Gå til sidens hovedinnhold

Ekspertene med sukker-varsko - men tallene viser noe annet

Siden årtusenskiftet er sukkerinntaket til nordmenn nesten halvert, mens grønnsakspisingen har skutt i været. Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold ble lansert på et webinar torsdag klokken 12.

– Vi vet at et usunt kosthold øker risikoen for mange sykdommer, i stor grad bidrar til dårlig helse og fører til at man dør tidligere, sa divisjonsdirektør Lina Granlund i Helsedirektoratet på lanseringen.

Ikke-smittsomme sykdommer

Granlund la til at Norge har forpliktet seg til å jobbe mot målet til Verdens helseorganisasjon WHO, om å sørge for at færre dør av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kols.

– I dag vil 70–80 prosent av oss dø av nettopp disse sykdommene, sa Granlund, som understreket at et sunt kosthold bidrar til at folk lever både lengre og bedre.

Mindre sukker

Og årets rapport gir grunn til optimisme. Den viser at det gjennomsnittlige sukkerinntaket per person fra år 2000 til 2019 stupte fra 43 til 24 kilo. Det utgjør nå elleve prosent av energien det er anbefalt å få fra mat, viser rapporten.

Fra 2018 til 2019 var det likevel ingen endring i sukkerinntaket.

– Det er svært gledelig at vi har blitt liggende på et nivå som er så nær anbefalingen på under ti energirprosent, sier Granlund i en pressemelding.

Les også: Nå kan lettbrus bli billigere: - Drømmen er å halvere prisen

- Katastrofe

For et par uker siden fikk Frp i budsjettforhandlingene gjennomslag for å fjerne hele avgiften på sjokolade- og sukkervarer. Den skulle ifølge regjeringens anslag gi staten en inntekt på snaut 1,5 milliarder kroner i 2021.

Jøran Hjelmesæth er leder av Nasjonalt råd for ernæring, leder ved Senter for sykelig overvekt og professor ved Universitetet i Oslo. Han uttalte da til Nettavisen at han ikke er glad for kuttene i avgifter på sukker og sjokolade:

- Jeg synes dette er en katastrofe, og det er forferdelig at det er mulig å ødelegge så mye på så kort tid. Det er også overraskende, for i alle år har Finansdepartementet fortalt oss at det er så komplisert å endre avgiftene.

Les også: Vedum i strupen på MDGs kjøttkrav: – Ren moralisme

Avgiftskuttet innebærer gambling med folkehelsa, mener professoren:

- At de da med et pennestrøk fjerner avgiftene på sjokolade og sukker er veldig dårlig nytt for folkehelsen.

Les mer: Radbrekker avgiftskuttene: - Vi ofrer barn og unges fremtidige helse

Mer grønnsaker

De siste 20 årene har det også vært en betydelig økning i inntaket av grønnsaker og frukt og bær. I år 2000 spiste hver og en av oss i snitt 59 kilo grønnsaker i året, mens dette hadde økt til 80 kilo i fjor.

På samme tid økte inntaket av frukt og bær fra 69 kilo til 85 kilo i 2019. Dette er likevel fem kilo mindre enn toppåret 2015.

- Vi er kjempeglade for økningen i grønnsakforbruk, sier Granlund.

– Det å spise mye grønnsaker er noe av det beste du kan gjøre for helsa. Men forbruket av frukt og bær bør også øke, og vi er et stykke unna målene, understreker hun.

Les også: Krever sukkerkutt i dagligvarehyllene: - Rammer norske arbeidsplasser hardt

For lite sjømat

Helsedirektoratet kunne også tenkt seg en økning i andelen fisk og sjømat i nordmenns kosthold. Det lå i 2019 i snitt på 33 kilo per person – en liten nedgang fra 34 kilo i 2009.

– Vi spiser for lite fisk, og nasjonale kostholdsundersøkelser viser at barn, unge og voksne spiser mindre fisk og fiskeprodukter enn kjøtt og kjøttprodukter. Denne trenden bør snus, sier Granlund.

Kommentarer til denne saken