Neste gang du ligger på sofaen og skuler bort på joggeskoene som står i gangen, tenk litt på dette:
For hvert minutt du trener, forlenger du livet ditt med syv minutter.
LES MER: (+) Slik kan du leve åtte år lenger - to økter i uka er nok
Hvis du kommer deg opp av sofaen og ut på en halvtimes løpetur, har du altså gitt deg selv tre og en halv time lenger under solen.
Så hva i all verden er det å lure på?
Hvorfor velger vi sofaen?
Faktum er at mange velger sofaen over joggetur. Hvilepuls over makspuls.
- De fleste nordmenn er relativt inaktive, slår hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle fast, og viser til statistikken:
Kun én av tre nordmenn oppfyller helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet - som ligger på minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller 75 minutter med høy intensitet.
Det betyr at kun én av tre nordmenn er moderat aktive i mer enn 22 minutter i gjennomsnitt hver dag. En stor undersøkelse fra 2008, som kartlegger europeernes aktivitetsnivå, viser at det kun er innbyggerne i Belgia som er mindre aktive enn oss.
Hjelle kom nylig ut med boka «Lev til du blir 100. 7 nøkler til et langt og godt liv», hvor han henviser til evolusjonshistorien når han skal forklare hvorfor mange nordmenn er inaktive.
Les også: (+) Tok 100 push-ups hver dag i ett år – dett er hva som skjedde
Det er i utgangspunktet litt merkelig at såpass mange av oss å velge sofaen over trening. Bevegelse er nemlig kodet inn i genene våre, og på mange måter kan vi si at vi mennesker er skapt for å være i aktivitet.
Ekspertene er enige: Dette er knepet som gjør at du når målene dine
Da menneskearten oppsto for rundt 200.000 år siden, var det kun de sterkeste som overlevde - «survival of the fittest», som Darwin forklarte det.
For å overleve, måtte du kunne samle mat, passe på familien din og beskytte deg mot farer. Altså var det en klar fordel å være rask, sterk og ha god utholdenhet.
I dag, derimot, trenger vi verken å jakte vår egen mat eller løpe fra fiender. Så selv om vi er bygd på samme måte, med de samme fysiske forutsetningene, er det få som utnytter kroppens potensiale. Og til tross for at vi lever i kropper som er skapt for å bevege seg, velger mange å sitte stille.
Årsaken?
Den late hjernen vår.
Også her kan vi henvise til evolusjonen: Forfedrene våre var nemlig fysisk aktive fordi de måtte. De var pent nødt til å løpe, jakte og beskytte seg selv mot fysiske farer, men sørget samtidig for å hvile når de kunne.
Det er smart å hvile når man har begrenset tilgang på mat, da forbrenner nemlig kroppen få kalorier. Det var altså fornuftig å spare kroppen for unødvendig aktivitet mellom jakt og krig, og akkurat denne tankegangen er hjernens default-modus.
Trenger du ikke å bevege deg for å overleve? Neivel, da bør du hvile deg.
Hjernelege slakter populær myte om trening
Slik får du hjernen med på laget
Hjernen tar imidlertid feil i dette tilfellet.
For selv om man ikke lenger trenger å løpe fra fysiske farer, så bør man løpe fra hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, depresjon, demens og en rekke kreftsykdommer.
Da bør du prøve å etablere en varig treningsrutine, og for å lykkes må du ha med den late hjernen din på laget.
- Motivasjon får deg ut døra, men det er først når det har blitt en vane de fleste av oss greier å fortsette med det. Vi mennesker er vanedyr, det vil si at alt vi klarer å omdanne til en vane i hjernen vår, bruker vi lite energi på. Da kan hjernen brukes til andre ting, sier Hjelle.
LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år
For å greie å opprettholde kontinuitet i treningen din, må du altså få hjernen til å omfavne treningen som en vane. Først når treningen blir noe «du bare gjør», har det blitt en vane - litt som å gå på jobb eller pusse tennene før du legger deg.
Hjernetrener Frank Wedde har i et tidligere intervju med Nettavisen forklart hvordan man etablerer nye rutiner, og det handler rett og slett om å ikke slite ut hjernen - for da leder du den inn i fristelse.
Hjernen din greier bare å ta et visst antall beslutninger i løpet av en dag før den blir sliten. Hvis det renner over, forsvinner viljestyrken.
LES MER: Slik trener du opp viljestyrken din
Bruker du mye energi på hver beslutning, blir hjernen raskere sliten. Ved enhver beslutning som skal tas, vil hjernen velge minste motstands vei - altså ta den beslutningen som er enklest og mest nærliggende for hjernen å velge.
- Hjernen forholder seg ikke til etikk, den skal bare overleve og vil alltid forsøke å spare mest mulig energi. Hvis den følger eksisterende mønstre, altså vanene våre, vil hjernen spare energi, forklarte Wedde.
Har du mange innøvde gode vaner, bruker hjernen lite energi på å ta gode valg. Har du derimot en rekke innøvde uvaner, må hjernen bruke mye mer energi på å velge bort uvanen for å kunne ta et bedre valg.
Trikset er å opprettholde rutinen over tid - helt til hjernen resignerer og skjønner at dette er bra for helsa di.
Og husk: Du må ikke løpe hvis du ikke liker det. Velg en aktivitet du liker, allier deg gjerne med en venn og start forsiktig.
- Dess tidligere på dagen du greier å gjennomføre økta, dess bedre. Mye tyder på at det er lettere å overvinne den late hjernen på begynnelsen av dagen, råder Hjelle.
Ja, det er enklere for noen
Noen av oss har bedre forutsetninger for å etablere en varig treningsrutine enn andre. Vi liker ulike ting, og mens noen er glade i teater og kunst, liker andre å spille fotball og gå på ski. Det er noen som er mer glad i å bli sliten, svett og andpusten, mens andre misliker følelsen av fysisk utmattelse.
- Noen er mer disponible for å like trening. Når vi blir fysisk sliten får hjernen en kjemisk belønning, hvor det blant annet skilles ut dopamin i hjernen vår.
LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør
Dopamin skilles ut, blant annet, i hjernens belønningssenter og gir oss et rush av glede. Det er en slags belønning som automatisk gir oss følelsen av å ha lyst på mer.
- Men belønningssenteret vårt har ulik følsomhet for dopamin, altså trenger vi ulik mengde stimulering for å gi samme følelse. Det ser vi for eksempel hos mennesker med ADHD, hvor vi tror at de har en nedsatt følsomhet for dopamin, og derfor trenger ekstra stimuli for å få samme gledesfølelse som de uten ADHD får av samme aktivitet, forklarer Hjelle.
Det er én påstand legen hører veldig ofte: – Jeg tror ikke noe på det
De som har lavere følsomhet for dopamin, trenger kanskje å kjenne på lett blodsmak i munnen for å oppleve samme stimuli som de med økt følsomhet får av en rask gåtur.
Heldigvis trenger man ikke trene seg til blodsmak for å få helsegevinst.
Det fine er nemlig at absolutt alle tjener på å bevege seg mer. De som er fullstendig inaktive, får aller mest effekt av å øke aktivitetsnivået, men også de som er godt trent forlenger livet ved å trene enda mer - og enda hardere.
- Selv om gevinsten øker i takt med treningsmengden, så flater kurven naturligvis ut på et tidspunkt, hvis ikke kunne vi jo trent oss til evig liv, avslutter Hjelle.