Det kan virke både ulogisk og urettferdig, men visste du at kroppen din egentlig jobber mot deg når du skal ned i vekt?
Eller, vi må omformulere litt. For når det gjelder selve vektnedgangen, er kroppen for så vidt med på laget. Det er verre med tiden etterpå, når man har nådd vektmålet sitt og skal forsøke å holde vekten stabil.
Kroppen ønsker nemlig å opprettholde den høyeste vekten den har hatt. Har du veid 90 kilo og går ned 15, vil kroppen altså jobbe for å komme seg tilbake på 90 kilo igjen. Kroppen bryr seg ikke om at du har bedre helse på 75 kilo, den vil likevel opp igjen.
- Mange kan klare å følge en diett og gå ned i vekt. Den virkelige utfordringen ligger i å holde vekta stabil etter vektnedgang, sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
De som søker hjelp ved Senteret for sykelig overvekt har, som navnet tilsier, sykelig overvekt - altså en BMI på over 35.
- De fleste pasientene her har klart å gå ned i vekt mange ganger, og ofte er det snakk om relativt store vekttap. Men så greier de altså ikke å holde vekta.
Svært få lykkes
Hvis vi ser til forskningen, er det liten tvil om at Hjelmesæths erfaringer stemmer overens med virkeligheten.
En anerkjent studie publisert i PMC oppsummerer forskningen:
Av de som oppsøker profesjonell hjelp for å gå ned i vekt, er det kun én av seks som lykkes i å holde vekta. Blant de som greier å gå ned i vekt, er rundt 30-35 prosent av vektreduksjonen tilbake etter ett år.
Etter fem år, er halvparten tilbake til utgangspunktet.
En annen studie, denne fra King's College i London, viser like nedslående tall. Blant de med en BMI på over 40, var det kun én av fem som klarte å holde idealvekta. 80 prosent gikk opp i vekt innen fem år.
Ny rapport kartlegger nordmenns kosthold: Helsedirektoratet har fire bekymringer
Vanligere å være overvektig enn normalvektig
Men hvor mange nordmenn er det egentlig som har overvekt og fedme?
Relativt mange, viser Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
I dag er det nemlig mer vanlig å være overvektig enn normalvektig i Norge. Totalt sett er mellom 60 og 70 prosent av nordmenn overvektige, altså har de en BMI på over 25.
HUNT-leder Steinar Krokstad deler inn tallene ytterligere:
41 prosent av nordmenn har overvekt (BMI mellom 25 og 29,9), mens 24 prosent har fedme (BMI på over 30). Til sammenligning er 34 prosent normalvektige (BMI mellom 18,5 og 25).
Mest bekymret er man for de med en BMI på over 30, altså de som har fedme. Én av fem nordmenn havner innenfor denne kategorien, og har økt risiko for hjerte- og karsykdommer, samt ulike kreftformer, diabetes type 2 og en rekke ledd- og muskelproblemer.
Ny forskning: Dropp bacon, brus og alkohol for å unngå kreft
- Ikke slank dere
Ifølge Hjelmesæth bruker fagfolk innenfor overvekt- og fedmefeltet stadig mer tid på å forske på metoder for å hjelpe folk til å holde vekta.
I mellomtiden har Nasjonalt råd for ernæring, som Hjelmesæth leder, kommet med konkrete råd til hvordan man skal gå ned i vekt - og holde vekta stabil i etterkant.
Én av oppfordringene vil kanskje overraske mange:
De som har lett overvekt (altså BMI mellom 25-29,9), men ellers god helse, blir nemlig anbefalt å la være å slanke seg.
Ifølge HUNT-undersøkelsen gjelder dette 41 prosent av befolkningen, altså godt over 2,1 millioner nordmenn.
- Det er ingen som har kunnet dokumentere vitenskapelig helseeffekt av å gå ned i vekt hvis du har lett overvekt - så lenge du ellers er ved god helse. Vi anbefaler derfor at de som befinner seg i denne gruppen fokuserer på å holde vekten ved å følge kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, samt å øke det fysiske aktivitetsnivået, sier Hjelmesæth, og legger til:
- Årsaken er at rett og slett at vi er redde for at de skal slanke seg til fedme, noe som fører til en rekke helsemessige risikoer, i tillegg til at det blir enda vanskeligere å gå ned i vekt og holde seg der.
