1. mai er for de fleste av oss en ganske så deilig ekstra fridag, som også ofte gir muligheten for en langhelg. For mange er det også viktig at man ikke skal drive med bråkete arbeid i hagen, og holde denne dagen så «hellig» som mulig.
De fleste av oss vet jo at det har noe arbeiderbevegelsen å gjøre, men hvorfor denne dagen?
Finn Erhard Johannessen, professor på Institutt for arkeologi på Universitetet i Oslo skriver på Norgeshistorie.no at 1. mai ble feiret for første gang i Norge i 1890. Det ble imidlertid ikke en offisiell fridag før etter krigen, i 1947.
Les også: 1. mai er ikke helligdag, og naboene kan derfor klippe så mye gress de vil
Åttetimersdagen
Den industrielle revolusjon i Europa førte med seg mange nye, strengt kontrollerte og ensformige produksjonsformer med svært lang arbeidstid. De aller fleste fabrikkeiere drev også en hensynsløs utnytting av arbeiderne i fabrikker med farlige og utfordrende arbeidsforhold i fabrikkene.
15 timers arbeidsdag var ikke uvanlig de fleste steder. Protestene fra nasjonale og internasjonale arbeiderorganisasjoner økte og økte.
Kravet om åttetimersdag ble derfor en meget viktig symbolsak.
«8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile»
Dette ble kalt tredelingen og stod på det første norske 1. mai-merket i 1892. I 1887 kjempet det nystiftede Arbeiderpartiet for denne rettigheten. Høyre og deler av Venstre strittet mot.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble opprettet i 1919 og hadde som en av hovedoppgavene å få i stand felles regler for denne åttetimersdagen i de fleste industriland i Europa og Amerika..
Og kampen ble vunnet allerede dette året og ble gjennomført dels ved lov, dels ved tariffavtaler. I Norge vedtok Stortinget vedtok det i juni dette året.
Les også: 1. mai går aldri ut på dato
Haymarket-massakren
Interessant nok kommer datoen 1. mai fra USA. Amerikanerne er vel ikke akkurat kjent for en sterkt fagbevegelse og ikke er det offisiell fridag der heller lenger.
Bakgrunnen for at det ble på akkurat denne datoen er i følge SNL en demonstrasjon i 1886 som startet 1. mai i Chicago. 200 000 arbeidere streiket for innføring av åttetimers arbeidsdag. Den varte i flere dager og medførte flere trefninger mellom demonstranter og politi.
Grunnen til at den ble kalt en massakre, er fordi en bombe eksploderte og drepte syv politimenn da de skulle oppløse en fredelig demonstrasjon. Dette resulterte i at politiet skjøt mot demonstrantene og drepte flere.
For i minnes denne tragedien vedtok den annen internasjonale i Paris 1889 å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag.
Fra 1890 samlet arbeidere derfor arbeidere seg over hele Europa og Nord-Amerika på denne dagen til en markering for felles krav om arbeidsvilkår.
Men til tross for den amerikanske opprinnelsen har dagen fått mindre betydning i USA. Mye av grunnen er at den ble betraktet av flere som «uamerikansk» under den kalde krigen. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble nemlig 1. mai Sovjetunionens store festdag ved siden av revolusjonsdagen (7. november).
Quisling innførte 1. mai som fridag
1. mai ble innført som lovfestet fridag av Vidkun Quislings regjering i april 1942, da som «arbeidets dag» etter tysk forbilde. Tre år senere ble fridagen fjernet. I 1947 ble 1. mai igjen offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.
Siden 1970-årene har ofte venstresosialistiske partier og radikale fraksjoner hatt sine egne opplegg, noe som på mange måter har definert dagen for mange.