Musikalen Trollmannen fra OZ
Premiere 2. september
På Chateau Neuf
Regi: Mattias Carlsson & Martine Bakken Lundberg
Med: Sofie Bjerketvedt, Janne Formoe, Tom Sterri, Hilde Lyrån, Alexander Langset, Per-Theodor Paulsen, Håvard Eikeseth, Sindre Postholm og hunden Hiro.
Å anmelde en forestilling for barn er ikke alltid like enkelt, men det som enda vanskeligere er må være å anmelde en musikal som er tilsiktet både barn og voksne.
Det skal litt til å få det til, å lage en musikal som skal klare å imponere, gripe og underholde både liten og stor i to timer, men skal jeg tro på reaksjonene fra publikum rundt meg er denne forestillingen verdt å få meg seg. Og jeg er så enig; Trollmannnen fra OZ er nærmest en perfekt familieforestilling som absolutt alle vil ha glede av, både for liten og for stor.
Trollmannen fra OZ ble skrevet som en bokserie på begynnelsen av 1900-tallet av den amerikanske forfatteren Lyman Frank Baum, men det var først når den ble filmatisert i 1939, med Judy Garland i hovedrollen som Dorothy, den ble kjent i den store vide verden. Og siden den gang er den blitt presentert på ulike formater frem til i dag.
I musikalversjonen som nå går på Chateau Neuf i Oslo møter vi den norske Dorothy, spilt av Sofie Bjerketvedt som gjør en fin figur. Egentlig var det hovedrolleinnehaver i Flashdance, Heidi Ruud Ellingsen som var tiltenkt rollen som Dorothy, men på grunn av den store suksessen med Flashdance, som spilles fortsatt, så ble det i stedet Bjerketvedt som tok rollen. Hun gjør det riktig så godt og tar oss stødig gjennom hele historien.
I Trollmannen fra OZ har de brukt fleste elementene i den dramaturgiske håndboken for å gjøre musikalen komplett. Mot, skummelhet, vennskap, lengsel og massevis av humor er bare noen stikkord for dette sceneeventyret. De morsomste sekvensene fikk vi servert av Alexander Langset (Fugleskremselet), Per-Theodor Paulsen (Portvakten) og Håvard Eikeseth (Løven). Alle sammen fantastiske skuespillere som virkelig gir fra seg selv til stor glede for små og store. Tom Sterri var også svært god. Men kanskje den største sjarmøren denne kvelden var den lille hunden Toto, spilt av Hiro. Dette er altså hunden som heksa truet med å avlive og som gjorde at Dorothy og hunden rømte hjemmefra.
Barna fra Art Musikal- & Ballettskole og WestEnd Studios var også store bidragsytere til at dette ble en minneverdig forestilling.
Scenografien var det ikke noe å si på, bakgrunnene varierte ettersom hvilken stemning vi befant oss i, når det var det skummelt så var det litt ekstra mørkt. Til og med håndholdt fyrverkeri fikk vi se da heksa, kjørende på en segway, skulle fremstilles som ekstra farlig. Kostymene var rett og slett i topp internasjonal standard, og personlig likte jeg fugleskremselet aller best.
Men det som skal sette prikken over den store i-en i en musikal er jo nettopp musikken, og sånn sett har ikke Trollmannen fra OZ en gedigen hitparade med musikalhits som mange av de andre store musikalene har. Og det er jo nettopp musikken som gjør musikalformatet så sterkt, det er musikken som skal løfte teaterstykket til de store høydepunktene i historien. Derfor blir dette mer teater enn musikal. Men misforstå meg rett her, dette var en meget severdig forestilling og barna dine kommer til å være deg evig takknemlig om du tar de med på denne. For sjelden har jeg sett et mer entusiastisk publikum i alle aldre.
Jeg velger å sitere en unggutt på rundt ti-tolvårsalderen som jeg overhørte på vei ut etter forestillingen:
- Dette er den beste julegaven jeg har fått noen gang, mamma, og jeg ønsker meg akkurat den samme billetten til neste jul også.
Bedre skussmål fra sitt kjernepublikum kan en ikke få. En sterk anbefaling.