Sparebluss-modus
Men hva mener Hjelmesæth egentlig med å «slanke seg til fedme»? Er det ikke bare positivt å gå ned de fem ekstra kiloene man hadde, slik at BMI'en går fra 26 til 24,5?
Ikke nødvendigvis, forklarer legen.
For det første har det ingen beviselig helseeffekt å redusere kroppsvekten sin når man har en BMI på under 30. I tillegg er det slik at kroppen går i sparebluss når du slanker deg, slik at energibruken synker - og forblir lavere enn den var før du startet slankekuren.
- Etter en tid med begrenset kaloriinntak, går kroppen i sparebluss. Det vil si at du forbruker mindre energi enn du gjorde tidligere - både under hvile og aktivitet.
Tommelfingerregelen er følgende: Du forbrenner 30 kilokalorier per kilo kroppsvekt. Hvis du veier 90 kilo så forbrenner du altså 2.700 kilokalorier per dag.
Hvis du da går ned 10 prosent i kroppsvekt, slik at du veier 81 kilo, så skulle man tro at man også kunne kutte kaloriinntaket med 10 prosent. Men når kroppen er i sparebluss-modus, må du gjerne kutte ytterligere 10 prosent, sier Hjelmesæth.
- Det vil si at du må innta 20 prosent færre kalorier enn du gjorde før, selv etter du har nådd idealvekta, for å kunne opprettholde vekta. Dette er det mange som ikke er klar over, og det krever ganske mye av deg.
Akkurat hvorfor kroppen går i sparebluss, er det ingen forskere som helt kan svare på. Men kort oppsummert så skjer det fordi kroppen oppfatter vektreduksjonen som et faresignal, og gir beskjed om å senke forbrenningen.
- I tillegg ønsker kroppen seg tilbake til høyeste vekt, og skrur derfor på ulike mekanismer. Du blir veldig sulten og vanskeligere mett, blant annet. For mange som har lykkes i vektnedgang, finner man i tillegg en ekstra glede i å spise god mat etter en slankekur, så man velger kanskje fet og søt mat.
Professor mener vi bør revurdere BMI-skalaen: - Kan være stigmatiserende å klassifisere normale som «overvektige»
- Tenk forebygging
Akkurat når sparebluss-moduset slår inn, vet heller ikke forskerne. Men Hjelmesæth antar at det slår inn allerede ved en vektreduksjon på tre-fire kilo.
Altså: Hvis du er i kategorien lett overvekt og er blant de mange som alltid sier du skulle «gått ned 5-6 kilo», er oppfordringen følgende: Tenk deg godt om.
- Fokuser heller på å opprettholde den vekta du har. Folk bør vurdere hvorfor de ønsker å gå ned i vekt. Er det kosmetiske årsaker så er jo det en individuell avgjørelse. Men rent helsemessig bør de med lett overvekt fokusere på å leve sunt, øke aktivitetsnivået og glemme vekttallet. Tenk forebygging, oppfordrer Hjelmesæth.
Slik lykkes du
Er du derimot blant de som har fedme og bør gå ned i vekt av helsemessige årsaker, har Hjelmesæth følgende anbefaling:
- Du må legge en veldig konkret plan for hvordan du skal lykkes med utfordringene som møter deg etter du har nådd idealvekta. Denne planen må du legge på forhånd - hvis ikke er du dømt til å mislykkes.
For det er ikke så enkelt å skulle opprettholde et lavt kaloriinntak i dagens samfunn, det har Hjelmesæth full forståelse for.
- Man lever ikke i et vakuum, du er ikke alene i verden. Når man er sosial, er det ofte mat og fristelser til stede. Det er ikke bare lett å alltid si nei takk, og du kan fort bli sett på som litt asosial, sier Hjelmesæth, og avslutter:
- I tillegg lever vi i et fedmedisponert samfunn, hvor det lurer fristelser rundt hvert hjørne. Så for å kunne opprettholde vekta må du selv sette deg inn i hvilken mat som gir minst vektøkning og mest metthetsfølelse, for eksempel frukt og grønnsaker.