Beretsermonien i «Kompani Lauritzen» er like rundt hjørnet, hvor fire av de seks gjenværende kompaniaspirantene skal bli fullverdige jegere i troppen til programleder og oberst, Dag Otto Lauritzen (65).

Men før den tid skal aspirantene både oppleve å bli tatt til fange av oberstens fiender hvor de må holde all informasjon om resten av kompaniet tett til brystet, men også en lang, tung og til tider hensiktsløsmarsj gjennom skog og mark.

Med lite søvn, ingen mat og ingen drikke var det flere av aspirantene som fort begynner å slite med å holde hodet på riktig spor i lørdagens episode. Til slutt måtte Tone Damli (34) og Ruben Markussen (27) trekke seg fra den harde konkurransen.

Gikk tom for krefter

En av de som fort blir lei er Damli. Allerede tidligere denne uken begynte motivasjonen å renne ut for 34-åringen og under en prat med kapteinen onsdag fortalte Damli at hun følte seg ferdig med «Kompani Lauritzen»og klar for å reise hjem.

Som så mange ganger før denne sesongen hadde kapteinen noen fornuftige ord å si til aspiranten, som til tross for både tårer og en lengsel etter å reise hjem ble hun i konkurransen hvert fall en natt til. Lørdag kveld sa det derimot stopp.

– Gnisten jeg hadde hatt hele veien var plutselig borte og motivasjonen var helt på bunn, forteller Damli til Nettavisen.

Videre forteller Damli at hun klarte likevel ikke å legge vekk tanken på å dra hjem, og syns det var vanskelig å omstille seg og hente flere krefter til å fortsette mot finalen.

– Når man har begynt å tenke tanken på å trekke seg, så sitter man nesten allerede på toget hjem mentalt sett, sier Damli.

Det var tydelig at de resterende aspirantene hadde mer motivasjon enn det Damli følte selv hun hadde, og bestemte seg for at de andre var mer fortjent en finale enn henne selv. Men hun er likevel glad for at hun ikke ga seg helt første gang hun ga uttrykk for å reise hjem.

Da Damli satt på hotellrommet i Åndalsnes og kunne nyte en pizza og en kald øl mens de andre deltakerne skulle tilbringe enda en natt ute i skogen kjente hun at det var riktig avgjørelse å trekke seg.

– Det var sånn det måtte bli. Men jeg er uansett drit stolt over at jeg kom så langt.

Hjemkomsten ble ikke som planlagt

Det var en spent Damli som endelig kunne se igjen samboer og barn etter tre uker hjemmefra. På vei til gjenforeningen i Oslo satt hun med sommerfugler i magen og tårer i øynene.

Etter flere uker i militærtrening kom hverdagen brått på 34-åringen. For hun og samboeren Markus Foss (38) fikk ikke den hjemkomsten de egentlig hadde sett for seg, for hele familien ble nemlig slått ut av sykdom.

Men en romantisk aften og kvalitetstid med barna Billie (7) og Marlon (1) ble det likevel. Hun legger ikke skjul på at det var uvant å komme hjem igjen etter så lang tid borte.

– Jeg følte meg litt ute av det, men heldigvis er det som å sykle, sier Damli om å returnere til hverdagen.

Les også: Dette fikk du ikke se på «Kompani Lauritzen»

Tidligere har hun uttalt at Foss var pådriveren for at hun takket ja til å delta i programmet, men det var også fordi hun hadde et ønske om å bli tøffere igjen, noe hun følte forsvant litt etter hun ble mamma.

Damli sår ingen tvil om at hun har blitt tøffere og en bedre versjon av seg selv etter deltakelsen. Men det er noen ting som vil forbli det samme.

– Men jeg er ikke helt uredd, jeg er fortsatt en mamma som er redd for ungene sine. Men jeg har virkelig forstått at det er forskjell på at noe er skummelt og at noe er farlig, sier en stolt Damli.

Følger etter

Damli er derimot ikke den eneste som selv velger å forlate kompaniet i lørdagens episode. Like etter at Damli trådte av kjenner også Ruben Markussen at han ikke har mer å gjøre i konkurransen.

Markussen har opptil flere ganger gjennom konkurransen kalt til seg befalet og sagt han har villet trekke seg, men alle gangene har befalet klart å overtale han. Denne gangen ville han ikke en gang gi befalet muligheten til å forsøke å overtale han.

Overfor Nettavisen forteller Markussen at han gikk flere runder med seg selv før han tak det avgjørende valget.

– Hele opplegget vi er med på er så ekstremt krevende både mentalt og fysisk. Gjennom hele sesongen var det flere ganger jeg var nedom kjelleren, og mot slutten følte jeg dessverre på det samme som Tone sa i forrige episode; hodet hadde veldig lyst, men kroppen klarte ikke så mye mer, sier han og legger til:

– Når jeg ser tilbake på det så skulle jeg ønske at jeg hadde mer å gå på, men jeg husker at jeg tok flere runder med meg selv før jeg tok valget.

Det er som nevnt ikke første gang Markussen har ønsket å trekke seg. Denne gang kan han røpe at han visste hva som var i vente de neste dagene og at han derfor visste at han kunne gi seg og være fornøyd med innsatsen sin.

– Jeg landet på at jeg var fornøyd med hva jeg hadde fått til og at de tingene jeg hadde opplevd holdt massevis for meg. Målet med å bli med var personlig utvikling, opplevelser og ikke minst å flytte grenser. Jeg følte jeg hadde fått gjort alt det og at de som var igjen virkelig fortjente det, forteller han til Nettavisen.

Brydde seg ikke om bereten

Forrige uke var det Markussen som måtte møte til dimmekamp, der han kom seirende ut og vant over Daniel Kvammen (33). Om han angrer på at han ikke lot Kvammen vinne da, for å trekke seg kort tid etterpå forteller han at situasjonen var annerledes da.

– Jeg var på et helt annet sted under dimmekampen enn jeg var da jeg trakk meg. Enten så gir jeg alt eller ingenting, og da var jeg i en modus der jeg ga alt. Jeg kan ikke se fremtiden, så å føle en anger for det blir helt feil for meg. Med det sagt hadde jeg selvfølgelig unnet Daniel en plass i finalen når alt ble som det ble, men jeg kunne som sagt ikke se fremtiden, sier han.

Markussen har vist gode forutsetninger for å nå langt i «Kompani Lauritzen» og få den berømte bereten. Men for 27-åringen fra Troms var ikke bereten grunnen til at han deltok i programmet.

Det avgjørende for Markussen var å trå utenfor komfortsonen og oppleve en hverdag han aldri har opplevd før. Han legger ikke skjul på at han er takknemlig for deltakelsen og at det ikke er hver dag man får en slik mulighet.

For Damli var bereten derimot et klart mål. Hun hadde sett frem til å få den oransje luen plassert på hodet, men etter hvert som motivasjonen sank, skjedde det samme med ønsket om en beret.

Styrket mentaliteten

Etter å ha kommet hjem til en hverdag uten kaserne, strenge morgenrutiner og tunge marsjer har det ikke gått opp for Markussen hva «Kompani Lauritzen» har betydd for han. Men han er sikker på at deltakelsen har gjort han sterkere mentalt.

– Jeg har ikke enda ikke fått et veldig bevisst forhold til hva Kompani har betydd for meg. Jeg føler selv jeg har blitt sterkere mentalt. Spesielt når jeg møter motgang eller syns noe er vanskelig. Utover det så fikk jeg oppleve ting jeg aldri hadde opplevd eller, pluss at jeg ble kjent med masse fine folk.

Les også: Fortvilet Tone Damli bryter sammen i «Kompani Lauritzen»: – Jeg har ikke lyst mer i det hele tatt

Livet utenfor militærleieren har derimot vist seg å sette sine spor for musikeren, som tar seg selv en gang i blant i å styre med brettekanter i klesskapet.

