Hemoroider er oppsvulmede blodårer i endetarmsåpningen, og hvis de blir store kan de bli synlige utenfor anus.

- Endetarmen og endetarmsåpningen har mange blodårer, og når disse utsettes for økt mekanisk trykk, kan de utvikle seg til hemoroider, forklarer allmennlege Lars Holm Tjessem ved Volvat Medisinske Senter.

Les også: Disse endringene i avføringen din må du være obs på

Symptomer på hemoroider

Det er helt vanlig å ha hemoroider, og er verken smittsomt eller farlig. Det kan imidlertid være veldig vondt og plagsomt, spesielt hvis blodet i hemoroiden stivner.

Det kan være flere grunner til at du får det: hvis det blir du har treg mage og presser flere ganger for å få ut avføringen, hvis du har forstoppelse, kraftig diaré eller er gravid.

Det kan føles ubehagelig om de er små, men hvis hemoroidene blir større kan de også gi irritasjon, kløe og smerter.

Dette er symptomene på hemoroider:

  • Friskt blod i avføringen eller på toalettpapiret.
  • Smerter, ubehag eller kløe i endetarmen og under avføring.
  • Følelse av fremmedlegeme i endetarmsåpningen, og det kan være en synlig utposning av blodårer.
  • Noen av utposningene, som kan kjennes ut som små kuler, kan man dytte inn etter avføring, og trenger ikke være så smertefulle.

Et legebesøk er nødvendig for å være sikker på at du faktisk har hemoroider, og at utposningen ikke skyldes sykdom.

Utvendige og innvendige hemoroider

Ikke alle er synlige eller følbare. Det er nemlig forskjell på ytre, altså utvendige, og indre, som vil si innvendige, hemoroider.

- De som sitter i endetarmsåpningen kalles ytre hemoroider, mens de som sitter innenfor kalles indre hemoroider. De indre kan ikke sees, men de kan tyte ut hvis det blir trykk mot endetarmsåpningen, forklarer Holm Tjessem.

De indre hemoroidene kan deles inn i fire ulike grader:

  • Grad 1: Disse vil aldri synes på utsiden, selv om du presser hardt når du er på toalettet. Du kan imidlertid kjenne dem med en finger, og en kirurg kan se dem når han undersøker endetarmen gjennom et rør.
  • Grad 2: Stikker ut når du presser når du er på do, men de smetter inn igjen så snart du slutter å presse. 80 prosent av dem som har hemoroider, har denne varianten.
  • Grad 3: Disse stikker fram på utsiden hele tiden, men kan tvinges på innsiden ved å presses inn med en finger og da vil de holde seg der til du presser igjen.
  • Grad 4: Stikker ut hele tiden, og du klarer ikke å trykke de til innsiden

Krem og behandling for hemoroider

For å bli kvitt de plagsomme kulene som kan gi deg både smerte og blod når du er på do, kan du prøve behandling med salver og stikkpiller. En salve til lokalbehandling for å få blodårene til å trekke seg sammen, er et godt alternativ for å redusere ubehag og kløe.

Flere kremer og salver kan kjøpes reseptfrie på apoteket, og for eksempel vil produkter med natriumoleat redusere blødningstendensen over tid. For en kort periode kan du også bruke kortisonsalve, men bruker du den for lenge kan du få tynnere slimhinner, ifølge Helsenorge.no.

Hvis ikke det fungerer innen rimelig tid, kan du kontakte legen din som kan vurdere å gi deg henvisning til behandling hos en gastrokirurg.

- Kirurgen kan forsøke strikkbehandling, som går ut på at han fester en strikk rundt stilken til hemoroiden. Strikken stenger for blodtilførselen, og da vil hemoroiden «dø» og falle av, forteller legen.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med en operasjon hvor de enten skjæres vekk, eller syr av blodårene som fører ned til hemoroiden.

Slik kan hemoroider forebygges

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå å få disse plagene. Allmennlege Lars Holm Tjessem forteller at det viktigste er å unngå ting som fører til forstoppelse.

Dette kan du gjøre:

  • Mosjoner mer. All mosjon bedrer tarmbevegelsene
  • Sørg for å spise fiber regelmessig
  • Drikk rikelig med vann. Vann gjør avføringen myk og lettere å få ut. Lite væskeinntak betyr hard avføring, som igjen gjør at du må presse hardere og lengre for å få ut avføringen.
  • Unngå å presse når du er på do, da det er det som i siste omgang fører til hemoroider.

Både Helsenorge.no og Norsk Helseinformatikk trekker også fram disse rådene, men anbefaler også at du for eksempel unngår tunge løft og å står lenge i ro. Samtidig bør du ikke holde deg lenge før du tømmer deg, og det kan være lurt å trene seg opp til å tømme tarmen på faste tidspunkt - eksempelvis etter frokost eller middag.

Kronisk tilstand

Visste du at hemoroider er en kronisk og tilbakevendende tilstand? Det stemmer nemlig.

- Mange har god effekt av salver og stikkpiller som holder dem små, og ubehaget ikke er så stort. Dessverre er det slik at de fort kan vokse igjen etter gjentakende ganger med økt trykk og press mot endetarmsåpningen, forklarer Holm Tjessem.

Når du opplever plager og spesielt blødning i endetarmen kan det også lett oppstå bekymringer for om det er noe annet.

- Blod i avføringen er det første symptomet på både tykktarms- og endetarmskreft, men har du kreft får du ofte også endret avføringsmønster, ufrivillig vektnedgang og redusert allmenntilstand, sier han.

Men de sistnevnte plagene er imidlertid ikke så tydelige hvis kreften er i et tidlig stadium.

- Om du har blod i avføringen er det derfor viktig at du får en undersøkelse hos legen din, fordi du aldri kan vite helt sikkert hvor blodet kommer fra uten å sjekke det, forklarer han.

LES OGSÅ: Derfor kan du få vond lukt i underlivet av intimoljer

Hemoroider under graviditet og etter fødsel

Både menn og kvinner er like utsatte for å få det, men legene ser at det blir mer vanlig desto eldre du blir. Det er særlig i alderen 45-65 år det er mest vanlig, men er du gravid eller nettopp har født er du også i risikogruppen.

- Det skyldes at den voksende livmoren presser mot endetarmen. Det øker trykket og hindrer god tømming av blodårene i endetarmen, og derfor kan du få hemoroider, forklarer allmennlegen.

Når du er gravid er det også veldig vanlig å få forstoppelse, samtidig som de hormonelle endringene gjør at blodårene lettere utvider seg, noe som igjen øker sjansen for å utvikle hemoroider.

Etter fødsel er du mer utsatt for å få det, på grunn av langvarig trykking og press fra barnet når det kommer gjennom fødekanalen.