Jeg har sett på meg sjøl som rimelig oppdatert på The US of A etter å ha besøkt landet en rekke ganger og vært opptatt av amerikansk kunst, kultur, historie og politikk i mange tiår. I løpet av de 500 sidene i Thomas Seltzers selskap har jeg skjønt at jeg har kunnet forsvinnende lite om den store sammenhengen.

Jovisst har jeg ant og trodd jeg visste og kunne mye om det forjettede land, men det har altså vært en øyeåpner av de sjeldne å gå inn i denne usedvanlig kunnskapsrike beretninga til Seltzer. Han er jo halvt amerikansk, eller ammerikansk som han sjøl beskriver seg, og han har et evig kjærlighetsforhold til både landet og folket. Det betyr at denne boka er unnfanga med en type empati som er sjelden, for å si det forsiktig.

Les også: Thomas Seltzer med innrømmelse: – Jeg har nok blitt litt konspiratorisk

Kjærlighet, javel, men Seltzer har makta å beholde den kritiske distansen som må til for at det skal bli troverdig. Og du verden så troverdig dette er: her er det kildehenvisninger i bøtter og spann og for en gangs skyld så er det interessant å lese fotnotene også.

Det Seltzer er så flink til er på et humoristisk og informativt vis å sette dagens Ammerika inn i et historisk perspektiv. Han går tilbake og trekker linjer som er så hinsides godt dokumentert at det bare er folk av Trumps kaliber som kan komme trekkende med fake news-kortet. Dessuten makter han på et strålende vis å gi oss møter med ekte mennesker på de fleste nivå, samtidig som han løfter blikket mot det storpolitiske spillet. Han stiller spørsmålet om folkemakt vs pengemakt og gjett hva han faller ned på - etter å ha begrunna det særs godt. Landet vi "alle" er så glad i er i i deep shit, for å bruke Seltzers terminologi, og det er så mye mer fundamentalt og dyptgripende enn jeg i min villeste fantasi hadde tenkt meg. Skremmeskudd? Dessverre så dokumenterer Seltzer på alle vis at dette er noe som kanskje ikke er mulig å rette opp igjen.

Hva er det mest alvorlige i det Thomas Seltzer tegner opp for oss? Mye - drømmen - The American One - er så avgjort død og begravet. Det betyr videre at demokratiet skjelver i sine grunnvoller og at potensiell borgerkrig er et mulig scenario. Du verden som jeg håper Thomas Seltzer tar feil, men han gir meg ikke veldig mye håp.

Thomas Seltzer har skrevet ei veldig viktig og veldig god bok. Optimistisk er den ikke, men han prøver ikke som så mange som vi forbinder med USA å skjule sannheten. Jeg tror på Thomas Seltzer slik jeg tror på store kunstnere.