«Hei, ekstroverte! Se hvem som endelig er de kuleste nå!»

Den humoristiske «kampen» mellom ekstroverte og introverte har herjet på sosiale medier i en årrekke, og frem til Covid-19 begynte å spre seg, har ekstroverte hatt overtaket.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

I en travel hverdag, fylt med jobb, trening, familieliv og sosiale sammenkomster, er det tross alt en fordel å få energi av andre mennesker. For mens ekstroverte fyller energilagrene sine sammen med folk, trenger introverte alenetid for å lade batteriene.

Men så kom koronakrisen. Statsministeren har bedt oss om å holde oss hjemme, og hverdagen ble plutselig svært begrenset, med hjemmekontor og lite sosial omgang.

Joda, du kan lese bøker, se på TV, bake og legge puslespill, men for ekstroverte er de fleste aktiviteter lite fristende så lenge den viktigste ingrediensen mangler: Andre mennesker.

«Endelig får ekstroverte oppleve en verden som er tilrettelagt oss,» skriver en Twitter-bruker.

Les også

Det er to trekk som går igjen hos de mest populære menneskene. Professor har en god nyhet

Selv om dette naturligvis er humoristisk ment, så er det noe alvor i det. For ekstroverte mennesker er faktisk dårligere rustet til å takle koronakrisen, spesielt hvis man havner i full sosial isolasjon.

Forskning viser nemlig at ekstroverte under strenge sosiale begrensninger blir ekstra sårbare overfor en rekke alvorlige helsekonsekvenser, som stress, ensomhet, depresjon, dårligere immunforsvar, hjertesykdom, slag og tidlig død.

Når vi skal analysere personlighetstyper, så tar vi gjerne utgangspunkt i personlighetstesten «Big 5», en anerkjent femfaktormodell som er mye brukt i psykologien. Her kartlegges personligheten din ved hjelp av fem overordnete dimensjoner: Åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

Ekstroversjon er imidlertid ikke det eneste personlighetstrekket som avgjør hvor rustet du er til å takle kriser. Det forteller professor Svenn Torgersen, ekspert på personlighetspsykologi, til Nettavisen.

Torgersen lister opp totalt fire avgjørende personlighetstrekk som gjør koronakrisen ekstra utfordrende for noen av oss:

1. Høy på nevrotisisme

- De som scorer høyt på nevrotisisme synes det er vanskelig å takle kriser generelt. De blir fort engstelige og tenker gjerne «dette klarer jeg ikke, jeg holder det ikke ut».

Dette er ikke veldig overraskende, da tidligere forskning har vist at de som scorer høyt på nevrotisime, har større risiko for å utvikle psykisk sykdom.

Hvis du skårer høyt på nevrotisisme, er du gjerne emosjonelt ustabil og har høy tilbøyelighet til angst, irritabilitet, depresjon, bekymring og forlegenhet. Skårer du lavt, er du gjerne rolig, avslappet og emosjonelt stabil.

Under koronakrisen kommer nevrotisismen frem på flere måter. Noen er redde for å smitte andre eller stresser over smittevernreglene, mens andre bekymrer seg for hverdagen, økonomien, familielivet eller, enda større, hvordan samfunnet skal restitueres etter krisen. Som Torgersen sier:

- Lite nevrotiske mennesker ser muligheter i hva som helst, også koronakrisen, mens nevrotiske mennesker ser problemer.

Les også

Ja, noen blir født lykkeligere enn andre. Fire personlighetstrekk er avgjørende

2. Lav på planmessighet

Hvis du scorer høyt på planmessighet, har du lett for å innrette deg etter regler og systemer.

Fordi regjeringen nå har innført strenge restriksjoner og smittevernregler, er det en klar fordel å innrette seg fornuftig - uten å gjøre opprør eller stille spørsmål ved reglementet.

- De som scorer lavt her vil synes det er vanskelig å følge smittevernreglene. De styrer i større grad av følelser og impulser, i stedet for fornuft og tanker. Da har de lettere for å ta spontane avgjørelser med mål om å ta kontroll over eget liv, i stedet for å bare innrette seg etter forholdene, sier Torgersen.

