Disse fire tingene jubler sexologene over

DEN POSITIVE SEKSUALITETEN: De ansatte på Sex og samfunn-klinikken synes det er mye positivt ved de unges seksualitet i dag.

DEN POSITIVE SEKSUALITETEN: De ansatte på Sex og samfunn-klinikken synes det er mye positivt ved de unges seksualitet i dag. Foto: Getty Images

Aldri før har så mange unge sjekket seg for kjønnsykdommer. Aldri før har så få tenåringer blitt gravide. Og er det egentlig så ille at man sender nakenbilder til kjæresten sin?

05.07.19 08:09

Kanskje har det alltid vært sånn at ungdomsgenerasjonen har fått mye kjeft. Mens man på 70- og 80-tallet bekymret seg over atferdsproblemer og rus blant ungdommen, har vi nå stemplet tenåringene som «generasjon prestasjon» og gir dem beskjed om «å gi litt mer faen».

Også når det gjelder seksualitet, er vi kjapt ute med å problematisere på vegne av ungdommen.

Hvorfor har unge tilsynelatende mindre sex enn før? Og hvorfor er det så mange som får klamydia? Bør vi bekymre oss over at de lar seg påvirke av porno-industrien? Eller hva med realityseriene, hvor unge mennesker har sex foran kamera, hva gjør det med ungdommen?

De ansatte ved Sex og samfunn-klinikken i Oslo mener imidlertid at det er på høy tid å rose de unge. Flere eksperter Nettavisen har snakket med reagerer på at det tegnes et ubalansert negativt bilde av de unges sexliv.

- Det finnes mye positivt ved de unges forhold til seksualitet i dag. Det bør vi snakke mer om, sier Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege ved Sex og samfunn-klinikken i Oslo.

LEGE: Marius Johansen ved Sex og samfunn mener det er mye positivt ved unges forhold til seksualitet i dag. Foto: Kai Myhre/Sex og samfunn

Sammen med flere av sine kolleger ved Sex og samfunn, lister Johansen opp fire punkter som er verdt å feire:

1. Stadig flere sjekker seg for kjønnsykdommer

Når sommeren er over, forventes stor pågang på Sex og samfunn-klinikken. De ansatte ved klinikken er imidlertid utelukkende glade over å gå en travel måned i vente.

- De unge er kjempeflinke til å teste seg. August 2018 var den første enkeltmåneden med over 2.000 klamydiatester, og vi ser ingen grunn til at det ikke skal bli like mange, om ikke flere, i år, sier Johansen, og legger til:

- Kondombruken går litt opp, men her er det fortsatt en del å gå på. Vi skulle naturligvis ønske at flere brukte kondom, men vi er i alle fall glade de tester seg etter å ha hatt ubeskyttet sex.

2. Ny rekord i antall tenåringsgraviditeter og aborter

...og med «rekord» mener vi naturligvis at det aldri har vært så tenåringsgraviditeter i Norge.

- En graviditet hos en tenåring er nesten uten unntak uønsket, så vi er veldig glade for at tallene går nedover, sier Johansen.

I fjor ble bare 56 jenter her i landet mødre da de var 16 år eller yngre, en nedgang på 24 på ett år og 123 de siste fem årene, viser tall P4 har hentet fra Medisinsk fødselsregister.

LES MER: Aldri før har så få unge jenter fått barn

Årsaken til at stadig færre tenåringsjenter blir gravide, er at de bruker tryggere prevensjonsmidler enn tidligere. Unge mellom 16 og 21 år får økonomisk støtte til prevensjon - nå også til spiral og p-stav, som regnes som tryggere enn p-piller.

- Spiral og p-stav er så trygge prevensjonsmidler at det er nærmest umulig å gjøre noe feil, i motsetning til p-piller, hvor man kan glemme å ta piller. Vi har sett en tjuedobling i antall som bruker spiral og en tidobling blant de som bruker p-stav, sier Johansen.

Ungdomskullene etter 2008 har i tillegg blitt flinkere til å unngå uplanlagte svangerskap, viser nye tall fra Abortregisteret i Folkehelseinstituttet.

Fra å ha ligget på topp i Norden, er aborttallene for de yngste kvinnene (15 til 19 år) nå lavest i Norden, sammen med Finland.

Siden 2008, har abortraten blant jenter mellom 15 og 19 år, falt fra 18,1 til 5,5 aborter per 1000 kvinner.

Dette er det laveste tallet på tenåringsaborter siden opprettingen av Abortregisteret i 1979.

- Også dette har sammenheng med økt bruk av prevensjon hos unge kvinner, og særlig bruk av sikker prevensjon, som p-stav og spiral, sier Johansen.

4. Unge er opptatt av sikkerhet på nett

Det er ikke mange år siden «hevnporno» var et ukjent ord for nordmenn. På grunn av en rekke saker i media, har det nå blitt et etablert begrep - og debatten rundt nettsikkerhet og unge mennesker som sender nakenbilder på nett har fått god plass.

Det er positivt, mener de ansatte ved Sex og samfunn-klinikken, som mener fokuset har gitt resultater.

- Unge er opptatt av sikkerhet på nett, sier rådgiver Marianne Støle-Nilsen, som har mange års erfaring som lektor på ungdomsskolen.

Men hvis man kun leser overskriftene i media, kan det virke som absolutt alle sender nakenbilder av seg selv. Det er overhodet ikke tilfellet.

LEKTOR: Marianne Støle-Nilsen er lektor og rådgiver i Sex og samfunn. Foto: Nina Lorvik (Mediehuset Nettavisen)

Ifølge Barn og medier-undersøkelsen fra 2018, har 13 prosent av ungdom mellom 13 og 18 år sendt nakenbilde av seg selv det siste året.

- Det skapes gjerne et bilde av at det er så vanlig å sende nakenbilder av seg selv, men fakta er at det er et mindretall som faktisk gjør det, sier Støle-Nilsen.

Hun oppfordrer foreldre, lærere og andre voksne til å snakke med ungdommen om sikkerhet på nett.

- Men ikke vær moraliserende. Vi må huske at dette også kan være en måte å utforske seksualiteten på, og det trenger ikke være negativt. Nå har man bare en ny plattform å utforske på, sier Støle-Nilsen, og kommer med følgende råd til voksne:

- Ikke si til ungdommen at «dere er dumme hvis dere sender nakenbilder», snakk heller om hva som er lurt å tenke på, hvilke rettigheter du har hvis et bilde kommer på avveie og sikkerhet på nett, råder lektoren.

5. Unge søker sikker og nyansert informasjon om sex

De ansatte ved Sex og samfunn-klinikken opplever at stadig flere unge både ønsker at voksne skal snakke med dem om sex, i tillegg til at de selv søker etter god og nyansert informasjon om tema.

Sexologene er derfor frustrerte over at den informasjonen som ligger tilgjengelig på nett, ofte handler om tema som fetisjer eller trekantsex, som egentlig angår svært få, eller vonde tema tilknyttet seksualitet, som overgrep eller kjønnssykdommer.

- Det finnes generelt sett svært lite informasjon om det normale. Ungdommen vet mer om trekantsex eller «100 måter å gi en blowjob på» enn det de vet om helt vanlig sex - som lyst, begjær, hvordan de får orgasme, hvordan man har god sex og hvordan man får kjæreste.

- Det er kjempepositivt at unge etterspør denne informasjonen, men det faktum at de må spørre om den, tyder på at vi har sviktet, sier sexologisk rådgiver Tore Holte Follestad.

Sexologene ønsker seg derfor mer fokus på den positive og «normale» seksualiteten, og oppfordrer foreldre og lærere til å snakke med barn og ungdom om dette fra de er små.

- Vi må slutte å la seksualundervisningen handle om herpessår og uønsket graviditet. Vi må snakke om den positive seksualiteten, om følelser og om hvordan vi har det sammen, sier Trude Slettvoll Lien, sexolog ved Sex og samfunn.

SEXOLOGISKE RÅDGIVERE: Trude Slettvoll Lien og Tore Holte Follestad er sexologiske rådgivere ved Sex og samfunn-klinikken i Oslo. Foto: Sex og samfunn

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.