Spiste du smågodt i går selv om du egentlig lovte deg selv at du ikke skulle? Kjøpte du de nye, fine Adidas-skoene selv om du egentlig ikke har råd? Sitter du nå og pønsker ut unnskyldninger for å ikke vaske leiligheten når du kommer hjem - til tross for at du egentlig skulle gjort det for tre dager siden?
Du er nok ikke alene. For vi gjør det alle sammen: Vi spiser, kjøper, utsetter, unngår og unnskylder.
Men når du sitter der, godt sammensunket i sofaen med sjokolade rundt munnen og skitten leilighet, så føler du deg ikke alltid så bra. Og når du da ser på Instagram at venninna di har trent, spist torsk til middag og fått opp julegardinene, så tenker du: Hvor får hun den viljestyrken fra?
- Viljestyrke er egentlig summen av de beslutningene vi tar i løpet av en dag. Men hvor sterk viljestyrken vår er, henger veldig sammen med hvor gode vaner vi har.
Det sier hjernetrener Frank Wedde til Nettavisen. Han er foredragsholder, forfatter og gründer av Memolife - en digital hjernegym for akselerert læring av de viktigste fremtidsferdighetene.
I boken «Ligg et hode foran» lærer han bort teknikker for å prestere bedre i hverdagen, men også for å få bedre mental helse.
Wedde bekrefter at det faktisk er slik at noen har sterkere viljestyrke enn andre. Men det er ikke en medfødt evne, og det er absolutt noe man kan trene opp, sier hjernetreneren.
Gode vs. dårlig vaner
For å forstå hvordan man kan trene opp viljestyrken, må man først forstå hvordan man sliter den ut. Ifølge Wedde, handler det altså om gode vs. dårlige vaner.
Hjernen greier nemlig bare å ta et visst antall beslutninger i løpet av en dag før den blir sliten. Hvis det renner over, forsvinner viljestyrken.
LES OGSÅ: Derfor er du så sliten etter du har hatt ferie
Bruker du mye energi på hver beslutning, blir hjernen raskere sliten. Ved enhver beslutning som skal tas, vil hjernen velge minste motstands vei - altså ta den beslutningen som er enklest og mest nærliggende for hjernen å velge.
- Hjernen forholder seg ikke til etikk, den skal bare overleve og vil alltid forsøke å spare mest mulig energi. Hvis den følger eksisterende mønstre, altså vanene våre, vil hjernen spare energi.
Har du mange innøvde gode vaner, bruker hjernen lite energi på å ta gode valg. Har du derimot en rekke innøvde uvaner, må hjernen bruke mye mer energi på å velge bort uvanen for å kunne ta et bedre valg.
Altså: Hvis du alltid tillater deg en skål smågodt etter middag, er det noe hjernen din er vant til å si ja til. Å plutselig skulle si «nei, nå tar du deg heller en appelsin», vil lenge kreve mer av hjernen. Eller hvis hjernen din er vant til å akseptere ubegrenset kredittkortbruk, vil den måtte bruke mye energi på å si «nei, de skoene trenger du ikke. La kortet ligge.»
- Hjernen er et følelsesdyr når vi tar valg. Vi mennesker er eksperter til å rasjonalisere de valgene vi tar. Hjernen har egentlig tatt avgjørelsen syv sekunder før du selv registrerer eller handler på avgjørelsen, men de syv sekundene bruker vi mennesker til å rasjonalisere beslutningen, sier Wedde, og fortsetter:
- Hvis du klarer å innøve gode vaner, vil mange prosesser gå automatisk. Jo mer automatisert disse beslutningene i hverdagen er, dess mindre energi bruker hjernen på det og dess sterkere viljestyrke får du. De menneskene vi tenker at har mye viljestyrke, har egentlig bare gode vaner.
Slik endrer du uvaner
For å kunne endre en uvane til en god vane, må man først komme til bunns i hva triggeren til uvanen er. Spiser du smågodt på kveldstid fordi du er ensom og kjeder deg? Kjøpte du nye Adidas-sko fordi du egentlig er lei deg, men ville få et lite gledesrush?
- Det å stadig falle for fristelser, er egentlig et resultat av manglende stressmestring, sier Wedde.
En uvane kan deles inn i tre deler: Adferd, resultat og årsak. Sjokoladebiten du spiser er adferden, den kortvarige lykkefølelsen er resultatet - mens årsaken, altså grunnen til at du velger å spise sjokolade, kan være så mangt - og det er det du må komme til bunns i.
For å kunne endre uvanen, må du nemlig ta tak i årsaken bak. Hvis du spiser fordi du er ensom, kanskje du må ta grep for å komme deg mer ut? Hvis du kjøper klær på kredittkortet fordi du kjeder deg, bør du kanskje finne noe du opplever som meningsfylt å fylle fritiden med?
LES OGSÅ: Ny forskning: Det finnes fire store personlighetstyper
Men det er ikke alltid like lett å gjøre noe med årsaken i seg selv. Kanskje må du tåle å være lei deg en stund eller leve med å være ensom for en periode fordi det er styrt av ytre faktorer som du ikke får gjort noe med. Hvordan skal du da endre uvanen?
- Da må du erstatte vanen med noe annet som kan gi et tilsvarende lykkerush. Her må du begynne med noe som er lavterskel og krever lite innsats. La oss si at det er snakk om å unngå å spise sjokolade etter middag. Da må du finne på noe annet som også gir glede. Ta ti armhevinger og få et lite endorfinrush. Gå en liten tur. Fjern fristelsen og gjør god adferd tilgjengelig, råder Wedde.
Kjenner seg svakere på kveldstid
Mange har kanskje opplevd å miste viljestyrke i løpet av dagen. La oss si du går gjennom et samlivsbrudd og savner eks-kjæresten, men vet at det er en dårlig idé å ta kontakt.
Når du våkner kan du kjenne deg sterk og optimistisk, og du føler deg helt klar på at du ikke skal sende melding til eksen. Det er en dårlig idé, og det vet du.
Men etter en slitsom arbeidsdag og en enda mer slitsom treningsøkt, kjennes det stadig mer fristende å fyre av gårde en SMS.
- Hvorfor føles det ofte som viljestyrken forsvinner på kveldstid?
- Det handler om beslutningstretthet. Du har tatt så mange avgjørelser i løpet av dagen som hjernen har brukt så mye energi på, at den blir sliten. Da er det ekstra fristende å velge minste motsands vei og falle for fristelser, sier Wedde.
For å unngå at dette skjer, anbefaler Wedde å innarbeide gode rutiner.
- Ta tak i de største utfordringene tidlig om morgenen, da har hjernen din mest ressurser. I tillegg er det lurt å rense hjernen for «mentalt søppel» før du sovner på kvelden. Dagen i dag begynner med gårsdagen, bruker jeg å si. Idet du går fra jobb kan du lage en dagsplan for morgendagen. Da vil du oppleve at mye er løst allerede før frokost.
Tre spørsmål
Selv har Wedde en fast rutine som han gjennomfører flere ganger i løpet av dagen, som en slags fokussjekk av hjernen.
- Hver gang jeg tar i et vannglass spør jeg meg selv: Hvordan har jeg det i kroppen nå? Hvordan har jeg det i hodet mitt nå? Og hvordan snakker jeg med meg selv? Da puster jeg rolig inn og ut, slapper av i kroppen og kjenner et rush med glede.
LES OGSÅ: Slik bevarer dere sexlivet - selv etter mange år som kjærester
Selv om hjernetrener Wedde brenner for å lære bort god «mentalhygiene», er han samtidig opptatt av at man ikke bli totalt regelbundet.
Det er kun hvis man har utviklet uvaner som er et resultat av et underliggende problem, at Wedde mener man bør ta tak. Ellers er det lov å kose seg med både smågodt, nye Adidas-sko og andre fristelser.
- Jeg er stor fan av å leke med impulsivitet i hjernen. Det gir gledesrush og nye opplevelser. Samtidig er det jo slik vi utvikler oss som mennesker, ved å søke nye opplevelser og få nye erfaringer, avslutter Wedde.
