Denne rapporten forsøker å spå fremtiden: Slik kan det påvirke hverdagen din

Du vet kanskje ikke at det finnes i livet ditt allerede, men AR kan endre virkeligheten din radikalt, og det spås å være helt vanlig innen 2038.

12.08.19 12:26

Du var kanskje blant dem som tegnet en flyvende bil på barneskolen da lærerinnen din ga deg oppgave om å tegne hvordan fremtiden ville se ut? Eller er du blant dem som lurer på hvordan vi kan bruke teknologi på nye måter?

Svaret på hva vi kan forvente kan ligge i rapporten «100 radikale innovasjonsgjennombrudd for fremtiden», som Europakommisjonen nylig publiserte.

Rangerer hva vi kan forvente oss innen 2038

Her har EU-kommisjonen gjennomgått 100 innovasjoner som du og jeg kanskje vil anse som helt vanlig i livet vårt om 10-20 år.

Kommisjonen har rangert innovasjonene etter hvor moden idéen er, hvor sannsynlig det vil være at at den vil være i vanlig bruk innen 2038 og hvor sterk EUs posisjon er på forskningsområdet sammenlignet med andre marked i verden.

Her er en gjennomgang av noen av de mest spennende ideene, enten kommisjonen har tro på de, eller ei.

Microchip i hjernen

At hjernen din skal kunne snakke direkte med en maskin høres vilt ut. Tanken på å operere en microchip inn i hjernen vil kanskje gjøre at noen vemmes, men at dette blir mer vanlig, er på ingen måte usannsynlig, skal vi tro Europakommisjonen.

I første omgang mener de at det vanligste formålet vil være for å oppdage sykdom, men at chipen i hjernen på sikt vil kommunisere med en datamaskin, som igjen sender signaler til hjernen og deretter tilbake til datamaskinen.

– Du kan tenke på det som et bredbånd til hjernen. Når vi snakker sammen i dag, går utvekslingen av informasjon veldig langsomt. Vi må vurdere hvilket språk vi kan bruke for at mottakeren skal forstå, og vi må formulere ordene ved å bevege musklene. Hvis vi hadde en chip i hjernene våre kunne vi overføre informasjonen direkte og mye raskere, sier Lars Kai Hansen, som er professor og seksjonsleder på DTU Compute, til danske Videnskab.dk.

Han forteller at dette ikke er så utrolig som det kan høres ut til. Det har nemlig blitt utført vellykkede forsøk med rotter, hvor tankebeskjeder er sendt flere tusen kilometer.

– Det foregår mange ting i hjernen som vi ikke forstår. Så vi må først lære å fortolke hjernens signaler og hvordan vi stimulerer den. Men det er veldig stort potensial i denne teknologien, sier Hansen til det danske vitenskapsmediet.

Klikk på bildet for å forstørre.

En tydelig begeistret kvinne tester LGs AR-briller på verdens største mobilmesse, MWC, i Barcelona i begynnelsen av 2019.

Snapchat-teknologi vil brukes mer nyttig

Hvis du har spilt Pokemon Go hvor det dukker opp en figur i stuen din, eller brukt søte ansiktsfilter på Snapchat eller Instagram, kjenner du allerede til de to bokstavene AR. De står for augumented reality - eller utvidet virkelighet, om du vil.

I dag oppleves AR gjennom en skjerm eller briller og er et filter oppå virkeligheten. I fremtiden vil AR i tillegg allmenngjøres gjennom linser eller implantat, ifølge kommisjonen.

De understreker at dette ikke er noe vi kan forvente oss i nærmeste fremtid, men at mange selskaper investerer i AR-teknologi. Apple er en av de store pådriverne. Kommisjonen regner med at bruken av AR vil være veldig vanlig i 2038, spørsmålet er altså hvor utviklet teknologien er.

Det betyr at AR etter hvert kan bli utrolig nyttig, ikke bare underholdende.

Klikk på bildet for å forstørre.

Reparer bilen din helt selv

Blant eksemplene som listet opp, er at AR gir deg muligheten til å sitte i et tomt møterom med andre møtedeltagerne tilstede i virtuelle versjoner. Dermed kan de sitte i rommet sammen med deg, selv om de er et annet sted på kloden, nærmest som med et hologram. Altså litt som i de fleste sci-fi-filmer vi noen gang har sett.

via GIPHY

Et annet eksempel som blir trukket frem er muligheten til å reparere din egen bil, ved å vise deg hvilke deler det er som må skiftes.

Hvis du har en typisk kontorjobb vil du slippe å være knyttet til en dataskjerm på jobb, for arbeidsflaten din kan være en tom hvit vegg.

Klikk på bildet for å forstørre.

AR kan gjøre det mulig å gjennomføre enkele reparasjoner av bilen selv. Dette bildet illustrerer ideen. Foto: Getty Images

Mange utfordringer gjenstår for flygende biler

Selv om kommisjonen i sin rapport ikke forkaster idéen om flyvende biler, så er de ikke veldig positive på kort sikt heller.

via GIPHY

De mener det gjenstår store utfordringer i hvordan dette blant annet skal håndteres og organiseres i luftrommet. Når, og om, man lykkes med å løse disse utfordringene, mener kommisjonen at det vil sørge for at vi kan bo steder med vanskelig adkomst, som fjell eller vann, og at det vil frigi etterlengtet plass i urbane områder.

Likevel vurderer de sannsynligheten som lav for at flyvende biler blir en del av hverdagen vår innen 2038.

3D-printing av mat

Når det gjelder mat som 3D-printes, er kommisjonen mer optimistiske.

Ifølge kommisjonen er fremtidsaspektene for 3D-printing av mat blant annet å kunne hjelpe folk som har vansker med å spise, eller at man kan printe ingredienser man ikke har ved hjelp av pulver. På denne måten slipper man en ekstra tur til butikken, og man printer et ferskt produkt i nøyaktig ønsket mengde.

Flere kokker og kulinariske restauranter leker seg med slik teknologi i dag.

Franske restaurant Mélisse i Santa Monica, California serverer en løksuppe over en 3D-printet krutong, som ser slik ut:

Broer som reparerer seg selv

Beslektet med 3D-printing er også muligheten for 4D-printing, hvis store hovedforskjell er at tingen eller objektet kan forvandles over tid eller selvmontere seg, når de utsettes for en endring av energi, som for eksempel varme eller vann.

Kommisjonen tegner et eksempel hvor en bro utsatt for skader som følge av uvær kan gjenoppbygge seg selv. Med trusler om økende fare for ekstremvær, vil nok en slik teknologi være kjærkommen.

Et annet eksempel kommisjonen trekker frem er at man kan benytte seg av 4D-printede medisiner, som først virker i kroppen vår når vi har behov for dem, for eksempel når kroppstemperaturen øker.

Kommisjonen mener dog at det er lite sannsynlig at dette vil være en etablert aktivitet i 2038.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.