*Nettavisen* Livsstil.

Eileen står på venteliste for OCD-behandling: – Jeg er redd hele tiden

VENTELISTE: EIleen har slitt med OCD i snart 30 år. Nå tar psykologen sommerferie og hun er satt på venteliste for behandling til høsten.

VENTELISTE: EIleen har slitt med OCD i snart 30 år. Nå tar psykologen sommerferie og hun er satt på venteliste for behandling til høsten.  Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

Eileen har vurdert å lyve om at hun tenker på å ta selvmord, bare så hun skal slippe å vente så lenge på behandling. I virkeligheten vil hun ikke dø, men få hjelp til å leve.

13.07.20 17:45

- De spør meg alltid: Har du tenkt å skade deg selv? Har du tenkt å ta livet ditt? Men jeg har aldri hatt slike tanker. Jeg er jo redd for å dø. Jeg ville aldri skadet meg selv.

Eileen Bærentz (44) ser fortvilet ut. Frykten, de vonde følelsene, angsten har blitt en altfor stor del av henne. Det er over tretti år siden hjertet begynte å slå ekstra fort fordi hun var redd sine egne tanker, og siden har det hamret jevnt og ofte.

I tretti år har hun blitt spurt om hun har lyst til å ta sitt eget liv og i tretti år har svaret vært nei.

- Og da havner jeg automatisk bakerst i køen. Da er det ikke krise nok.

Låst i ritualer

Det er ikke sånn at Eileen aldri har fått hjelp. Dette er ingen personlig vendetta mot norsk helsevesen, sier hun. Men det er et rop etter oppmerksomhet.

- For et par måneder siden fikk jeg total breakdown og ble sendt ned på legevakten. Der traff jeg to stykker som sa: «Dette går fint, Eileen. Dette klarer du. Du er sterk».

- Så ble jeg sendt hjem igjen, med beskjed om å vaske klærne mine fordi jeg hadde vært på et sted med mulig koronasmitte.

Nå ler Eileen.

- Som om du trenger å si det til meg! Jeg var jo helt fucka da jeg kom hjem, vaska absolutt alt jeg kom over.

Klikk på bildet for å forstørre. Eileen

OCD: Det er ikke enkelt å se på Eileen at hun har tvangslidelser. Hun er blid og utadvendt. - Jeg får ofte høre det, at jeg ikke ser syk ut, sier hun. Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

Eileen har tvangslidelsen OCD («obsessive-compulsive disorder»). De tingene hun er redd for, er de samme tingene som de fleste av oss synes er «litt ekkelt».

Som kroppsvæsker og avføring. Eller skitt. Ting du kan bli møkkete av.

- Jeg er livredd for at jeg skal få det på meg, og så aldri bli kvitt det. At jeg skal være ekkel og skitten, og så får jeg det aldri bort.

LES OGSÅ: Ett personlighetstrekk avgjør risiko for psykisk sykdom

Hun vet det er irrasjonelt. Det hjelper ikke å forklare henne at man kan vaske bort alt, at det ikke finnes et eneste menneske på jord som fikk hundebæsj på hendene og aldri fikk det vekk.

Det eneste som hjelper, er å gjennomføre ritualene.

Vaske seg selv grundig. Om igjen og om igjen. Si høyt at «nå har jeg vaska armene mine», sånn at hun kanskje skal kunne stole på stemmen når hun ikke kan stole på hukommelsen.

Vaske leiligheten. Vaske alt hun har sittet på, tatt i og streifet borti. Vaske sengeklær, håndklær, undertøy, bukser, kjoler, yttertøy. Alt sammen. Om igjen og om igjen.

Men ritualene hjelper bare for i noen minutter. Selv om hun vasker seg sår, kommer tankene tilbake igjen. Da må hun ta opp telefonen.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

På andre siden av telefonrøret, beroliger søsteren. «Nei, du har ikke fått noe møkk på deg». «Ja, du har vasket deg».

- Søsteren min er sliten. Du kan jo tenke deg selv, når du får telefonsamtale etter telefonsamtale med de samme spørsmålene.

Eileen har ikke så mange hun kan ringe. Det er søsteren, stemoren eller et par venner.

- Jeg har nok ødelagt noen relasjoner på grunn av dette. Det er ikke deres skyld, jeg har full forståelse for det, sier hun stille, og fortsetter:

- Men jeg er redd hele tiden. Jeg er ensom. Dette er ikke noe liv.

Fakta

Dette er tvangslidelse (OCD)

Smalt under korona

Eileen fikk OCD-diagnosen i midten av 20-årene, etter over ti år i systemet. I 2012 hun plass på Spesialpost 4 på Østmarka i Trondheim, hvor de behandlet OCD-pasienter frem til avdelingen ble lagt ned i 2015.

- Det var veldig fint for meg, og jeg ble bedre av oppholdet. Men det virkelige gjennombruddet kom i 2016, da jeg fikk firedagersbehandlingen på Gaustad, forteller Eileen.

Firedagersmetoden er utviklet av psykologene Bjarne Hansen og Gerd Kvale. De har fått bred internasjonal anerkjennelse for metoden, hvor pasientene går gjennom tung eksponeringsterapi over fire dager.

Resultatene er imponerende: 60-70 prosent blir fullstendig kvitt tvangstankene.

LES MER: Slik fungerer firedagers-behandlingen

For Eileen, var det som å få livet i gave.

- Jeg hadde ikke jobbet på ni år, men fikk meg etter hvert jobb i en interiørbutikk.

Så kom 12. mars 2020. Regjeringen innfører strenge tiltak for å begrense spredningen av Covid-19. Alle blir bedt om å holde seg hjemme, holde avstand og, ikke minst: Vaske seg.

- Uansett hvor man var, så eller gikk, var meldingen den samme: Vask deg, vask deg, vask deg. Så det smalt. Og jeg ble bare dårligere og dårligere.

Klikk på bildet for å forstørre. EILEEN håper hun får hjelp snart, slik at hun kan få behandlet sykdommen og komme seg tilbake i jobb.

EILEEN håper hun får hjelp snart, slik at hun kan få behandlet sykdommen og komme seg tilbake i jobb. Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

Den ukentlige timen hos DPS-psykologen holdt ikke. Eileen søkte seg tilbake til Gaustad for en ny runde med firedagers-behandling. Der ble hun satt på venteliste. Tidligst til høsten, var meldingen.

- Så fikk jeg beskjed fra psykologen min om at de stenger for sommeren. Jeg har fått et nummer til et kriseteam som jeg kan ringe når jeg bryter helt sammen, men de stenger halv fire.

- Så på sommeren, spesielt etter halv fire, da er vi ikke syke mer.

Mens hun venter, blir hun stadig dårligere.

- Jeg gruer meg til å gå på do fordi jeg må vaske hendene. På det verste greier jeg ikke å stå opp. Jeg trekker meg bare mer og mer inn i meg selv, og ventetiden føles uoverkommelig, sier Eileen, og legger til:

- Når regjeringen sier at alle skal få hjelp, at de skal satse på psykisk helse, da tenker jeg «bullshit». Men det er ikke psykologen på DPS eller den enkelte behandlers skyld, de gjør så godt de kan. Det er systemet som ikke fungerer.

- Det er for liten kapasitet

Stemmer det som Eileen sier, at systemet svikter? Eller er hun bare et uheldig tilfelle?

Ifølge ekspertene, er hun en av mange i hovedstaden som må vente på hjelp.

- I Oslo er det flere på venteliste enn resten av landet. Det er for liten kapasitet på behandling av OCD, rett og slett.

Det sier psykologspesialist Svein Haseth, som var teamleder på Spesialpost 4 på Østmarka da avdelingen ble nedlagt. Haseth kjempet, sammen med sine kolleger, mot nedleggelsen, men tapte kampen.

LES MER: (+) Slik kan du leve åtte år lenger - to økter i uka er nok

Nå jobber han som enhetsleder for angst- og OCD-teamet på St. Olavs i Trondheim, et team som i løpet av siste året har fått doblet behandlings kapasiteten på angstlidelser og hvor ventelistene ikke er like lange som i hovedstaden.

I 2017 deltok han på en dugnad i Oslo, hvor terapeuter samlet seg under Gerd Kvale, leder av OCD-teamet i Helse Bergen, for å behandle OCD-pasienter med firedagers-metoden. I tillegg ble 50 nye terapeuter kurset i hvordan man gjennomfører firedagersbehandlingen.

Målet var å kutte ventelistene i Oslo-området.

- Det fungerte, men på grunn av all oppmerksomheten rundt dugnaden så gikk det ikke lang tid før minst like mange pasienter meldte seg med ønske om behandling, forteller Haseth.

Selv om OCD-pasientene ikke nødvendigvis utgjør fare for eget liv, er det en alvorlig psykisk sykdom, sier Haseth.

- Alle kan tidvis ha vonde og ekle tanker, og både pasienter og andre forstår at tankene ofte er irrasjonelle. Mange av oss har vært bekymret for å bli smittet av korona denne vinteren. Forskjellen mellom en uten OCD og en med OCD er hvordan man forholder seg til denne typen tanker og følelser, forklarer Haseth, og fortsetter:

- Tvangstankene forlanger hundre prosent sikkerhet noe som er umulig å oppnå. En med OCD forsøker derfor i større grad å kontrollere og nøytralisere tankene, sikre seg mot at han/hun blir smittet eller smitter andre. Bruken av ritualer for å holde frykt og vonde tanker unna forsterker usikkerheten. Pasienten må bruke mer tid på ritualer, noe som bidrar til onde sirkler som forsterker frykten og de vonde tankene.

Klikk på bildet for å forstørre. PSYKOLOGENE:

PSYKOLOGENE: Svein Haseth (t.v) og Bjarne Hansen er spesialister på OCD. Foto: Privat/Universitet i Bergen

- Det er ikke penger som er problemet

Eileen vet at hun ikke bør gjøre ritualene sine. Hun vet at hun ikke bør ringe søsteren for å få bekreftelse på spørsmål hun egentlig vet svaret på.

Hun har vært gjennom behandlingen før, så hun vet hva som skal til. Men hun får det ikke til på egen hånd.

- Psykologen min på DPS-klinikken er kjempeflink. Han har gjort det han kan for meg, men han kan ikke OCD. Jeg lurer bekreftelser ut av ham uten at han vet det selv, forteller Eileen.

En av hjernene bak firedagersbehandlingen, Bjarne Hansen, er personlig ikke i tvil om at Eileen har rett: Psykisk sykdom som tvangslidelse behandles best av de som er eksperter på sykdommen.

- Det er ikke bare penger som er problemet i psykiatrien i Norge i dag. Vi ligger helt på topp når det kommer til kostnader og vilje til å prioritere psykisk helse. Men vi har helt klart mye å gå på når det kommer til prioritering og organisering, sier Hansen, og fortsetter:

- I stedet for å kun satse bredt på uspesifisert behandling, med behandlere som skal kunne behandle alt, bør vi i større grad fokusere på to ting: Tidlig avklaring og spesialiserte tilbud, slik at vi har lav terskeltilbud til høy kvalitet.

LES OGSÅ: Etter 80 år slår forskerne fast: Dette gjør deg lykkelig

Hansen vil at spesialhelsetjenesten skal ta ytterligere skritt fra generalist-modellen vi i stor grad bruker i dag, til en spesialist-modell, der pasienten får tilgang til de metodene som har vist seg å være de mest effektive.

- Dette forutsetter større grad av oppgavefordeling, for alle kan ikke være best på alt, understreker Hansen, og fortsetter:

- Forskningen viser at det er det som fungerer. OCD-pasientene er et godt eksempel. Mange har gått i behandling i årevis uten å få det som er dokumentert effektiv behandling for lidelsen, men endt opp med å få behandlingen som har lite effekt.

