Tor Hammerø

Dette går ikke fløyten

Anders Hagberg i selskap med noen av sine mange fløyter.

Anders Hagberg i selskap med noen av sine mange fløyter.

Den svenske fløytisten Anders Hagberg tar oss med på ei vakker og inderlig reise - nesten helt aleine.

Anders Hagberg (60) har på et forunderlig vis greid å unngå min oppmerksomhet - fram til nå. Jeg tar på meg all skyld for det for med «Trust» forteller ha oss at han har noe helt spesielt å melde.

Til tross for at Hagberg har jobba med storheter som Marilyn Mazur, John Tchicai, Anders Jormin, New Jungle Orchestra og Mynta, så har jeg altså ikke fått med meg hva han har hatt å komme med.

Når jeg først blir invitert inn i dette universet, så er det altså til et sted der Hagberg med sin fløyte, bassfløyte, kontrabassfløyte, sopransaksofon, Matusi-fløyte, piano, gong, bjeller, overtonefløyte, munnharpe og elektronikk skaper stemninger, melodier og lydlandskap ulikt det aller meste som har kommet min vei. På noen av spora har han fått empatisk assistanse av perkusjonisten Lisbeth Diers.

Opprinnelig er mesteparten av musikken skrevet for ei danseforestilling, men Hagberg har tilpassa den slik at den står veldig på egne bein. Hoveddelen er spilt inn mellom 2016 og 2018, mens noe går helt tilbake til 2009.

Hagberg har ei unik stemme i og på instrumentene sine og han kombinerer inspirasjon fra Østen med det skandinaviske på et herlig vis. Det er masse rom og luft i uttrykket og musikken egner seg ypperlig til å søke den store ro og la tankene få tid til å finne seg sjøl.

Anders Hagberg har noe helt eget på hjertet.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Anderrs Hagberg Trust Prophone Records/Naxos Norway


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Puls

Annonsebilag