Gå til sidens hovedinnhold

– Det er ikke helg hver dag selv om du jobber hjemmefra

Eksperter bekymret for folkehelsa i koronakrisen:

Tør du gjette hvor mye du legger på deg i løpet av en måned hvis du spiser ei lita skål smågodt hver dag fordi «det må være lov å kose seg under koronakrisen»?

Regjeringens tiltak for å begrense spredningen av covid-19 satte i utgangspunktet noen fine rammer for folkehelsa:

Det er lov å gå tur, sykle, løpe og være i skogen. Det er ikke lov til å drikke alkohol på byen, spise på restaurant eller reise på late ferieturer. I tillegg jobber mange hjemmefra, og kan planlegge bedre når det kommer til mat og trening.

LES OGSÅ: Forskere har kalkulert hvor mye lenger du kan leve hvis du har en sunn livsstil

Ekspertene frykter imidlertid at de færreste opplever bedring i egen helse som følge av korona-tiltakene.

Hverdagsaktiviteten er begrenset, og mange blir sittende mye i sofaen. Data fra Fitbit-klokker over hele verden viser at folk flest beveger seg mindre under covid-19-epidemien enn på samme tid i fjor.

I tillegg gir nok mange etter for «det må være lov å kose seg»-mentaliteten, som vi vanligvis forbinder med juleferien. Men hvis vi fortsetter å behandle koronakrisen som en lang juleferie, da vil mange oppleve negative konsekvenser, tror fedmeekspert Jøran Hjelmesæth.

Han er overlege og professor ved Universitetet i Oslo.

– Det er grunn til bekymring hvis dette varer lenge. Isolasjon er ikke bra for noen, og når vi ikke får ha kontakt med folk på vanlig måte, øker risikoen for tyngre og lettere depresjoner, samt uro og andre psykiske plager. Da blir det lettere å ty til trøstespising, sier Hjelmesæth.

Hjelmesæth leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og Nasjonalt råd for ernæring. Spesielt bekymret er Hjelmesæth for de som er arvelig disponert for fedme, og de som allerede har en tendens til å døyve vonde følelser med mat.

– Men det er nok mange som synes det er mer fristende å kose seg med god mat og drikke nå enn under normale omstendigheter. Hvis man da ikke kompenserer for det ved å øke aktivitetsnivået, vil man legge på seg, akkurat som mange gjør i løpet av juleferien. Forskning viser at man drar med seg de kiloene videre, og det forklarer hvorfor mange øker i vekt gjennom livet.

Les også

Fedmeekspert med overraskende råd til to millioner overvektige nordmenn: - Ikke slank dere

– Koronakrisen kan øke fedmeproblemet

Flere har reagert på artikler i mediene om tips til hvordan du holder formen under koronakrisen.

Frida Amdahl og Sarah Safavifard i Sosialistisk Ungdom, oppfordret i en Aftenposten-kronikk til at vi slutter å snakke om «karantenekilo» og «koronakroppen» og heller fokusere på dugnaden som skal få oss gjennom koronakrisen.

Hjelmesæth er helt enig i at det er unødvendig å fokusere på kropp og utseende, men synes samtidig vi må være bevisst de negative konsekvensene som kan komme som følge av en langvarig koronakrise.

– Koronakrisen kan øke fedmeproblemet nasjonalt og internasjonalt, både på grunn av trøstespising og lavere aktivitetsnivå. Det kan igjen resultere i en forverring av folkehelsa.

Det er alvorlig fordi overvekt og fedme er ansett som en av de alvorligste truslene mot folkehelsa. I mange år har pilene utelukkende pekt i én retning, nemlig oppover, og koronakrisen vil neppe bidra til å snu utviklingen - snarere tvert imot.

