Mandag fylte Marie Antonette Andersen 110 år, og er nå Norges eldste levende person.

Hun ble født i 1909 på Tomma i Nesna kommune, yngst av syv søsken. Til NRK har hun fortalt at hun tidlig ble vant til hardt arbeid, noe hun tror har bidratt til at hun har blitt så gammel.

– Jeg har alltid arbeidet hardt. Alltid vært interessert i noe og alltid hatt masse å gjøre. Den flotte familien min har holdt meg oppe, forteller 110-åringen.

Kvinner dominerer topplisten

NRK har lagd en oversikt over de 16 menneskene som har levd lengst i Norge (se oversikt nederst i saken).

Lista preges nærmest utelukkende av kvinnenavn, så her er Andersen i godt, feminint selskap.

Totalt er det kun to menn på lista, mens det er fjorten kvinner.

Det er kanskje ikke så overraskende. At kvinner lever lenger enn menn, er velkjent. SSB-tall viser at gjennomsnittsalderen for død i Norge, var på 82,2 år for kvinner og 76,5 år for menn i 2017.

Men hvorfor er det slik?

- Det er vel ingen som vet helt sikkert hvorfor det er slik, men vi har jo en del teorier, sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, til Nettavisen, og legger til følgende opplysning:

- Kvinner lever faktisk lenger enn menn til tross for at de er sykere.

- Sier du det? Så da er vel årsaken at kvinner rett og slett er mye tøffere?

- Tja, det vet jeg ikke, ler Tangen, og fortsetter:

- Årsaken er vel at de det gjerne er muskel- og skjelettsykdommer som rammer kvinner, og de dør man ikke nødvendigvis av. Sykdommene som rammer menn, derimot, har høyere dødelighet.

Kvinnesykdommer ikke like farlige

Tangen har et poeng. Kvinner har jevnt over dårligere helse enn menn; de får oftere uføretrygd, er oftere sykemeldt og ligger oftere på sykehus.

I Levekårsundersøkelsen fra 2002, oppga 72 prosent av kvinner mellom 45 til 66 år at de sliter med varig sykdom. Kun 60 prosent av mennene oppga det samme.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

Men de typiske «kvinnesykdommene», som benskjørhet, migrene og MS, tar ikke nødvendigvis liv. Menn har derimot hatt større risiko for blant annet hjerteinfarkt og lungekreft, selv om kjønnsforskjellene har blitt jevnet ut de siste årene.

Flere av de dødelige sykdommene som i større grad har rammet menn enn kvinner, skyldes i stor grad røyking.

- Røyking har vært en av hovedårsakene til at menn ikke lever like lenge som kvinner. Menn begynte å røyke før kvinner og døde i større grad av røykerelaterte sykdom, som hjertesykdom og lungekreft, sier Tangen.

Røykemønsteret har endret seg

Hjerte- og karsykdom er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge, og kvinner og menn rammes omtrent like ofte. Forskjellene er imidlertid at kvinner rammes senere enn menn - faktisk hele ti år senere i gjennomsnitt.

Litt av årsaken er at kvinners østrogen reduserer mengden farlig kolestrol, altså er hjertet litt beskyttet mot hjerte- og karsykdom.

- Forskning viser at menn tåler mettet fett dårligere enn kvinner, bekrefter Tangen.

Ser vi på tallene for forventet levealder, ser fremtiden lysere ut for menn.

Forskjellen i levealder på menn og kvinner, vil nemlig jevnes ut mer og mer med årene. For guttebarn som fødes i i 2018, er forventet levealder 81 år, mens den for jentebarn er 84,5 år.

LES OGSÅ: Derfor lever menn lenger enn tidligere

Forskjellen på menn og kvinners levealder er halvert i Norge på 30 år, og hvis trendene fortsetter i samme spor, tror statistikerne at det er menn som kommer til å øke levealder mest - til tross for at forskerne ikke mener det er realistisk at menn kommer til å bli eldre enn kvinner.

En av årsakene til at menn lever lenger i dag, er at stadig færre røyker.

- Historisk sett har hjerte- og karsykdom, samt enkelte krefttyper, rammet menn i større grad enn kvinner. Dette har vært forårsaket av røykemønsteret, som har betydd noe kortere levealder for menn, sier professor Steinar Krokstad, leder for Helseundersøkelsen i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Kromosomer og biologi

Når det er sagt, så levde kvinner lenger enn menn lenge før tobakkrøyk kom på markedet.

Men det finnes to andre mulige årsaker til at kvinner regjerer på «lengst levd»-lista:

Kromosomer og biologi.

Kvinner har nemlig to X-kromosomer, mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom. Det påvirker levealder, tror mange forskere, helt enkelt forklart fordi kvinner har et X-kromosom i «backup» hvis noe skulle være galt med det første.

Mange sykdommer skjer nemlig på grunn av mutasjoner på X-kromosomet. I tillegg er mange av immunforsvar-genene våre tilknyttet X-kromosomet, noe som resulterer i at kvinner sjeldnere får infeksjonssykdommer. Menn, som kun har ett X-kromosom, har oftere feil i nerve- og immunsystemet.

En annen forklaring er at menneskeheten, helt fra begynnelsen av, hadde behov for at kvinner levde lenger enn menn.

Også i dyreriket, finner vi eksempler på arter hvor hunnen lever lenger enn hannen.

Kvinner trengs for å bære frem, føde og oppdra barn, mens en mann i teorien gjør sin viktigste jobb, sånn rent reproduktivt sett, cirka ni måneder før fødsel.

I tillegg var mennenes jobb tradisjonelt sett å skaffe mat, en langt farligere jobb enn å være hjemme med barna. Mange menn døde altså mens de var ute på jakt, mens kvinnene satt hjemme.

Flere menn dør i ulykker

Også i dag ser vi at menn i langt større grad enn kvinner dør i ulykker. Det skal sies at ulykkene sjelden skjer i forbindelse med jakt eller krig, og oftere i forbindelse med bilkjøring, fall og rus.

Likevel er status som følger:

Menn dør langt oftere enn kvinner i trafikken, drukning og forgiftninger. For overdosedødsfall er 4 av 5 døde menn. Også når det gjelder skader, er menn hardere rammet enn kvinner.

- I aldersgruppen 15 til 25 år er dødsrisikoen i forbindelse med ulykker tre ganger større for gutter enn for jenter, sier Tangen.

Tangen får støtte fra HUNT-leder Steinar Krokstad:

- Menn rammes i større grad av dramatiske og plutselige dødsfall. Det er flere menn som begår selvmord, dør i trafikken, i arbeidsulykker eller rusrelaterte ulykker, sier Krokstad til Nettavisen.