Hadde man organisert tjenesten slik at den var i stand til å tilby det vi gjennom forskningen vet at gir god effekt, ville flere blitt friske, sier Hansen.

LES OGSÅ: - Det er ingen som har sagt at det skal være lett å leve

Hansen er svært skeptisk til ventelister i psykiatrien.

- En venteliste løser ingenting. Det er helt meningsløst at folk som har fått beskjed om at de skal få en behandling, må vente lenge på å starte. Det er bortkastet penger, fordi dette er mennesker vi kunne behandlet og fått ut i arbeidslivet. I tillegg påfører vi unødvendig menneskelig lidelse, både for de som er syke og pårørende rundt, slår Hansen fast.

- Hvem skal hjelpe de som ikke kjemper?

Eileen tror det blir en lang sommer.

- Hadde jeg visst et halvår i forveien at jeg kom til å bli syk igjen, ville jeg søkt om plass på Gaustad lenge før. Men jeg visste ikke det. Det smalt nå og jeg trenger hjelp nå, sier Eileen, og legger til:

- Hadde jeg vært suicidal, ville jeg ikke sittet her i dag. Da ville jeg fått fortere hjelp.

- Har du vurdert å si at du er det, bare for å få hjelp fortere?

- Ja, men jeg vil ikke ha det i papirene mine. Men jeg har vurdert å formulere meg annerledes, for eksempel si at «jeg har ikke lyst til å skade meg, kan dere hjelpe meg på noe vis»?

I slutten av juli har hun fått tilbud om innleggelse på psykiatrisk. Det har hun takket ja til.

- Men de kan ikke OCD der, så jeg blir ikke bedre. Men jeg slipper å være alene, og får en liten pause, så det er jo noe.

I mellomtiden må hun bare vente. Hun gruer seg.

- Når du er psykisk syk, så er du ikke sterk. Du har nok med å komme deg gjennom dagen, og det å klare og sloss samtidig, det er ikke lett. Jeg er heldig fordi jeg får en faen i meg , men hva med alle de som bare sier «neivel» og går hjem? Hvem skal hjelpe dem?

Høyre: - Vi jobber målbevisst

Statssekretær Inger Klippen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Nettavisen at regjeringen jobber målbevisst for å bygge ut tilbudet for mennesker med psykiske lidelser.

- For eksempel var det i fjor nærmere 2.500 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid enn i 2016. Vi har også lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Også i psykisk helsevern får flere pasienter behandling, og ventetidene går ned. Behandlingskapasiteten i poliklinisk og ambulant virksomhet er nesten tredoblet, sier Klippen.

- Innenfor psykisk helsevern i Norge i dag, er det slik at det må være fare for liv for at man skal få raskt hjelp?

- Nei, absolutt ikke. Vi har fått lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Mange kommuner og bydeler har etablert rask psykisk helsehjelp, som innebærer tidlig og lett tilgjengelig hjelp for angst, depresjon og søvnvansker.

Klikk på bildet for å forstørre. STATSSEKRETÆR Inger Klippen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet

STATSSEKRETÆR Inger Klippen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Nettavisen at regjeringen jobber målbevisst for å bygge ut tilbudet for mennesker med psykiske lidelser. Foto: Anita Hamremoen

- Psykolog Bjarne Hansen mener det ikke er mangel på penger som er problemet i psykiatrien, men dårlig prioritering og organisering. Hva er deres kommentar til dette?

- Vi har fortsatt en del å gå på når det gjelder organisering og prioritering, men vi har også gjort mye her. Blant annet har vi innført pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Det gjør at pasientforløpene får bedre struktur og sammenheng.

- Ønsker dere større grad av spesialiseringstjenester i psykiatrien i Norge i dag?

- Det er viktig at vi videreutvikler kvaliteten i psykisk helsevern, utvikler kunnskapsgrunnlaget for effektiv behandling og tar i bruk den kunnskapen som finnes. Framskrittene innen behandlingen av OCD viser hvor viktig dette er, svarer Klippen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag