Når en av Norges mest anerkjente psykiatere går ut med oppfordring om å forby ett ord i 40 dager, da legger folk merke til det.
«Mye av min jobb er å lytte. Noen formuleringer virker å være blitt mer utbredte i det siste. Jeg hører det fra barn og unge, som igjen hører det fra de voksne: «Jeg er sliten»,» skrev Skårderud i A-magasinet, og kom deretter med følgende oppfordring:
Ordet «sliten» må settes i karantene. I 40 dager skal det ikke være lov å si eller skrive det.
Halvveis i prosjektet, er Skårderud overrasket over responsen.
- Jeg visste at det ville få en viss oppmerksomhet, men jeg trodde ikke interessen skulle være så stor, sier Skårderud til Nettavisen.
LES OGSÅ: Disse åtte tingene tror vi at vi blir lykkeligere av – kun én stemmer
- Redd det kan være smittsomt
Skårderud synes begrepet «sliten» misbrukes i 2019.
- Jeg hører folk bruke ordet «sliten» mye mer nå enn for ti år siden. Jeg hører det faktisk påfallende ofte, om en rekke ulike tilstander, sier Skårederud, og fortsetter:
- Jeg er redd det kan være smittsomt. Hvis du sier ofte nok at du er sliten, så blir du også det.
En karantene av ordet, er imidlertid ikke det samme som en karantene av tilstanden. Det er altså fortsatt lov å være sliten, understreker psykiateren.
- Klart folk skal få være slitne, men vi må passe på språket vårt. «Sliten» har blitt et begrep som brukes for å dekke over hvordan vi egentlig har det. Finn et annet ord! Hva føler du? Er du trøtt? Lei av kjæresten sin? Fysisk utmattet etter trening? Du er ikke «sliten» av å spise middag hvis det egentlig bare handler om at du ikke liker poteter, sier Skårderud.
Overlege: – Livet svinger, og det skal vi tåle. Det er ingen som har sagt at det skal være lett å leve
- Det krever litt guts å stå i livet
Ordboka definerer «sliten» som «slapp, sterkt avkreftet, herjet eller medtatt av arbeid, anstrengelse».
- Historisk sett har begrepet blitt brukt i sammenheng med fysiske anstrengelser. I dag er det uklart om sliten handler om fysisk eller psykisk anstrengelse, jeg tenker det flyter veldig over i hverandre, sier Skårderud.
For som han selv skriver i A-magasinet:
«Ny sliten er nok ikke det samme som gammel sliten».
Helsesykepleier: - Det går ikke én dag uten at vi får spørsmål fra unge jenter om dette
Og selv om vi skal ta «nyslitenheten» på alvor, tror Skårderud at mange har godt å kjenne litt etter før man proklamerer at man er så fryktelig «sliten».
- Det finnes en del ting i livet som vi er forventet å tåle. Livet byr på mye mas, og det kommer vi ikke unna. Det krever rett og slett litt guts å stå i livet, og det må vi nesten tåle.
- Du sier at du hører folk si de er slitne mye oftere nå enn før. Samtidig lever vi i en tid hvor vi aldri har hatt mer tid, frihet og muligheter. Hvordan henger det sammen?
- I dag lever vi i det vi kaller en positivitetskultur, der det er høye forventninger til alt man er forventet å klare. I 2019, blir mange slitne av å tenke på alt de ikke rekker og alt de ikke får til. Opplevelsen av at «alt er et slit» er nok relevant for mange, sier Skårderud, og legger til:
- Samtidig er det noe med smitteeffekten. Ja, det er kroppspress blant unge. Ja, mange sliter med angst. Men sier du angst og kroppspress ofte nok, blir det en realitet - og den kan smitte.
Misbrukes i parforhold
Skårderud tror det er viktig å akseptere at livet svinger, og at det er helt normalt og menneskelig å kjenne på negative følelser rundt hverdagens utfordringer.
Hovedformålet med sliten-prosjektet, er imidlertid å lære seg å skille mellom de ulike negative følelsene - i stedet for å kaste alt under samme begrep.
- Sissel Gran (parterapeut og psykolog, journ.anm) fortalte meg at begrepet «sliten» misbrukes i mange parforhold, for eksempel, oftest tilknyttet seksualitet. I stedet for å si at man har mistet sexlysten eller forklare hvorfor man trekker seg unna, sier man bare at man er «sliten», sier Skårderud.
Da Anja var 15 år, skrev hun en liste over alt hun hatet ved kroppen sin
I løpet av de førti dagene, håper Skårderud at nordmenn utvikler et mer presist følelsesspråk.
Først når vi greier å fortelle nøyaktig hvordan vi har det, kan vi se på årsaker - og løsninger.
- Si hva du egentlig ønsker å formidle. Jeg håper på å stimulere til en viss følelsesbevissthet, både hos voksne og barn, avslutter psykiateren.