- I går fikk jeg en melding av lillesøsteren min. Det handlet om en gutt hun dater. «Ååå, han er som en vestlandsk versjon av pappa!» sto det, etterfulgt av fire hjerter. «Ååå, heldig!» svarte jeg. Mitt spørsmål til deg blir derfor følgende: Er dette normalt?
Psykolog Andreas Løes Narum i www.parweb.no ler litt.
- Ja, det er normalt. Jeg håper det betyr at faren deres er en bra mann? For hvis han ikke er det, så er det jo ikke så positivt at søsteren din leter etter en annen versjon av ham. Men normalt er det uansett.
Vil gjenskape relasjonen
Det er nok som regel ubevisst, men mange kvinner leter altså etter en kjæreste som ligner litt på pappa. Akkurat som mange menn leter etter en partner som ligner på mamma.
Én ting er utseendet. Tidligere forskning, blant annet en studie fra 2017, viser at kvinner gjerne velger en partner med samme øyefarge som far, samtidig som menn velger kjæreste med samme øyefarge som mor.
LES OGSÅ: Adferdsbiolog: - Det er ikke lurt å velge en partner som er mye penere enn deg
Mer interessant er det kanskje at man velger en partner med lik personlighet som forelderen av det motsatte kjønn - og samtidig forsøker å gjenskape noe av den samme relasjonen.
Kjærligheten er en historie
For å forklare årsaken, tar Løes Narum utganspunkt teorien «Love is a story» av psykologen Robert Sternberg. Teorien går ut på at vi begynner å forme våre egne ideer om kjærlighet ikke lenge etter vi blir født, basert på arv og miljø: personlighet, tidlige opplevelser og observasjoner av våre foreldres forhold.
- Teorien baserer seg på at barndommen ligger som en slags norm for oss alle. Foreldre lærer barna sine å gå, løpe og snakke, men de lærer dem også hvordan man viser omsorg, blir sint, snakker om følelser og hvordan man reparerer etter å ha blitt sint. Eventuelt hvordan man ikke reparerer eller ikke snakker om følelser, sier psykologen, og fortsetter:
- Det du opplever hver dag mens du vokser opp, blir din normalitet. Får du juling hver dag, er det din normalitet. Får du kos hver dag, blir det din normalitet. Får du lov til å vise følelser og tydeliggjøre dine egne behov, er det din normalitet. Får du beskjed om å ikke vise følelser, blir det din normalitet.
LES OGSÅ: Skal matche nye par til «Gift ved første blikk» - her er biologens tester
Frem til dette punktet er de fleste psykologer helt enige med Sternberg. Det er vanskelig å krangle på, mener Løes Narum.
- Men så blir Sternberg spekulativ. Han sier nemlig at den normaliteten du har med deg fra barndommen blir liggende som en mal inni deg, en norm som du forsøker å gjenskape som voksen. Altså: Hvis du aldri fikk kos, omsorg eller trygghet av faren din, vil du i voksen alder, uten at du er klar over det selv, forsøke å gjenskape den samme utryggheten i et kjærlighetsforhold.
«Daddy issues»
For det er nemlig ikke slik at det bare er de gode foreldre/barn-relasjonene som blir forsøkt gjenskapt i voksen alder.
- Dette ser vi tydelig i tilfeller hvor kvinner stadig finner partnere som mishandler dem. De kommer nesten alltid fra en barndom hvor de selv og mor har blitt slått, eller hvor bare mor har blitt slått. Det er uansett vold, og det er det de er vant til. Så kjører de «copy-paste» som voksen - og finner den samme typen mann igjen og igjen.
Det samme gjelder for det mye omtalte «father complex», eller «daddy issues», som mange også kaller det.
- De som aldri var trygge på at far var der for dem og passet på, bærer med seg et savn som de forsøker å få dekket. Du er på jakt etter den trygge omsorgen du savnet som barn, men ender i stedet opp med å velge en mann som gir deg den samme utrygge følelsen fordi du uten å vite det, prøver å gjenskape din barndoms normalitet.
Du skriver manus
I terapirommet har Løes Narum hatt flere pasienter med en lang historie av partnere som har behandlet dem dårlig.
- Enkelte blir ikke forelsket før nervesystemet blir satt ordentlig i gang. De får rett og slett et kick av usikkerhet fordi det er det de er vant til fra oppvekst og tidligere relasjoner, og synes det er vanskelig å utvikle brusende forelskelsesfølelser overfor en som er forutsigbar og trygg.
- Er det slik at alle som velger partnere som behandler dem dårlig har hatt utrygge og dårlige forhold med mor eller far?
- Hvis de over lang tid har valgt partnere som behandler dem dårlig, ligger det gjerne noe fra barndommen der. I terapirommet stiller jeg spørsmål for å komme til bunns i relasjonene til foreldrene. Hva måtte de gjøre for å få omsorgspersonenes oppmerksomhet? Var foreldrene forutsigbare overfor barna, eller fikk de kos én dag og kjeft den neste? Slike ting kan være vanskelig og vondt å fortelle om, men som psykolog er det min jobb å gjøre dem bevisst på slike ting for at de skal kunne velge vekk det som oppleves vondt.
Så snart man har blitt bevisst hvorfor man velger de partnerne man velger, er det også lettere å endre mønsteret, forklarer Løes Narum.
- Hvis vi, som psykolog Sternberg, skal se på kjærligheten som en historie, så må du spørre deg selv: Hvem er det som har manus og regi i denne historien? Jo, det er du selv. Så du kan skrive den om og kjøre full regi på egen hånd - det er opp til deg.
