Gå til sidens hovedinnhold

Eileen så dokumentaren «The Social Dilemma» – slettet alle sosiale medier-apper

Etter at Eileen slettet Facebook, Instagram og Twitter, har hun fått to timer mer fritid hver dag. Hun slapper av mer, og føler det er lettere å fokusere. Likevel tror hun at hun kommer til å laste ned appene igjen. Hvorfor?

Før dette intervjuet skulle begynne, måtte Eileen Røsholt (30) sitte i noen minutter alene på kafé Godt brød og vente. Så hva gjør man da i 2020? Jo, man tar opp telefonen, selvfølgelig.

Hadde dette vært for to måneder siden, ville hun nok scrollet seg gjennom Twitter-feeden. Sjekket fire-fem Instagram stories, før hun klikka på en profil til en hun tror hun gikk på videregående med - bare for å sjekke hva hun driver med i dag.

LES OGSÅ: Derfor er noen lykkeligere enn andre

Nå har hun ikke den muligheten. De appene finnes ikke på telefonen hennes mer. Etter Eileen så Netflix-dokumentaren «Social Dilemma», bestemte hun seg nemlig for å slette dem.

- Hva gjorde du på telefonen mens du venta på meg?

- Jeg leste litt nyheter. Oppdaterte meg på presidentvalget i USA, smiler Eileen.

- Har du det bedre uten appene?

- Tja. Det er jo ikke sånn at livet plutselig ble veldig mye bedre. Men jeg slapper mer av. Det er nesten som om jeg har spist veldig mye grønnsaker, skjønner du hva jeg mener? Som om hjernen min har det veldig bra.

Avhengig av apper de selv lagde

Til de av dere som ikke har sett «Social Dilemma», så er det i all hovedsak 94 minutter med advarsler fra en rekke tidligere ansatte i selskaper som Google, Facebook, Pinterest og Twitter.

Ekspertene tegner et mørkt bilde for fremtiden. Ifølge dem, blir vi nemlig avhengige, deppa og ukonsentrerte av sosiale medier.

I tillegg roper de varsku om appenes trussel mot demokratiet. De advarer om at algoritmene skreddersyr feeden din med ett mål for øyet: Endre din oppførsel slik at du, med din tid og dine penger, blir mer verdifull for dem.

LES OGSÅ: Dette skjer med hjernen din når du bruker sosiale medier

Dette gjør de, ifølge ekspertene intervjuet i dokumentaren, vel vitende om at dette bidrar til ekkokammer, hvor fake news florerer og samfunnsdebatten blir polarisert.

Selv innrømmer de at de har blitt avhengige av apper de selv har vært med å designe. At de selv er offer for de psykologiske grepene brukt for å gjøre det tilnærmet umulig for deg å legge fra deg telefonen.

Tristan Harris, tidligere etisk analytiker i Google, er svært bekymret når han sier:

- Legg merke til at mange i teknologibransjen, ikke gir disse enhetene til barna sine.

Det blir jo litt som å si at Odd Reitan ikke lar barna sine handle på Rema. Eller at Petter Stordalens sier til barna sine at de ikke bør sove på hotellene hans.

Hvis skaperne ikke vil la barna bruke det de selv har designet, hva sier det om produktet?

- Jeg skjønner at teknologer er redde for å introdusere dette til barna sine, nettopp fordi de vet at det ligger mye manipulerende grådighet bak de gratisappene vi bruker, sier Bjørn Stærk.

Les mer

Da Anniken ga kompisen sin en litt for lang klem, sendte han melding til hennes mor: - Det reddet nok livet mitt

Stærk jobber som programmerer hos Vivende og skriver en blogg om «teknologi til å bli glad av». Men Stærk er også pappa til en gutt på to år, og kjenner seg derfor igjen i skepsisen til å utsette barna sine for apper han vet ikke har brukernes interesse for øyet.

- Jeg er i utgangspunktet bekymret fordi jeg vet hvor mye innsats teknologigigantene legger i å gjøre verktøyene avhengighetsskapende, i tillegg til at de overvåker alt du gjør. Jeg vil jo egentlig ikke være en del av den verdenen selv, og er enda mindre glad i tanken på at barna mine skal være det, sier Stærk.

Slipper å dra i spaken mer

For Eileen Røsholt, var dokumentaren en tankevekker.

- Jeg er 30 år og heldigvis ikke i den aldersgruppa hvor sosiale medier betyr så mye at det oppstår et press. Mye av det de snakket om i dokumentaren, var ting jeg visste, men det fikk meg likevel til å tenke. Hvorfor bruker jeg så mye tid på disse appene?

De fleste telefoner gir deg mulighet til å sjekke skjermtiden din, altså få en oversikt over hvor mye tid du bruker på de ulike appene.

Eileen ble overrasket da hun sjekket sin skjermtid.

- Nå er det korona, så jeg har sittet mye hjemme, men likevel. Noen dager var jeg nemlig oppe i 11 timer skjermtid, hvorav mye av det var sosiale medier.

Med tallene fremfor seg, ble det vanskelig å skulle unnskylde at flere timer av dagen gikk med på å scrolle på sosiale medier.

- I dokumentaren sammenligner de det med en spillemaskin. At når man drar i spaken på spillemaskinen, er det samme følelse som å dra fingeren nedover skjermen for å oppdatere feeden. Det hadde jeg ikke tenkt på før, og det satte seg.

LES MER: Dette skjer med hjernen din når du bruker sosiale medier

Nå som Eileen har sluttet å dra i spaken, har hun mer tid. Hun antar at slettingen av appene har frigjort rundt to timer hver dag.

Men det som er enda mer gledelig, er kanskje dette: Hun synes det er lettere å fokusere på det hun gjør.

- Når jeg slapper av på sofaen nå, så slapper jeg faktisk av. Jeg har ikke TV-en på i bakgrunnen mens jeg scroller, men følger i stedet med.

Eileen ler litt, før hun fortsetter:

- Når jeg nå «bingewatcher» Real Housewives, så følger jeg faktisk med. Jeg ser en hel episode uten å sjekke telefonen, og har fokus på det jeg faktisk gjør. Så er ikke Real Housewives så utfordrende for hjernen, men jeg slapper av. Og det er deilig.

Er fremtiden virkelig så mørk?

Da IT-programmerer Bjørn Stærk så «The Social Dilemma», slettet han ingen apper etterpå. Men han ønsket dokumentaren velkommen som innslag i debatten han lenge har ønsket seg, rundt etikk og bruk av sosiale medier.

- Jeg synes dokumentaren gjør en god jobb i å få frem hvor manipulerende appene er og hva de faktisk gjør for å få oss til å bruke mye tid der inne. Hvis Youtube eller andre søkemotorer anbefaler innhold for deg, er det fordi de vil at du skal bruke mer tid. Da finner de frem innhold som gjør deg sint eller som får frem sterke følelser i deg, og det er det viktig å være bevisst, sier Stærk.

Han tror også at brukerne trenger et innblikk i hvor mye informasjon disse selskapene faktisk har om dem.

- Vi er produktet i form av at vi betaler ved å gi fra oss data om oss selv. De aller fleste ville blitt sjokkert hvis de visste hvor mye vi legger fra oss av spor på nettet. Det hadde vært positivt med et nett som ikke var så sentralisert som det er nå, hvor noen få gigantselskap ser alt - og eier alt.

I et innlegg på teknologibloggen, skisserer han imidlertid opp flere punkter hvor han mener dokumentarskaperne bak «The Social Dilemma» bommer.

- Dokumentaren er primært bygd på uttalelser fra folk med bakgrunn fra de ulike selskapene, altså jobber de ikke der lenger. Nå står de frem som angrende syndere, men har de egentlig lært noe? Det er nemlig ikke sikkert at de som gjorde feilen er de beste på å analysere hva de gjorde feil, sier Stærk.

Les mer

Fem sexstillinger som gjør det lettere for henne å få orgasme

I tillegg er han skeptisk til måten teknologene slår fast at brukere av disse appene blir manipulert til å bruke masse penger fordi de blir «lurt» av annonsemarkedet.

- Det stemmer at de er flinke til å manipulere brukerne til å bruke mer tid på appene, men hvorvidt det faktisk resulterer i at man bruker masse penger, det synes jeg ikke de har grunnlag til å slå fast på den måten.

- Hva med samfunnet som helhet, er fremtiden så mørk som det «The Social Dilemma» viser oss?

- Det er mye som er mørkt, men vi kan ikke legge skylden på sosiale medier for alt av politiske konflikter, demonstrasjoner og polarisering. Her synes jeg de bommer veldig, og overser at det skjer virkelige ting i den virkelige verden som gjør at folk er sinte og redde. Disse tingene er ikke forårsaket av Facebook, selv om sosiale medier bidrar til i spredningen av informasjon, sier Stærk, og legger til:

- Det blir som å si at hver gang du er sint på noen, så er du manipulert av Facebook. Kanskje har du god grunn til å bli sint på vedkommende?

Les mer

I 40 år har ekspertene vært uenige: Har alle kvinner et g-punkt?

Hvor kommer behovet for å dele fra?

Eileen savner ikke sosiale medier.

- Jeg har jo ikke slettet kontoene mine, så jeg kan gå inn via nettleser om det er noe jeg vil sjekke. Og så kan det godt hende at jeg laster de ned igjen, men akkurat nå er det veldig fint å være uten, sier 30-åringen.

- Du beskriver nærmest utelukkende positive konsekvenser ved å slette appene, hvorfor skulle du da laste de ned igjen?

- Det er vel fordi jeg har et visst dokumentasjonsbehov. Jeg liker å dokumentere livet mitt.

- Men det kan du dokumentere i et privat fotoalbum, eller?

- Ja, det kan jeg. Men det er akkurat det som er så vanskelig, ikke sant, for det kan vi alle. Men så deler vi det på sosiale medier fordi vi gjerne vil vise alle andre hvor gøy vi har det. Jeg deler ikke bilder så ofte engang, men når jeg gjør det så tenker jeg samtidig at jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg gjør det.

Eileen tar en liten pause.

- Det er som om jeg egentlig synes det er litt teit, men så gjør jeg det likevel. Hvor kommer egentlig dette behovet for å dele fra? Det vet jeg ikke.

LES OGSÅ: Forskere mener du kan forutse om kjæresten din vil være utro

Det er vanskelig å svare på Eileens spørsmål. Men ifølge dopamin-ekspert Aina Westrheim Ravna ved Universitetet i Tromsø, handler det om å belønne hjernen.

Den optimale belønningen for hjernen vår, er nemlig å føle tilhørighet i en flokk. Helst vil vi ha høy status i flokken vår. Vi vil vite at vi er viktig for de andre.

Og hva er det som gir den følelsen i 2020? Jo, følgere og likes. Vissheten om at andre vet at du reiser mye, har mange venner, en attraktiv kjæreste, dyr bil og fin leilighet.

Det hjernen frykter mest av alt, er å bli utstøtt fra flokken. Logger du av sosiale medier for godt, er frykten der for at du skal gå glipp av invitasjoner, diskusjoner og, generelt sett, sosialt samvær over nett.

- Jeg kunne egentlig godt tenkt meg at alle slettet sosiale medier. For hvis ingen var der, ville jeg ikke hatt behov for å dele noe heller, avslutter Eileen.

Reklame

Her får du oversikt over alle salgene