Det er januar og høysesong for en rekke mindre trivelige ting: Fulle treningssenter, tom bankkonto, mørketid og, ikke minst: Samlivsbrudd.

I Storbritannia har det gått så langt at britiske advokater kaller den første mandagen etter juleferien «Divorce Day», og i år faller den på 6. januar.

LES OGSÅ: Slik takler du et konfliktfylt samlivsbrudd

I Norge har samlivsterapeuter lenge omtalt januar som «høysesong» for samlivsbrudd. At mange går fra hverandre etter nyttår kommer også frem i Google-statistikken, hvor vi ser at det er klart flere som søker etter «samlivsbrudd» i januar.

Vi vet allerede mye om de vanligste årsakene til skilsmisse, og samlivsterapeutene sier det samme om og om igjen:

Hvis folk hadde søkt hjelp i tide, kunne mange forhold vært reddet.

Men når bør man søke hjelp? Når går man fra å kunne definere noe som «en dårlig periode» til å virkelig bevege seg inn i en farlig fase?

Les også

Ble forlatt til fordel for en annen kvinne: - «Vi» ble ikke enige om å skilles

Filmet par i femten minutter

I 1976, begynte psykologene John Gottman og Robert Levenson på et langvarig forskningprosjekt som la grunnlaget for mye av dagens kunnskap om hvorfor noen forhold varer - mens andre går i stykker.

Gottman og Levenson inviterte ektepar inn til samtale. Parene ble filmet mens de snakket sammen, først om et problem de hadde og deretter om hva de hadde gjort den dagen.

Parene ble filmet i rundt femten minutter, og mens de pratet, ble pulsen deres målt.

LES OGSÅ: Slik gjør du tiden etter bruddet best for barna

Psykologene analyserte deretter videoene i detalj - sekund for sekund. De studerte ansiktsuttrykk og blikk, men kanskje viktigst av alt: Samspillet mellom paret.

Lo de mye sammen? Snakket de i munnen på hverandre? Avbrøt de hverandre? Tok de på hverandre? Så de på hverandre mens de snakket?

Gottman og Levenson fulgte opp parene i 20 år, og det viste seg at halvparten av de som ble skilt, gikk fra hverandre innen syv år.

Mer interessant var dette: Hos disse parene, som gikk fra hverandre relativt tidlig i ekteskapet, hadde psykologene forutsett skilsmissen med over 90 prosent riktighet.

Fire faresignal

Etter å ha analysert store mengder videomateriale, kom Gottman og Levenson nemlig frem til at det finnes fire faresignal som varsler skilsmisse:

1. Kritikk

Hvis samspillet og samtalen mellom paret, preges av kritikk, er det et faresignal.

Merk at det er forskjell på å klage og kritisere. Man kan eksempelvis klage over at kjæresten din ikke rydder opp på kjøkkenet, uten å gå over i kritikk.

«Det irriterer meg at du ikke rydder opp på kjøkkenet›, er noe helt annet enn «du er så irriterende som aldri rydder opp etter deg, og det er så typisk deg å ikke bry deg om hva jeg føler».

2. Forsvar

Hvis man alltid går i forsvar når den andre klager eller tar opp et problem, er det et dårlig tegn.

Eller enda verre: Hvis man går i forsvar - og deretter i motangrep.

Les også

Samlivsterapeut ser samme mønster hos mange par:- Når de er ferdig med å fortelle, gir jeg dem ett valg

3. Forakt

Dette er den alvorligste av risikofaktoren, og den mest destruktive måten å kommunisere med kjæresten sin på.

Hvis man er nedlatende overfor kjæresten sin, enten ved å bruke stygge navn, sarkasme, hån eller nedsettende språk, er det på mange måter det samme som å si at «jeg er bedre enn deg og jeg respekterer deg ikke».

4. «Stonewalling» (unnvikelse/å isolere seg)

Gottman kaller det «stonewalling», og sier at mange går inn i det moduset når de møtes med forakt.

Kort forklart går det ut på å isolere seg eller stenge seg inne. I stedet for å respondere, blir man helt stille og lar være å respondere.

Det kan kanskje virke som om man ikke bryr seg, men Gottmans forskning viser noe helt annet. De menneskene som reagerte slik, hadde nemlig skyhøy puls, og viste alle tegn til«fight or flight»-modus - som kroppen går inn i når man er i fare.

De følte seg angrepet og redde, men i stedet for å kommunisere det, ble de stille og tilsynelatende uanfektet.

Gottmans forskning viser at 85 prosent av alle «stonewallere», er menn.

Ifølge psykolog Frode Thuen, handler «stonewalling» ofte om manglende evne til å kjenne igjen og uttrykke følelser.

- Kommer man fra en familie hvor man aldri har lært å takle følelser og kritikk, er man mye mer tilbøyelig til å reagere med unnvikelse. Da går det rett og slett på automatikk, sier Thuen, og kommer med følgende råd:

- Hvis man ofte reagerer med unnvikelse, må man forsøke å grave litt i det. Kanskje må man vurdere terapi for å kunne jobbe med det som ligger under, slik at man bedre kan takle egne og partnerens følelser.

Les også

Par oppsøker sexologen når lidenskapen dør: - De som lykkes, har én suksessfaktor til felles

Ble ikke invitert på middag

John Gottman har i mange år vært gift med Julie Gottman, som også er psykolog. De regnes som verdens fremste eksperter på samliv og parforhold.

Sammen har de invitert tusenvis av par inn i den såkalte «Kjærlighetslaben» på The Gottman Institute i Seattle, og de har gitt ut en rekke bøker sammen.

Gottman-paret var nylig gjest i Kjærlighetspodden, podcasten til samlivsterapeutene Sissel Gran og Catrin Sagen, hvor Julie Gottman fortalte dette:

- Da John og jeg begynte å publisere bøker om forskningen på de ulike risikofaktorene, og skrev om hva par kunne gjøre for å endre dynamikken, sluttet vi å bli invitert i middagsselskap.

Dette kan redde forholdet

Kort oppsummert kan vi altså si det slik:

De parene som snakker godt sammen, med minst mulig innslag av kritikk, forakt, forsvar og «stonewalling», har det generelt bedre sammen - og har større sannsynlighet for å holde sammen.

- Når det er sagt, så gjør jo alle par litt av dette. Men de parene som går fra hverandre, har gjerne kommet inn i et mønster som bare blir forsterket med årene, sier psykolog Frode Thuen, som er professor ved Høgskolen på Vestlandet.

Thuen har vært samlivsterapeut i 20 år og har sett mange par stå fast i dårlige kommunikasjonsmønster.

Det som imidlertid kan redde et parforhold til tross for at faresignalene er der, er hvor gode man er på å reparere.

Ifølge Gottman-paret, er reparasjon avgjørende:

- De parene som lykkes, går tilbake etter en diskusjon og reparerer. De prosesserer hva som gikk galt i kommunikasjonen, og så tar de ansvar for sin del i det, sier Julie Gottman i «Kjærlighetspodden».

Dess raskere man reparerer, dess bedre er det. Men det aller viktigste, er å ta ansvar.

- Vi har brukt syv år på å studere dette, og den klart mest effektive måten å reparere etter en krangel på, er ved å ta ansvar for en del av problemet, om så bare en liten del, forklarer John.

Spesielt for kvinner, er det viktig å ta ansvar, sier psykologparet. Deres forskning viser nemlig at i 80 prosent av tilfellene, er det kvinnen som tar opp problemer i et parforhold.

- Menn tror alltid at kona mener at det er de som er problemet og at de får skylda. Men hvis hun da sier «ikke bekymre deg, vi har begge skyld i dette», så føles det veldig godt, råder John.

Har tenkt at det ikke er håp

Thuen har sett mange par i krise, som kommer til ham fordi de føler seg misforstått, ikke anerkjent og ensomme i parforholdet.

- Hender det at du tenker at «her er det ikke håp, dere bør gå fra hverandre»?

- Ja, det har jeg tenkt. I de tilfellene handler det som regel om at en eller begge av partene har liten evne eller vilje til å justere det man gjør feil. Men da er det som regel snakk om veldig rigide mennesker, eller mennesker med personlighetsforstyrrelser, sier Thuen, og avslutter:

- Så lenge begge har vilje til å jobbe med forholdet, og begge er innstilt på å gjøre endringer, så er utsiktene gode uansett. Det er min erfaring.