- Mye tyder på at tarmfloraen spiller en viktig rolle for vår helse og velvære, og kan være mye viktigere enn vi tidligere har vært klar over, sier lege Kjetil Kjeldstad Garborg til forskning.no.
Kjelstad Garborg jobber på transplantasjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus og forsker til daglig på tarmflorabehandling.
Blir deprimerte
De siste årene har forskere sett på hvordan tarmen og hjernen kommuniserer med hverandre. Noen av disse funnene kommer fram i boken The Psychobiotic Revolution, skrevet av forfatterne Scott C. Anderson, John F. Cryan og Ted Dinan.
Ifølge forskerne kan du oppleve både stress og depresjon om det er ubalanse i bakteriene i tarmen din. De har for eksempel sett at hvis tarmbakterier fra deprimerte mennesker overføres til rotter, blir også depresjonen overført.
- Det er få organer som er koblet med så mange nerver til hjernen som tarmen. Signalene fra hjernen gir derfor helt reelle forandringer i tarmen, skriver helsenorge.no i en artikkel om irritabel tarmsyndrom.
LES OGSÅ: - Nært forhold mellom besteforeldre og barnebarn har enorm helsemessig effekt
Kan vi spise oss lykkeligere?
Kjeldstad Garborg synes funnene til de internasjonale forskerne er spennende, men understreker at når det kommer til hvorvidt vi mennesker påvirkes av tarmfloraen, er det meste fremdeles bare teorier. Men han mener at påvirkning av floraen i tarmen kan påvirke fremtidens persontilpassede medisin.
Ifølge boken The Psychobiotic Revolution kan maten vi spiser påvirke hjernen. For eksempel vil fiberrik mat kunne gi deg bedre humør, da bifidobakterier øker produksjonen av nevrotransmitter, som igjen har en beroligende effekt.
Den norske forskeren, Kjeldstad Garborg, tror ikke det er usunt å følge forskernes anbefaling for å bedre tarm- og hjernehelsen. Han påpeker imidlertid at rådene ikke nødvendigvis fungerer for alle.
LES OGSÅ: Færre psykiske problemer blant ungdom som driver med idrett
Bør se på kroppen som en helhet
Forsker og vitenskapelig leder Adam Bencard ved Københavns Universitet, tror det er viktig at vi ser på kroppen i sin helhet. Han mener plager og sykdommer ikke kan forklares utelukkende med for eksempel problemer i magen eller hjernen.
Bencard peker på sykdommer som depresjon, Alzheimers sykdom, ADHD, schizofreni, angst, stress og diabetes.
– Det er masse ny forskning på forholdet mellom hjernen og tarmen som tyder på at vi kanskje bør forholde oss annerledes til kroppen. Vi bør se den som et komplekst system med mange undersystemer som påvirker hverandre, forklarer han til forskning.no i 2017.
