- Ofte så gruer jeg meg til kveldene. Jeg vet at jeg er trøtt og god, og gleder meg i prinsipp til å legge meg. Men så vet jeg hva som venter meg: Et helvete av stress fordi jeg vet at kommer til å måtte stå opp om en time eller to.
Erling Guldbrandsen (58) har opplevd det så altfor mange ganger. Han legger seg like etter midnatt, kroppen er sliten, øyelokkene tunge og hodet klart for hvile. Han sovner relativt lett, men det varer ikke lenge. Etter få timer, våkner han av en kriblende og svært ubehagelig følelse i beina.
Se intervju med Erling i videovinduet øverst i saken!
- Så ser jeg på klokka, kanskje er den to på natta. Jeg har sovet i en og en halv time. Så må jeg opp og gå. Det er helt grusomt. Jeg tenker at «nå raser alt sammen», nå ligger alle andre og sover, bygger opp helsa og gjør seg klare til neste arbeidsdag. Mens jeg må opp og tråkke. Og de timene, mellom to på natta og neste morgen, de er lange, altså.
Først når klokka blir rundt åtte på morgenen, forsvinner uroen.
- De nattetimene der, hvor man vandrer rundt i huset, de er tunge. Da kan du bli veldig mørk til sinns. Vi vet at folk får selvmordstanker av dette, av å vandre rundt alene midt på natta. Du er så trøtt i hodet, men beina holder deg våken. Fortvilelsen er stor. Du kan ikke tenke deg hvor desperat du blir.
- Det er søvnmangelen som er alvorlig
Guldbrandsen er hardt rammet av den nevrologiske lidelsen rastløse bein («Restless legs syndrom», RLS).
Men Guldbrandsen er ikke alene. Én av ti nordmenn lider av RLS, hvorav rundt en fjerdedel er såpass hardt rammet at det går utover livskvaliteten deres.
LES OGSÅ: Marit slutter å puste 60 ganger i timen mens hun sover
Det er svært arvelig og rammer flere kvinner enn menn, delvis fordi RLS gjerne kan oppstå under et svangerskap.
- Navnet «rastløse bein» er litt uheldig fordi det ikke høres så alvorlig ut. I stedet høres det nærmest litt latterlig ut. Og nei, rastløse bein er ingen livstruende sykdom, men det lidelsen kan føre med seg, nemlig alvorlig søvnmangel, det er alvorlig - og farlig for helsa, sier Guldbrandsen.
Fire kjennetegn
Forskerne vet fortsatt ikke helt sikkert hva rastløse bein kommer av, men det handler om en ubalanse i transmittersubstansene, altså kontaktpunktene mellom ulike nerveceller i hjernen.
Nevrolog Einar Kinge, som har spesialisert seg på rastløse bein, forklarer det slik:
- Teorien er at det skyldes en manglende hemming av impulsene som går fra hjernen til beina. Når impulsene ikke stoppes eller bremses, får beina signaler fra hjernen om å bevege på seg - også mens man sover. I tillegg har RLS-pasienter dårlig overføring av dopamin mellom nervecellene.
LES OGSÅ: Ny studie avliver fyllesyke-myten alle tror på
Hvis du ofte plages av kribling i beina, er det ikke nødvendigvis slik at du har rastløse bein. Oppfyller du imidlertid disse fire kriteriene, er det sannsynlig at du har lidelsen:
- Påtrengende behov for å røre på beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina.
- Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet.
- Symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse.
- Symptomene forverres på kvelden eller om natta.
Ukjent lidelse
Det er først de siste årene at RLS har blitt en relativt kjent lidelse. Tidligere har man knapt visst hva det var, og mange RLS-pasienter har blitt feildiagnostisert i en årrekke.
Sa man til fastlegen at man «sliter med søvn og uro i beina», har mange fått beskjed om å stresse ned. Den beskjeden fikk også Guldbrandsen fra sin lege i en årrekke, og trodde lenge selv at uroen måtte skyldes stress.
- Men så fikk jeg høre om en nevrolog som heter Per Egil Hesla. Han er pensjonert nå, men jeg fikk komme til han i 2004. Han undersøkte meg og sa noe jeg aldri kommer til å glemme: «Bena dine er ikke urolige fordi du er stresset. De er urolige fordi du har rastløse bein. Det kan jeg mye om, og det skal vi fikse!»
LES OGSÅ: Nå er det påvist: Man kan lære nye ord i søvne
Guldbrandsen ble satt på medisiner og opplevde for første gang på årevis at han fikk sove gjennom natta. Men etter noen år på Sifrol, som hovedsakelig brukes for å behandle pasienter med rastløse bein eller Parkinson, opplevde Guldbrandsen en forverring av symptomene.
- Det vi ikke visste da var at Sifrol over tid kan føre til spredning. Så jeg har nå rastløse armer, skuldre, hofter, mage og rygg. Nesten hele kroppen, sier Guldbrandsen.
Nå går Guldbrandsen på epilepsimedisinen Lyrica, pluss en liten dose Sifrol. Det fungerer relativt godt, så lenge Guldbrandsen holder seg unna alkohol.
I tillegg må han trene jevnlig, tilpasse kostholdet og sørge for en jevn døgnrytme, hvor han legger seg og står opp til stort sett samme tid.
- Helst bør jeg få åtte timers søvn hver natt, i alle fall på vinterhalvåret. Men som regel får jeg rundt fem. Jeg blir aldri vant til det, i perioder er jeg stort sett alltid trøtt.
Feildiagnostisert i mange år
I dag får Guldbrandsen behandling fra nevrolog Einar Kinge. De er begge opptatt av å spre kunnskap om rastløse bein, slik at flere skal få den hjelpen de faktisk trenger - i stedet for å bli feildiagnostisert i årevis.
- Undersøkelser viser at svært mange har opplevd det Guldbrandsen har opplevd, nemlig å bli feildiagnostisert i mange år. Dette til tross for at de beskrev symptomer som tyder på rastløse bein til sin fastlege, men fordi diagnosen har vært såpass ukjent, har ikke fastlegene stilt riktig diagnose, forklarer Kinge.
Ifølge Kinge er ikke diagnosen vanskelig å stille hvis man bare kjenner til den. Ved hjelp av riktige medisiner, vil de aller fleste oppleve bedring.
- Rastløse bein trenger heller ikke å være kronisk, enkelte opplever å bli kvitt lidelsen med årene. Men som regel er det slik at hvis du først får det, så vedvarer det, avslutter Kinge.
Har du rastløse bein? Da kan du søke støtte i Foreningen rastløse bein.
