Kjære alminnelige leser. Våre tanker, i denne stund, bør først og fremst gå til skipssjefen som skal fylle ut skademelding. Alle som har fylt ut skademelding vet jo at det kan føles tungt. Selv har jeg mange ganger lett etter firkanten hvor jeg så meget gjerne vil sette et avgjørende kryss. Jeg har sett etter rubrikken: ”Påkjørt bakfra av et parkering forbudt skilt”. Skademeldinger er noe herk. De har aldri det du virkelig trenger når du trenger det. Tipper at de ikke en gang har en rute for ”Havarert Fregatt”. Nei, det har vi nok ikke, i verdens rikeste land. Alarm!

Så er det dette med forsikring. Jeg skjønner jo at det ikke er så veldig mange forsikringsselskaper som vil forsikre våre skip når det er krig. For da synker jo skipene hele tiden. Men i fredstid burde det jo la seg gjøre å forsikre noe som faktisk er verdt over fire milliarder kroner. Ikke for å være overdrevent kritisk eller noe, men jeg syns liksom at fire milliarder høres ut som en hel del penger. Det høres veldig dyrt ut å droppe forsikring. Jeg syns jo det.

Kjære alminnelige leser. Våre tanker, i denne stund, bør også gå til det man kanskje kan kalle landets forsvarsevne. Hvis man for eksempel er en fiende. Og denne fienden lurer på hvor vanskelig det er å sette oss ut av spill. Og denne fienden da sier: Vis meg det aller mest avanserte våpenet dere har på havet. Vis meg det aller ypperste, det beste dere har. Også skal fienden sitte der og lure på hvor mye som skal til. Hvor vanskelig det er. Å sette dette flotte våpenet ut av spill. Slikt kan man jo sitte å lure på.

Kjære alminnelige leser. Det vi pleier å gjøre i dette landet er være så raskt ute som vi bare klarer med å fordele skyld. Therese Johaug (åpenbart uskyldig), Mulla Krekar (fryktelig skyldig). Det første kommentarfeltet tenkte på etter KNM Helge Ingstads tragiske endelikt var nok å prøve å gi muslimene skylda. Slik kan det gå når man nekter å gi Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) en fast og utvidet post på statsbudsjettet. Det vil åpenbart også være nærliggende å gi NATO-Jens skylda eller i det minste slenge litt rutinemessig hat og mistanke om at Gro Harlem Brundtland, Haakon Lie og Einar Gerhardsen burde ha tenkt på at dette kunne komme til å skje. For ikke å snakke om hva Kristelig Folkeparti og ”Sorteringssamfunnet” driver med. Det vokser jo snart ikke opp en eneste motforestilling i Norge. Det gjør jo ikke det.

Kjære alminnelige leser. Det beste vi nå kan gjøre er å avlede oppmerksomheten. Jeg vil gjerne rette denne oppmerksomheten mot svenskenes alle største krigsskip «Wasa». Det brukte bare noen minutter av sin jomfrutur på å kullseile og gå rett til bunns utenfor Stockholm. Det skjedde riktig nok i 1628, men likevel. Jeg mener som alltid at det viktigste ikke er å vinne, men å slå svenskene. Ha en god helg.