*Nettavisen* Livsstil.

Fedmeekspert advarer mot å starte julefeiringen for tidlig: – Mange legger på seg rundt en kilo i desember – hvert år

Oslo, Norway 20151204. Mann på julebord. Spiser tradisjonell norsk julemat. Drikker rødvin alene. Ribbe. Akevitt.

JULEMODUS: Selv om det er lov å kose seg i jula, advarer fedmeekspert Jøran Hjelmesæth om å starte julefeiringen for tidlig. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Mange nordmenn går litt opp i vekt hver eneste desember. Konsekvensene av den sakte vektoppgangen, er større enn mange tror.

1. desember markerer begynnelsen på advent - altså ventetiden før jul.

Men i 2019 er vi blitt en utålmodig adventsgjeng. Vi venter ikke så mye lenger, men går i stedet bare i gang med feiringen.

Fordi det «er jo snart jul», som vi sier, mens vi strekker oss etter nok en skumnisse. eller skjenker i et ekstra glass rødvin på en tirsdagskveld. For hvis det «ikke skal være lov å kose seg når det er jul», når er det lov, da?

Problemet er bare at det ikke er jul 1. desember. Og for helsa vår, er det slettes ikke bra å starte julefeiringen i det øyeblikket man tenner det første adventslyset.

Ordtaket om at «det viktigste er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul» er for så vidt sant - men det er forutsatt at jula starter 24. desember.

Overlege Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, mener det er på tide å avlive myten om at det du gjør mellom jul og nyttår ikke betyr noe.

- Det vi ser er at voksne ofte legger på seg i høytider. Julefeiringen starter tidlig i desember og varer til begynnelsen av januar. Mange legger på seg rundt en kilo hvert eneste år, og etter hvert som årene går så blir det en del kilo, sier Hjelmesæth, og fortsetter:

- Det er en myte at det ikke spiller noen rolle. Det er dessverre slik at mange spiser seg opp i høytidene - og sliter med å ta kiloene av etterpå.

Klikk på bildet for å forstørre. JØRAN HJELMESÆTH mener det er en svært dårlig idé å endre BMI-skalaen.

JØRAN HJELMESÆTH advarer mot feriekiloene. Foto: ©Sykehuset i Vestfold

Én kilo hver jul

I dag er det mer vanlig å være overvektig enn normalvektig i Norge. Totalt sett er mellom 60 og 70 prosent av nordmenn overvektige, altså har de en BMI på over 25.

Det sier seg selv at man ikke blir overvektig over natta. For de aller fleste er det en prosess som går over flere år, og ifølge Hjelmesæth er det altså mange av de unødvendige kiloene som kommer snikende i ferier og høytider.

Les også: (+) Her er den mest effektive måten å gå ned i vekt på - med minimal innsats

Ifølge eksperter Nettavisen tidligere har snakket med, er det fullt mulig å legge på seg rundt én kilo som resultat av julefeiringen.

Én kilo er i utgangspunktet ikke så mye, og de fleste av oss vil knapt merke det. Men kanskje derfor er det ekstra viktig å advare mot det, mener fedmeekspert Hjelmesæth.

La oss si at du veier 75 kilo som 25-åring. Følger du mønsteret Hjelmesæth beskriver, veier du da 95 kilo som 45-åring.

Kroppen jobber mot deg

Dette er problematisk av to hovedårsaker:

1. Kroppen ønsker alltid å opprettholde høyeste vekt

Problemet med å legge på seg en kilo her og en kilo der, er ikke nødvendigvis at det er så vanskelig å gå ned i vekt igjen.

Det som er den virkelige utfordringen, er å holde vekta nede etter man har lykkes i å ta av «julekiloene».

For uansett hva du har veid, ønsker kroppen å opprettholde den høyeste vekten den har hatt. Har du veid 90 kilo og går ned 15, vil kroppen altså jobbe for å komme seg tilbake på 90 kilo igjen.

Kroppen bryr seg ikke om at du har bedre helse på 75 kilo, den vil likevel opp igjen.

- For å oppnå dette, skrur kroppen på en rekke mekanismer. Du blir veldig sulten og vanskeligere mett, blant annet. For mange som har lykkes i vektnedgang, finner man i tillegg en ekstra glede i å spise god mat etter en slankekur, så man velger kanskje fet og søt mat, sier Hjelmesæth.

2. Hyppige slankekurer tukler med forbrenningen din

Som et resultat av at kroppen kjemper seg opp til høyeste vekt, havner mange i en evig runddans med disse feriekiloene. De går opp fire kilo, så ned fire kilo. Opp tre kilo, ned tre kilo.

Denne jojo-slankingen tukler med stoffskiftet ditt - altså forbrenningen. Fordi kroppen opplever vektreduksjon som fare, setter den nemlig ned forbrenningen for å holde på vekta.

Det er dette vi omtaler som «spareblussmodus», og slår inn etter en tid med begrenset kaloriinntak.

Det vil si at du forbrenner mindre energi enn du gjorde før du slanket deg - både under hvile og i aktivitet - resten av livet.

- Det vil si at du må innta 300-500 færre kalorier per dag enn det du gjorde før du slanket deg, selv etter du har nådd idealvekta, for å kunne opprettholde vekta. Dette er det mange som ikke er klar over, og det krever ganske mye av deg, sier Hjelmesæth.

Forskning viser også at svært få av de med fedme har greid å holde vekta etter en vektreduksjon. Blant de som oppsøker profesjonell hjelp for å gå ned i vekt, er det kun én av seks som lykkes i å holde vekta. Blant de som greier å gå ned i vekt, er rundt 30-35 prosent av vektreduksjonen tilbake etter ett år.

Det beste rådet mot overvekt

Det absolutt smarteste man kan gjøre for å opprettholde en sunn vekt gjennom hele livet, er altså å aldri bli overvektig.

Det høres kanskje flåsete ut, men det kan altså være smart å tenke på overvekt på samme måte som man gjør med eksempelvis hjerte- og karsykdommer, nemlig at man må jobbe forebyggende.

Ekspertene antar nemlig at sparebluss-moduset kan slå inn allerede på en vektreduksjon på tre-fire kilo. Man bør derfor unngå jojo-slanking, og i stedet holde vekta stabil.

Akkurat derfor har Nasjonalt råd for ernæring, som Hjelmesæth leder, kommet med følgende råd til nordmenn med lett overvekt (BMI mellom 25 og 29,9):

Ikke slank dere.

Iføgle Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er det rundt 41 prosent av befolkningen som har en BMI mellom 25 og 25,9, altså godt over 2,1 millioner nordmenn.

- Det er ingen som har kunnet dokumentere vitenskapelig helseeffekt av å gå ned i vekt hvis du har lett overvekt - så lenge du ellers er ved god helse. Vi anbefaler derfor at de som befinner seg i denne gruppen fokuserer på å holde vekten ved å følge kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, samt å øke det fysiske aktivitetsnivået, sier Hjelmesæth, og legger til:

- Årsaken er at rett og slett at vi er redde for at de skal slanke seg til fedme, noe som fører til en rekke helsemessige risikoer, i tillegg til at det blir enda vanskeligere å gå ned i vekt og holde seg der.

Til info: Dette er en samlesak hvor mye av informasjonen har vært publisert i tidligere artikler i Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag