Petter Aagaard

«Det trøblete kysset»

MÅTTE KJEMPE: Låten «Kiss» fra Prince kunne faktisk aldri blitt noe av, hvis artisten ikke hadde tatt opp kampen.

MÅTTE KJEMPE: Låten «Kiss» fra Prince kunne faktisk aldri blitt noe av, hvis artisten ikke hadde tatt opp kampen. Foto: (REUTERS/Lucas Jackson)

Tirsdag den 5.2. spiller The Revolution for første gang i Oslo. Uten Prince, men med en god dose ydmykhet og kjærlighet. Samme dag er det 33 år siden låta «Kiss» så dagens lys for første gang. En låt som fikk en trøblete start.

Innlegg av Petter Aagaard og Christer Falck:

«Kiss» er en av tidenes mest lett gjenkjennelige låter, med et genialt hook, tidstypisk tekst og bassfritt groove.

Men veien til utgivelse var kronglete.

Låta var egentlig en gave til bassisten Brownmark i The Revolution og var ikke planlagt å være en del av albumet Parade.

Plateselskapet mente det var kommersielt selvmord å slippe den som singel. «En låt uten bass???»

Prince måtte stjele den tilbake etter først å ha gitt den bort.

«Rolling?» mumler han mens han trommer utålmodig på den akustiske gitaren. Så trykker Susan Rogers på startknappen og «Kiss» ser dagens lys for første gang. Første taket tikket inn på litt i overkant av et minutt. En skisse.

Han skulle bare gi den bort i gave til bandet Mazarati, som satt i nabostudioet og jobbet med sitt debutalbum.

Mazarati var The Revolution-bassisten Brownmarks sideprosjekt, og med seg i studio hadde han produsent David ‘’Z’’ Rivkin, den tre år eldre broren til trommeslager Bobby Z Rivkins, fra samme band.

David Z jobbet iherdig med låta, og forvandlet den fra en sløy akustisk blues til en spretten liten funksak. Så god jobb gjorde han at da Prince hørte hva han hadde gjort med låta, stjal han den tilbake og ga de heller en annen låt, «100 MPH».

Prince fortsatte der David Z slapp. Der Mazarati hadde lagt vokalen i «normalt» stemmeleie, byttet Prince til falsett. Utover det er groovet relativt urørt, bortsett fra at den ble strammet opp og gjort, om mulig, enda mer minimalistisk.

Den miskjennelige funkgitaren la han på i etter tid, samt noen call and respons-koringer. Men hele groovet er mer eller mindre David Zs, og det var første gang Prince mottok noe han ikke hadde sittet ringside og detaljstyrt.

«Kiss» ble lunkent mottatt av plateselskapenes representanter.

At Prince hadde hatt en enorm hit med en annen bassløs låt «When Doves Cry» hadde de tydeligvis glemt.

De prøvde å overtale Prince om at låta ikke passer inn på albumet.

Prince svarer med å tvinge igjennom at det skal være førstesingel i stedet.

Og som veldig ofte, Prince hadde rett.

«Kiss» toppet Billboards Hot 100 og var Princes tredje #1 hit i USA, etter «When Doves Cry» og «Let’s Go Crazy»

Albumet Parade går for å være en av de virkelige sydspissene i Prince katalog.

Dette var også slutten på The Revolution. Etter en heseblesende Europa-turné, sparket ham hele gjengen – bortsett fra keyboardist Dr. Fink.

Var The Revolution for bra?

Fikk han for mye input fra bandmedlemmene?

For mye motstand?

Fikk de fyken fordi Wendy & Lisa ble nevn i samme åndedrag?

Ble det for uutholdelig å måtte dele æren med andre?

Kanskje?

PS. Mandag kveld 4.2. kl. 19.00. blir det dypdykk i albumet Purple Rain på Kulturhuset, hvor Petter Aagaard og Tormod Leithe skal nerde seg gjennom årene 1983-1984 og spille av plata på et anlegg i millionklassen. På vinyl, så klart.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Prince

Mest lest på Puls

Annonsebilag