LES OGSÅ: Ny rapport viser tredobling i fedme. Norske eksperter er helt enige om løsningen

For selv om koronakrisen utgjør en begrenset periode i alles liv, kan konsekvensene prege resten av livet vårt. Det er det flere årsaker til:

  • Hovedårsaken til at stadig flere sliter med fedme og overvekt, er ikke manglende viljestyrke eller for lite trening, men at de som er arvelig disponert for å utvikle fedme, nå i større grad har tilgang på kaloririk mat og drikke. Mens man før hadde begrenset tilgang på mat, lever mange nå i overflod. I tillegg legger samfunnet til rette for økningen ved å tilby kaloririk mat og drikke til en billig penge.
  • Svært mange legger på seg gjennom livet, altså veier de mer ved fylte 50 enn fylte 25 år. Ofte har dette skjedd gradvis, kanskje har man bare hatt en kilos vektøkning per år. Forskning viser at disse kiloene ofte kommer krypende ved høytider og ferier, som jul/nyttår, påske og sommerferie.
  • Det er lettere, og mer behagelig, å legge på seg enn å gå ned i vekt. Studier viser at mange sliter med å ta av seg feriekiloene, og i stedet godtar at vekttallet sakte, men sikkert kryper oppover.
  • De som til slutt bestemmer seg for å ta tak og gå ned i vekt, vil ofte lykkes. Men fordi kroppen ønsker å opprettholde den høyeste vekta den har hatt, går den raskt i spareblussmodus og setter i gang en rekke mekansimer for å øke vekta igjen. En person som har slanket seg må derfor innta 300-500 færre kalorier per dag enn en person som ikke har slanket seg, selv om de veier det samme. Dette må vedkommende gjøre resten av livet, hvis ikke styrer kroppen vekta oppover igjen - kilo for kilo.
  • Forskning viser at svært få av de med fedme har greid å holde vekta etter en vektreduksjon. Blant de som oppsøker profesjonell hjelp for å gå ned i vekt, er det kun én av seks som lykkes i å holde vekta. Blant de som greier å gå ned i vekt, er rundt 30-35 prosent av vektreduksjonen tilbake etter ett år.

Så mange kalorier er det i smågodtskåla

Det er naturligvis ikke slik at man legger på seg av å spise mye sjokolade én dag. Heller ikke to dager på rad.

Men spiser du godteri hver dag kan det fort merkes på vekta - selv om det ikke er over en veldig lang periode.

Les også

Fedmeekspert advarer mot å starte julefeiringen for tidlig: – Mange legger på seg rundt en kilo i desember – hvert år

Hjelmesæth illustrerer poenget med et eksempel:

100 gram smågodt, som er et sted mellom 15 og 20 biter, inneholder mellom 400 og 500 kcal.

Les også: (+) Her er den mest effektive måten å gå ned i vekt på - med minimal innsats

For å regne ut hvor mange kalorier det blir, må Hjelmesæth frem med «kalorikalkulatoren», som han kaller den.

– Hvis vi sier at skåla inneholder 480 kalorier, gir det en vektøkning på cirka 10 kilo på ett år. Med mindre du kompenserer for kaloriinntaket med fysisk aktivitet.

– Og hvor mye fysisk aktivitet kreves for å forbrenne bort ei slik skål smågodt?

– Da må du gå cirka én og en halv time i raskt tempo, eller løpe raskt i minst en halvtimes tid.

Hjelmesæth reagerte tidligere i påsken på salg av smågodt i store pakninger, da det fører til at mange spiser mer enn det de egentlig har lyst på.

Da smågodt ble solgt i kilospakker på Europris, advarte Hjelmesæth:

– Spiser du 1,5 kilo smågodt må du jogge eller løpe fort i ti timer for å forbrenne kalorioverskuddet. Skal du gå må du doble antall timer.

Viktig å bli svett og andpusten

Hjelmesæths bekymring er begrunnet. Ifølge NRK rapporterer dagligvarebutikkene om like høyt godterisalg på en korona-hverdag, som de vanligvis ser på lørdager.

Samtidig viser altså Fitbit-statistikken at vi er mindre aktive.

