Snøen ligger hvit og lett utenfor døra. Et julenek henger borte ved trærne og stjernene blinker klart på himmelen. Inne er det nyvasket, peisen spraker herlig og juletreet glitrer på stuegulvet.

Dette er en beskrivelse av drømmejula til mange nordmenn. Det koselige, enkle og tradisjonelle. Kanskje er det nettopp derfor Alf Prøysen er en så viktig del av den norske juletradisjonen.

- Han har klart å sette bilde på hvordan vi drømmer om at jula skal være. Drømmen om den ekte jula, sier Marie Beate Rise, daglig leder ved Prøysenhuset.

Vil hjem i jula

Sammen med kunstnerisk leder Hogne Moe har hun travle dager fram mot jul. Prøysenhuset byr på dramatiseringer av Prøysens kjente historier og andre julearrangementer (se faktaboks). Moe tror ikke det er tilfeldig at Prøysens julesanger fremdeles er så viktige for nordmenn.

- Mange nye julesanger handler om å komme hjem. De synger «Driving home for Christmas», «Home for Christmas», «I’ll be home for Christmas» ... I «Julekveldsvisa» er du allerede hjemme. Vi drar «krakken bortåt glaset» og er ferdige med forberedelsene. Det er enda bedre enn å drømme om å komme hjem, sier han.

- Det er lett å leve seg inn

Per Rønningen og Thali M. Liberman er henholdsvis regissør og skuespiller i forestillingen «Morosamt med jula» på Edderkoppen i Oslo og turnéforestillingen «Jul med Prøysen». De mener også at Prøysen er viktig i den norske juletradisjonen.

- Både tekstene og melodiene treffer så godt. Det er rett fram, ikke så mye krimskrams, sier Rønningen.

Liberman trekker fram måten tekstene er skrevet på:

- Han skrev veldig billedlig og levende, så det er lett å leve seg inn i stoffet. Man ser det for seg. Og så er det jo spennende med ei kjerring som plutselig blir så lita som ei teskje, smiler hun.

Ærlig og rett fram

Prøysen var dessuten ærlig i historiene sine.

- Det er en måte man ikke snakker med barna på i dag. Jeg tror de var mer rett fram og ærlige før. Og det tror jeg funker kjempebra for barn, sier Rønningen, og trekker fram «Snekker Andersen og Julenissen»:

- Snekker Andersen går ut i skjulet og kler seg ut som nissen. Prøysen forteller egentlig hva de voksne gjør - men jeg tror ikke barna reflekterer over at det faktisk er det han forteller. Og de møter jo nissen også, sier han.

Liberman tror at tradisjonen har mye å si for vårt forhold til Prøysen.

- Jula handler om tradisjoner og nostalgi, man har et bilde av hvordan det skal være. Og Prøysen har skapt et juleunivers som har alt det vi forbinder med jul, sier hun.

- En dialekt som gjør at man høres snille ut

Prøysens dialekt er også viktig for mange i jula. Nisser over hele landet snakker hedmarksdialekt, og vi synger både «nå sett vi øss og hvile» og «æille bikkjer skulle vara inne».

- Dialekten er folkelig - den er traust, men koselig. Og det er det drømmen om jula handler om; at alle skal være snille og gode, sier Marie Beate Rise.

Hogne Moe er enig:

- Det er en dialekt som gjør at man høres snille ut, sier han.

Per Rønningen tror at hedmarksdialekten høres «ekte norsk» ut.

- Den norske nissen er ikke en amerikanisert nisse. Det er det vi voksne er oppvokst med - nissen var ikke en amerikanisert figur, men far som hadde på seg en dårlig lue og ullgenser ... Jeg tror folk liker det, sier han.

Kjente bestillingsverk

Hogne Moe forteller at to av Prøysens mest kjente julesanger var bestillingsverk.

- Da han slo gjennom i 1946 fikk han raskt kontakt med Lauritz Johnson, og de lagde Barnetimen. Lauritz bestilte en julesang om mus, og da skrev Prøysen «Musevisa». Den ble en kjempehit. I 1951 fikk han en bestilling fra «Magasinet for alle» om å lage en julesang som fortalte Juleevangeliet på en folkelig måte, og det ble «Julekveldsvisa», sier han.