Med dag ut og dag inn på hjemmekontor, i omgivelser som ikke er så godt tilpasset åtte timer lange arbeidsstrekk, er det mange som i disse dager begynner å lengte tilbake til kontorpulten.
Men er det egentlig noen grunn til at hjemmekontoret skal være noe dårligere enn kontoret på jobb?
Les også: Dette vil vi savne ved korona-isolasjonen
Ikke størrelsen det kommer an på
Da korona-krisen var et faktum ringte Philips og spurte om jeg hadde lyst til å ta en titt på deres nye ultrabrede, buede 43" skjerm.
Tidspunktet kunne knapt vært bedre. Er dette skjermformatet løsningen i korona-tider?
Skjermen undertegnede hadde på hjemmekontoret fra før var en 40" i vanlig bredformat, samt en liten sideskjerm. Arealet er større, men bredden betydelig mindre enn de ultrabrede skjermene.
Det er ikke ubetydelig: Når man jobber med mange programmer samtidig, er bredden på skjermen det viktigste når man skal gjøre jobben effektivt. Det er ikke uten grunn at man gjerne setter to skjermer ved siden av hverandre, for å gjøre jobben effektivt.
Å stable vinduer i høyden blir bare uvant. To skjermer på jobb er innarbeidet, så jeg måtte koble på en hjelpeskjerm.
Les også: Slik unngår du rygg- og nakkeproblemer på hjemmekontoret (+)
Som to skjermer som er smeltet sammen
Skjermen tilsvarer i praksis to 24" HD-skjermer - eller mer presist to skjermer med 1920x1200 punkter (16:10) - ved siden av hverandre, bare at du slipper at den deles opp på midten.
I tillegg er den buet. Dette var en hype for TV-er i stua som man heldigvis har sluttet med, men på en kontorpult har den konkave formen en reell verdi fordi du sitter mye nærmere.
Du tenker ikke på at skjermen er buet under bruk, men formen gjør at det blir litt likere avstand å se midt på skjermen og ut i kantene. Det er mer behagelig for øynene.
Siden arealet reelt var mye mindre enn jeg tidligere hadde benyttet, trodde jeg det ville gi meg en dårligere jobb-hverdag, men en bedre spillopplevelse.
Etter å ha testet skjermen en stund, er konklusjonen i grunn stikk motsatt.
Mye mer rasjonell multitasking
Det fine med en bred, kontinuerlig skjermflate er primært at det er veldig lett å organisere de forskjellige programmene etter nøyaktig den bredden de trenger.
Med to skjermer må man organisere plassbruken etter at det er to skjermer. Det er ikke alltid optimalt: Et program trenger kanskje ikke hele skjermbredden, men trenger mer enn halve - og veldig få programmer kan da brukes for å utnytte restplassen. Det gjør utnyttelsen langt fra optimal.
Undertegnedes erfaring er at man da stort sett har ett program per skjerm, mens med en sammenhengende skjerm får man plass til flere. Det gjør ting mer oversiktlig.
Samtidig er det noen programmer som godt kunne tenke seg å bruke begge skjermene, men som fungerer dårlig fordelt på to separate flater. Photoshop er et godt eksempel. Videoredigering med en lang tidslinje er heller ikke dumt.
Ved å ha én stor, bred skjermflate får man langt vei det beste fra to verdener. Du kan stable programmene du bruker om hverandre ved siden av hverandre - og så kan du samtidig dra frem de tunge programmene i fullskjerm ved behov.
På stående fot klarer jeg ikke å komme på et eneste godt argument for å ha to separate skjermer, sammenlignet med én bred skjerm med totalt like stor oppløsning.
Hvis man ser bort ifra prisen.
Philips' ultravide skjerm koster i underkant av 10.000 kroner – og det kan en ikke si er annet enn stivt.
Faktisk foretrekker jeg den litt bredere 43"-skjermen, sammenlignet med en arealmessig større 40" til ren hjemmekontorbruk - selv om en virkelig stor skjerm er å foretrekke til både bilde- og videredegering.
På toppen av det hele har skjermen en skjul-bar webkamera-løsning på toppen, og integrerte høyttalere, som ikke er direkte dumt i disse videokonferansetider.
Interessant til spill, men ikke nødvendigvis bedre
De virkelig brede skjermene ble i utgangspunktet markedsført som et produkt rettet mot de som spiller. Spesielt i klassiske skytespill kan en bred skjerm være en stor fordel. For det første «suges» du mer inn i spillet, men det viktigste er at du kan legge på mer sidesyn.
Mer sidesyn gjør det lettere å se fienden, noe som gjør det lettere å vinne.
I prinsippet fungerer dette godt, selv om vi nok må advare mot at du kan få nærmest en VR-brille-effekt der du blir så omsluttet av den virtuelle verden at det kan føre til elementer av svimmelhet.
Men etter å ha spilt på en betydelig større skjerm, er jeg langt ifra sikker på at den ekstra bredden gir så mye ekstra, at det kompenserer for det man mister i høyden. Alle elementer blir mindre enn på en høyere skjerm, noe som gjør det vanskeligere å se detaljer. Det kan være vel så viktig som å ha noe i sidesynet.
Dessuten føles det som et skikkelig offer i andre typer spill der sidesynet ikke er så viktig. I for eksempel Civilization må man flytte mye mer rundt på kartet enn ved å bruke en større skjerm som gir deg bedre situasjonsforståelse.
Igjen: Det er bedre enn på én klassisk HD-skjerm, men jeg ville foretrukket en skjerm som tilbyr mer i høyden til denne typen oppgaver.
Konklusjon
Det er flere produsenter som nå tilbyr ultrabrede skjermer, og dette er dette er mer en test av konseptet, enn av Philips løsning spesielt.
Og som konsept er det liten tvil om at denne typen bredformatskjermer bør ta over, ikke bare på hjemmekontor, men som en løsning på kontorer. Det er ganske enkelt bedre å jobbe på.
Men som spillskjerm må man opp minst ett hakk for at undertegnede synes det har noe for seg.