– Nordmenn gikk 14 prosent færre skritt hver dag mellom 16. og 22. mars i år sammenlignet med samme uke i fjor, sier Anders Revdal, idrettsfysiolog og kommunikasjonsrådgiver i Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.

Når man sitter mye stille i løpet av dagen, er det ekstra viktig å være fysisk aktiv. Det kan nemlig kompensere for stillesittingen - så lenge du sørger for å få opp pulsen ordentlig.

– De som trener slik at de blir ordentlig svett og andpusten to-tre ganger hver uke, kan sitte mye stille resten av uka uten at det har så store konsekvenser for helsa, sier Revdal.

Fysisk aktivitet har svært mange gode helseeffekter for de som er overvektige også.

– Å være fysisk aktiv over tid ser ut til å kunne motvirke negative helsekonsekvenser av å gå opp i vekt, sier Revdal

En studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fra 2019, viser at personer som øker kroppsvekta med fem prosent eller mer i løpet av en tiårsperiode ikke har større risiko for å dø tidligere enn forventet enn aktive personer som ikke går opp i vekt.

– For fysisk inaktive som gikk opp i vekt, var derimot risikoen for tidlig død økt med over 50 prosent, sier Revdal.

Les også

«Coregasm»: En av ti damer får orgasme på trening

– Bruk PAI

Revdal og hans kolleger ved NTNU, anbefaler nordmenn å ta i bruk verktøyet PAI. PAI-algoritmen er utviklet av forskere på NTNU, og implementeres nå i stadig flere smartklokker.

Kort fortalt fungerer det slik:

PAI forteller deg om du har gjort nok aktivitet de siste sju dagene til å beholde god helse og redusere faren for livsstilssykdommer.

PAI bryr seg ikke om aktiviteten er hverdagslige gjøremål som å gå til butikken eller rake løv, eller om det er planlagte løpeturer med joggesko og stoppeklokke, men tar utelukkende hensyn til pulsen din.

– Jo mer intensivt du trener, jo raskere når du 100. Hvis det er slik at lavere hverdagsaktivitet under epidemien fører til at man ikke lenger holder aktivitetsnivået over 100 PAI, kan det med andre ord være lurt å legge inn ei ekstra økt med planlagt fysisk aktivitet i tillegg til den treningen man gjør til vanlig, sier Revdal.

LES MER: (+) Slik kan du leve åtte år lenger - to økter i uka er nok

God kondisjon beskytter mot en rekke alvorlige sykdommer, som hjerteinfarkt og demens. Men skal du oppnå helseeffekt, må du altså opp i puls.

Det er nemlig god kondisjon som reduserer risikoen for hjerteinfarkt, altså summen av hvordan hjertet, lunger og blodårene fungerer - ikke antall skritt eller antall minutter du er i aktivitet i løpet av en dag.

LES OGSÅ: Dette avgjør hvor god fysisk form du er i

Altså: Hvis du sørger for å få opp pulsen og bli svett slik at hjertet ditt får trening, kan du komme ut av koronakrisen med god helse - til tross for mye stillesitting.

– Jeg tror det er en fordel å prøve å se på denne perioden som en slags «ny normaltilstand» så lenge den varer, og at vi forsøker å ta de samme sunne aktivitets- og kostholdsvalgene som vi vanligvis gjør. Det er ikke helg hver dag selv om mange av oss må jobbe hjemmefra, sier Revdal.

Til de som ikke helt vet hvordan de skal komme i gang, anbefaler han å sjekke ut NTNUs forskningsbaserte treningsprogram.

– Disse kan man gjennomføre helt uten utstyr eller tidligere treningserfaring. Vi må regne med å leve med restriksjoner en god stund, og det kan være tungt å komme i gang igjen med trening hvis man kutter det helt ut over en lengre periode, avslutter Revdal.

Reklame

Mobilselskap kutter prisene - sjekk hvor mye du sparer i året

Kommentarer til denne saken