Gå til sidens hovedinnhold

Dyrevelferd som oppskrift på en bedre og virusfri verden

Tora Synnøve Haugland

Koronaviruset har direkte sammenheng med menneskers elendige forhold til dyr. Skal verden bli et bedre sted, må vi ta dyrene inn i varmen.

Koronakrisen minner oss om at dramatiske endringer må skje nå.

Vi befinner oss i en verden som rammes av den ene krisen etter den andre. For tiden er det vel koronaviruset og klimakrisen som står høyest på vår «kriseagenda».

Dyrene som helt elementære brikker i begge disse krisene, nevnes så å si aldri.

Klimakrisen har satt fokus på vår innsats for å bedre jordklodens helse, med en motivasjon som ser ut til å først og fremst springe ut ifra vår egen arts overlevelse. Dette er logisk, men det duger ikke.

LES OGSÅ: Koronaviruset - slik påvirkes idretten

Vi mennesker ser på oss selv som godt opphøyd over både dyr og natur, og våre verdilapper som klistres på et dyr, baseres på menneskelige, egosentriske synspunkter; våre lyster og behov, hvilke dyr som fanger vår sympati, og dem vi glatt ignorerer. I vår menneskelige verden har et dyreliv ingen iboende verdi i seg selv.

Dette gir utfordringer som bare kan gå katastrofenes ærend.

Først når klimakrisen virkelig påvirker vår menneskelige hverdag, begynner vi å ta inn over oss at vi faktisk er avhengige av noe og noen utenfor oss selv - naturen og andre dyrearter.

Koronaviruset hadde sin fødsel hvor viruset smittet over fra dyr til menneske, på et dyremarked for ville dyr, i byen Wuhan i Kina.

Menneskers kyniske handel og forbruk av ville dyr foregår uten hemninger. Dyrene blir sett på som varer og ikke som levende vesener. At dyrene som selges også er av truede arter, spiller ingen rolle. En kan gjerne legge skylden på vanlige folks (u)kultur og uvitenhet, men myndighetene har med viten og vilje latt handelen med ville dyr pågå.

Natur- og dyrevernere har lenge jobbet hardt for at land som Kina skal forby handel med ville dyr.

Dette er av flere opplagte grunner, men en av disse grunnene omhandler også matsikkerhet og faren for nettopp spredning av virus fra dyr til mennesker.

Den 26. januar etter at korona-utbruddet ble kjent, var kinesiske myndigheter raske til å innføre et midlertidig forbud mot all handel med ville dyr for å prøve å stoppe viruset å spre seg. Dette inkluderer all transportvirksomhet, handel, utendørs markeder, supermarkeder og restauranter. Også nettbaserte virksomheter .

LES OGSÅ: Du er sikkert god på bunnen, Øystein Stray Spetalen. Men dit er det langt ned

Nå jobber dyrevernere med å presse Kina med på å få til et vedvarende totalforbud av handel med ville dyr. Om det vil skje gjenstår å se.

I Vietnam ser det lysere ut, hvor myndighetene er i ferd med å utarbeide et utkast til en lov som vil forby all handel med ville dyr på permanent basis.

I Kina viser studier at å spise ville dyr er mest vanlig hos den eldre befolkningen, og i de mer velstående familier. Den yngre generasjonen er ikke like interessert.

En studie som ble gjennomført i 2014 viste at det er størst konsum av ville dyr i sørøst Kina, som i byen Guangzhou hvor 83% av befolkningen hadde konsumert kjøtt fra ville dyr det siste året, mens i Beijing hadde bare 15% av befolkningen gjort det samme.

Det er galskap hvor lite oppmerksomhet menneskers neglisjering av dyr får, annet enn for de dyr som er ofre for issmelting, skogbranner eller krypskyting, hvor motivasjon til menneskelig oppmerksomhet stort sett synes å springe ut ifra vårt sentimentale forhold til dem.

Fordi vi ser på dem som fantastiske og fascinerende, og kanskje liker vi til og med utseendet deres. Flaks for den arten, det individet. Og selvsagt er disse dyrene også, som for eksempel isbjørner og koala - i tillegg røde, blinkende varsellamper for vår egen arts enorme utfordringer. Da liker vi dem enda litt mer.

Men det er nok av dyr som ikke blir sett, som ingen ønsker å se.

Sånn som de ekstremt neglisjerte dyreindividene som lukkes inne i alle verdens dyrefabrikker. De som aldri får puste frisk luft. Dette er dyr frarøvet all elementær livskvalitet.

Dette er de dyrene som vi produserer den meste av maten i verden til, for fòr - slik at vi etterpå skal kunne spise dem i et totalt unødvendig kvantum.

Dette er de dyrene som slaktes i milliard antall hvert år, men blås i antallet! Det skjønner ingen noe av allikevel. Tallet er nemlig for stort.

Vår ignoranse og neglisjering av dyrene er våre verdenskriser. Det er kugalskap, svineinfluensa, sars pandemi, utrydning av biologisk mangfold, forurensing av luft og hav og mye, mye mer.

I vårt land Norge stemte nettopp våre folkevalgte imot å bedre velferden for grisene, som vi for ikke lenge siden fikk dokumentert en systematisk mishandling av.

Våre makthavende politikere ønsker ikke at grisene i Norge skal ha det bra. Det er enkelt, men katastrofalt alvorlig at ikke folk ønsker dyr vel. Når vi ikke ønsker dyrene vel, ønsker vi ikke verden vel og da står vi selv for fall.

Vi må endre vår landbrukspolitikk. Måten vi holder dyr på. Dagens dyrefabrikker må rett og slett opphøre og vi må redusere vårt animalske konsum dramatisk. Vi må tenke dyrevelferd på dyrenes premisser.

LES OGSÅ: Nye regler for hvem som skal testes for korona

Det må bli et mål for alle samfunn å sette dyrevelferd på agenda. Å sette pris på dyrenes eksistens. Dyr skal ha rettigheter og velferd for sin egen skyld, fordi de har en unik egenverdi i seg selv, helt uavhengig av hvilken nytte eller preferanse vi mennesker gir dem.

Når vi innrømmer at dyr har mange følelser, en betydelig intelligens og en enestående og verdifull plass på jorda, må vi også anerkjenne vår moralske forpliktelse ovenfor dem.

Dette gjør vi i dag alt vi kan for å unngå - fordi vi ikke ønsker å endre vår atferd og levemåte.

Det later til at vi mennesker ser på dyrevelferd som en trussel mot vår egenverdi og vår velferd. Og det er her vi går rett i fella. Vår neglisjering og ignoranse av dyrene, fører til vår egen undergang. Rent fysisk og moralsk.

Klimakrisen og koronavirus, er dessverre to strålende eksempler på hvordan neglisjering av dyrs liv, helse og velferd medvirker direkte til våre egne menneskelige kriser.

Kommentarer til denne saken