Gå til sidens hovedinnhold

Fedmeekspert advarer mot bagatellisering av «feriekiloene»: - I løpet av noen få uker, bør du tilbake til gammel vekt

Hvis du trenger motivasjon til å komme deg inn i gamle vaner etter ferien, bør du lese fedmeekspertens advarsel. Feriekiloene kan følge deg livet ut hvis du ikke handler raskt.

Etter mange uker med is, grillmat, vin i glasset og potetgull i skåla, kan det være relativt beinhardt å gå tilbake til hverdagen.

Når de late feriedagene skal byttes ut med travle hverdager, er det lett å synes litt synd på seg selv. Så selv om buksa du kjøpte før sommeren allerede er blitt litt trang, og skjortene strammer på steder de ikke strammet før, så føler du at du fortjener å kose deg litt ekstra etter endt arbeidsdag.

LES OGSÅ: Tør du gjette hvor mye du legger på deg av «ei lita skål smågodt»?

Og den treninga, den kan du jo vente litt med? Bare sånn til du kommer deg ovenpå igjen. For alle legger jo på seg litt i ferien, ikke sant?

Venner og kjærester og kolleger nikker samtykkende. De vil også kose seg litt. Og det må da være lov, det?

– Jeg ville vært forsiktig med å bagatellisere vektøkningen mange opplever etter ferien. Da er det stor fare for at de ekstra kiloene følger med deg livet ut, sier fedmeekspert Jøran Hjelmesæth til Nettavisen.

Han er professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Vi blir nemlig ikke overvektige over natta. Det skjer gradvis. Kilo for kilo, og i all hovedsak legger nordmenn på seg i ferier og høytider.

Lar du kiloene ligge for lenge, blir kroppen vant til din nye vekt. Hvis du senere går ned i vekt igjen, så husker kroppen den høyeste vekta du har hatt - og prøver å jobbe seg opp dit igjen.

Urettferdig? Mulig. Men sant? Ja.

Konklusjonen, ifølge Hjelmesæth, blir nemlig denne:

- Det absolutt smarteste man kan gjøre for å opprettholde en sunn vekt gjennom hele livet, er å aldri bli overvektig.

Derfor bør du ta feriekiloene på alvor

I dag er det mer vanlig å være overvektig enn normalvektig i Norge. Totalt sett er mellom 60 og 70 prosent av nordmenn overvektige, altså har de en BMI på over 25.

LES MER: Ny rapport viser tredobling i fedme. Norske eksperter er helt enige om løsningen

Mange tenker nok at én kilo vektoppgang etter sommerferien ikke er noe å snakke om. I utgangspunktet er det helt riktig, men over tid kan det bli ganske mye.

La oss si at du veier 75 kilo som 25-åring. Følger du mønsteret ditt fra i sommer, veier du da 95 kilo som 45-åring.

Les også

Faresignalene: Slik vet du om du har et hjerteinfarkt

Dette er problematisk av to hovedårsaker:

1. Kroppen ønsker alltid å opprettholde høyeste vekt

Problemet med å legge på seg en kilo her og en kilo der, er ikke nødvendigvis at det er så vanskelig å gå ned i vekt igjen.

Det som er den virkelige utfordringen, er å holde vekta nede etter man har lykkes i å ta av «feriekiloene».

For uansett hva du har veid, ønsker kroppen å opprettholde den høyeste vekten den har hatt. Har du veid 90 kilo og går ned 15, vil kroppen altså jobbe for å komme seg tilbake på 90 kilo igjen.

Kroppen bryr seg ikke om at du har bedre helse på 75 kilo, den vil likevel opp igjen.

- For å oppnå dette, skrur kroppen på en rekke mekanismer. Du blir veldig sulten og vanskeligere mett, blant annet. For mange som har lykkes i vektnedgang, finner man i tillegg en ekstra glede i å spise god mat etter en slankekur, så man velger kanskje fet og søt mat, sier Hjelmesæth.

2. Hyppige slankekurer tukler med forbrenningen din

Som et resultat av at kroppen kjemper seg opp til høyeste vekt, havner mange i en evig runddans med disse feriekiloene. De går opp fire kilo, så ned fire kilo. Opp tre kilo, ned tre kilo.

Denne jojo-slankingen tukler med stoffskiftet ditt - altså forbrenningen. Fordi kroppen opplever vektreduksjon som fare, setter den nemlig ned forbrenningen for å holde på vekta.

Det er dette vi omtaler som «spareblussmodus», og slår inn etter en tid med begrenset kaloriinntak. Ekspertene vet ikke helt hvor raskt det slår inn, men de antar at det skjer allerede etter en vektreduksjon på tre-fire kg.

Det vil si at du forbrenner mye mindre energi enn du gjorde før du slanket deg - både under hvile og i aktivitet - resten av livet.

Les også

Fedmeekspert med overraskende råd til to millioner overvektige nordmenn

- Det vil si at du må ta hensyn til to viktige endringer i forbrenningen etter et vellykket vekttap. For det første synker forbrenningen når vekta synker, med omtrent 10 prosent ved 10 prosent vekttap, og i tillegg gjør spareblusseffekten at kroppen senker forbrenningen enda mer, slik at du kanskje må redusere kaloriinntaket med 20 prosent for å opprettholde et vekttap på 10 prosent.

Det kan bety at du for eksempel etter en vektreduksjon fra 100 kg til 90 kg må innta 600-800 færre kalorier per dag enn det du gjorde før du slanket deg for å kunne opprettholde vekta, sier Hjelmesæth.

- Det er likevel store individuelle forskjeller nå det gjelder hvor mye sparebluss kroppen iverksetter etter vektreduksjon, sier Hjelmesæth.

- Vær litt på vakt i ukene fremover

Heldigvis er det ikke ×game over» for deg og den litt trange buksa di bare fordi du har spist litt godt i ferien. Men trikset er å handle litt raskt, i stedet for å godta at du nå veier litt mer enn du gjorde i mai.

- Feriekiloene trenger litt tid før de setter seg, men man bør være litt på vakt. I løpet av noen få uker, bør man være tilbake på gammel vekt, sier Hjelmesæth.

- Hvor lang tid har man på seg før kroppen venner seg til selskapet fra feriekiloene for godt?

- Det vet jeg ikke, men tre-fire uker skal nok gå fint. Dette går som regel bra hvis du spiser sunt, velger grønnsaker og frukt over kaker og annen kaloritett mat. Hvis du i tillegg er litt mer aktiv, er det nok ikke lenge før du er tilbake der du var før sommeren.

Én fellesnevner blant 6000 med sykelig overvekt

Det er altså ikke uten grunn at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ber oss om å spise sunt og være litt aktive hver dag. Jobber du forebyggende mot overvekt, kan du spare deg selv for mange problemer senere i livet.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

Forskning viser også at svært få av de med fedme har greid å holde vekta etter en vektreduksjon. Blant de som oppsøker profesjonell hjelp for å gå ned i vekt, er det kun én av seks som lykkes i å holde vekta. Blant de som greier å gå ned i vekt, er rundt 30-35 prosent av vektreduksjonen tilbake etter ett år.

- Her på Senter for sykelig overvekt har vi nå behandlet over 6000 mennesker med sykelig overvekt. Fellesnevneren for dem, er at de aller fleste har på et eller annet tidspunkt gått veldig ned i vekt. De har altså lykkes i å slanke seg, men så har de gått opp igjen, sier Hjelmesæth, og avslutter:

- Dette gjelder svært mange av de som har overvekt eller har fedme i Norge i dag. Hovedproblemet er altså ikke å gå ned i vekt, men å holde vekta nede etter du er ferdig med å slanke deg.

LER MER: Dette mener Hjelmesæth er løsningen på Norges fedmeproblem

Kommentarer til denne saken