– Det er ikke mye jeg har tatt fra opplevelsen men jeg mener helt på ekte at Kompani Lauritzen har hatt mye å si for hvordan innstilling jeg har mentalt, understreker han.

Som nevnt ønsket Damli å bli en tøffere versjon av seg selv, og hun mener den fysiske og psykiske påkjenningen rundt deltakelsen har vært veldig sunt for henne.

Men det er én ting hun har bitt seg merke i etterkant når programmet har gått på TV - at seerne kanskje ikke får et helt realistisk bilde av akkurat hvor slitsomt tilværelsen på Setnesmoen leir var.

– Når vi har brukt syv timer på å grave eller at vi har gått 18 timer uten mat, så håper jeg at seerne forstår hvor hardt det var, sier en lystbetont Damli.

– Kunne likt å jobbe sånn her

En opplevelse som har satt sine spor i 27-åringen var å sitte på taket av gondolen fra operasjon bronseguden.

– Ingen som får gjøre det med mindre de jobber med gondoler. Samtidig husker jeg veldig godt da tanken om at «jeg kunne likt å jobbe sånn her» streifet meg. Jeg har i senere tid fått et litt ambivalent forhold til den tanken, forteller Markussen.

Les også: Rikke Isaksen overraskes av respons etter «Kompani Lauritzen»: – Får tusenvis av meldinger

Det var flere sterke bånd som ble knyttet på Setnesmoen leir. Han legger ikke skjul på at det er flere av deltakerne han har god kontakt med fortsatt, blant andre Dennis Siva Lie (28), Emilie Nereng (26) og Mayoo Indiran (31).

Markussen opplyser at han beskriver opplevelsen som meget tung for de han snakker med, til tross for det så hadde han gjort alt igjen, avslutter han.

– Ikke uvanlig

At «Kompani Lauritzen» er en stor påkjenning for deltakerne er det ingen tvil om, og både den fysiske og psykiske delen av konkurransen tærer på deltakerne gjennom oppholdet. De pushes langt utenfor egen komfortsone, og enkelte av deltakerne har vært nære ved å gi opp.

Les også: Helomvending i «Kompani Lauritzen»: Fikk hemmelig beskjed av produksjonen

Denne sesongen har det vært flere av deltakerne som har ønsket å trekke seg gjennom oppholdet, blant annet nevnte Markussen og Damli, men også Dennis Siva Lie (28). Førstnevnte har blitt overbevist om å fortsette opptil flere ganger av befalet gjennom sesongen, Damli en gang, mens Siva Lie var nødt til å trekke seg på grunn av en kneskade. Også Daniel Franck (47) måtte trekke seg tidlig i oppholdet da nakken slo seg vrang.

Pressesjef i TV 2 Jan-Petter Dahl sier til Nettavisen at det er ikke noe nytt at flere deltakere i «Kompani Lauritzen» uttrykker at de ønsker å kaste inn håndkle når øvelsene blir tøffe.

– I alle sesonger av «Kompani Lauritzen» har vi hatt deltakere som har vurdert å trekke seg, noe som er helt forventet ettersom de blir pushet og utfordret på ulikt vis gjennom hele innspillingen. I årets sesong varte opptakene åtte dager lenger enn de to første sesongene, noe som også gjorde oppholdet mer intenst og krevende for deltakerne som var der lengst, sier han og fortsetter:

– Hele poenget med «Kompani Lauritzen» er at deltakerne skal ut av komfortsonen, og utfordres både fysisk og mentalt. Da er det forventet at det vil komme situasjoner der noen vurderer å trekke seg. I slike tilfeller forsøker befalet å motivere deltakeren til å stå løpet ut, blant annet ved å få vedkommende til å forstå at det alltid er mer å gi – og at han eller hun vil komme styrket ut av å fortsette. Befalet har lang erfaring i å håndtere situasjoner som dette.