3. Høy på ekstroversjon

Denne har vi allerede vært innom, og selv om man oppsummert kan si at introverte takler karantene og isolasjon bedre enn ekstroverte, så har ekstroverte én fordel:

- Ekstroverte er flinkere til å ta kontakt med andre og de har gjerne et stort nettverk. Så de har bedre muligheter for menneskelig kontakt, samtidig som de mest ekstroverte har et såpass stort behov for sosial omgang at de uansett vil slite nå.

LES OGSÅ: Disse ti livshendelsene har størst sjanse for å gjøre deg syk - en uventet sorg troner på toppen

40 år med forskning på Harvard, viser at det er én ting som er aller viktigst for at vi mennesker skal være lykkelige - enten du er introvert eller ekstrovert - og det er gode relasjoner.

Men det handler ikke om kvantitet, men kvalitet. Introverte som eksempelvis bor sammen med en kjæreste og har sosial omgang med en eller to gode venner under koronakrisen, kan altså leve et relativt lykkelig liv i disse dager, selv med sosiale begrensninger.

- Ekstroverte, derimot, har ikke bare behov for sosial omgang med venner. De har også behov for å se og være rundt folk. Ekstroverte liker å rusle rundt i byen og være i folkemengder, og det får de ikke mulighet til nå, sier Torgersen.

Er du i tillegg nevrotisk og ekstrovert, byr koronakrisen mest sannsynlig på ekstra utfordringer.

- De introverte tåler bedre å være alene, så en nevrotisk og introvert person vil nok takle koronakrisen bedre enn en som er nevrotisk og ekstrovert, da de to personlighetstrekkene bare vil bli forsterket av hverandre.

4. Høy på medmenneskelighet

I utgangspunktet er det fint å score høyt på medmenneskelighet, det betyr bare at du er omsorgsfull og empatisk. Men under en krise kan det å være veldig medmenneskelig, by på mange bekymringer.

- Scorer du høyt på medmenneskelighet, er du nok mer engstelig for å smitte andre. Du tenker mer på andre enn deg selv, tar innover deg andres utfordringer og gir mye omsorg til de rundt deg, sier Torgersen.

På mange måter er det da lettere å være mindre medmenneskelig.

De som scorer lavt på medmenneskelighet, kommer relativt tydelig frem under koronakrisen. Det er disse menneskene som bryter ut av karantene, går på fest selv om de ikke har lov og hamstrer matvarer til tross for at politikerne ber oss om å la være.

Psykolog Anders Lindskog mener koronakrisen avslører hvem av oss som tenker mest på oss selv - og hvem som tenker mest på andre.

- Disse egoistiske menneskene finnes til vanlig, men de vises bedre når vi er i krise, sa Lindskog til Nettavisen, og kom med en innstendig oppfordring til nordmenn:

- Tenk på at du skal leve med deg selv når krisen er over. Vil du være en hamstrer som satte dine egne behov først? Eller vil du være en raus person som tenker på andre?

Kan du endre personlighet?

Det er én faktor vi ikke har vært innom i noen særlig grad, og det er genetikkens avgjørende rolle i hvor lykkelige vi er.

Forskning viser nemlig at 80 prosent av den grunnleggende lykkefølelsen, altså ditt personlige lykkenivå, er genetisk bestemt.

Hvis genene dine har gitt deg et lyst sinn, står du bedre rustet til å takle kriser.

- De med et lysere lynne står bedre rustet til å takle dårlige opplevelser. De som opplever glimt av glede selv i vanskelige tider, kommer seg ofte lettere gjennom belastningene. Livet kan være jævlig i blant, så det å ha lett tilgang på latter og positive opplevelser, er veldig viktig. Positive følelser virker som en motgift, de visker ut negative følelser og stress, uttalte lykkeforsker Ragnhild Bang Nes i forbindelse med Verdens lykkedag i 2019.

Og selv om det er vanskelig å forandre personligheten sin i stor grad når man har blitt voksen, så er det mulig å gjøre små endringer.

Eksempelvis kan du faktisk bli mindre nevrotisk, men da må du gjøre en innsats.

- Det aller viktigste er å starte med handlinger - ikke følelser og tanker. Skal du bli mindre nevrotisk, må du gjennomføre ting som i utgangspunktet gjør deg litt usikker og urolig. Når du mestrer de ulike situasjonene vil du litt etter litt bli tryggere, avslutter Torgersen.