Hva er det som gjør at man faller for noen?
Mange av oss vil umiddelbart trekke på skuldrene, smile litt og si noe sånt som:
«Jeg vet ikke, jeg. Det er vel bare noen man har kjemi med. Noen det bare er noe med, hvis du skjønner?»
Og jada, de fleste skjønner det veldig godt.
For er det noe single mennesker jakter på, sånn i tillegg til noen å spoone med på søndager, så er det denne berømte «kjemien». Den følelsen av at man snakker samme språk og at man forstår hverandre, lett krydret med sommerfugler i magen og kribling hver gang man kommer borti hverandre.
Men, skal vi tro psykolog og parterapeut Per-Magnus Thompson, så trenger ikke denne kjemien å være så magisk som vi liker å tro. Det er ikke nødvendigvis noe som «bare er der» - eller ikke er der.
Kjemi kan nemlig fremprovoseres, om du vil si det på den måten.
Så til alle dere som går på date etter date, men klager på at man aldri finner noen man har kjemi med: Det finnes håp.
Hvor mange forsøk?
For mange er det nemlig slik at kjemi først oppstår når man senker «guarden», tør å slippe den andre litt inn og åpner seg om noe som betyr noe for deg.
- Vi mennesker er «suckers» for alt som er ekte, så med en gang vi ser noe som er mer menneskelig enn perfekt så får vi gjerne en slags godhet for det. Hvis noen forteller om noe som er litt sårbart, flaut eller vanskelig, så vekker det en omsorg i oss. Dette kan også utløse romantiske følelser, som igjen gir en følelse av at man har kjemi, sier Thompson, og legger til:
- Disse følelsene oppstår gjerne ikke hvis man sitter på date og snakker om trivielle ting. Da kan man jo lide seg gjennom mange timer på kafé eller bar uten å komme noen vei.
Omstridt metode kan gi deg en partner for livet. Men du må tørre å følge to regler (og ha mye sex)
- Mange mener at man må gi de man går på date med flere forsøk, altså ikke være så utålmodige i jakten på denne kjemien. Hvor mange dates bør man gå på med hver person?
- Det kan man ikke sette et tall på, rett og slett fordi folk er så ulike når det kommer til hvor lang tid de bruker på å senke guarden. Men dere må treffes mange nok ganger til at man får snakket litt om de viktige spørsmålene, det er først da mange åpner seg, sier psykologen, og legger raskt til:
- Forutsatt at første date er hyggelig, naturligvis. Det må jo ligge noe der som grunnlag for flere dates, det er ikke alle man skal gi flere forsøk til.
Én av fire sliter med å slippe folk inn
Årsaken til at kjemien gjerne lar vente på seg, er altså at man på en første date gjerne bare skraper litt i overflata.
Når man snakker om hvor man skal på sommerferie, hvilken musikk man liker eller deler morsomme historier fra jobben, så holder man hverandre på relativt trygg avstand.
Det å derimot åpne seg om vanskelige familieforhold eller ting man frykter eller lengter etter, kan føre dere nærmere hverandre, sier psykologen.
For mange er det imidlertid problematisk å invitere den andre inn i følelseslivet sitt på den måten.
- Statistikken viser at rundt en fjerdedel av den voksne befolkningen i Norge har det vi kaller en «unnvikende tilknytningsstil» og sliter med å slippe andre nært inn på seg, sier Thompson.
Tilknytning, altså behovet for å ha noen som er der for deg og får deg til å føle deg trygg, er et av to grunnleggende behov i et parforhold. Det andre er identitetsbekreftelse, altså behovet for at noen får deg til å føle deg bra og gir deg en følelse av at du kan slappe helt av og være deg selv fullt ut.
LES OGSÅ: Det finnes to grunnleggende behov vi mennesker får dekket i et parforhold
Ekspertpanel har matchet femten par, kun to holdt sammen: - Vil aldri bli noen eksakt vitenskap
Motoren i langvarig kjærlighet
Tilknytningsstilen din avhenger, kort og enkelt fortalt, av hvilke erfaringer du har med deg fra livet så langt.
Spesielt viktig er forholdet mellom barn og sine omsorgspersoner, og tilknytningen du som barn har til foreldrene dine, påvirker hvordan du knytter relasjoner til andre gjennom hele livet.
Dette er de ulike tilknytningsstilene
- Tilknytning er et varig emosjonelt bånd mellom to mennesker - først mellom barn og den primære omsorgspersonen og senere mellom kjærester eller ektefeller.
- Tilknytningssystemet i hjernen aktiveres av de menneskene som står deg nærmest, og skal sørge for at du ikke blir forlatt.
- Den tilknytningen man som barn har til sine omsorgspersoner, får stor innflytelse på hvordan man knytter relasjoner til andre mennesker gjennom hele livet - både til venner, familiemedlemmer og kjærester.
- En av de første studiene om tilknytningsstil, ble utført av psykologen Mary Ainsworth i 1970. Over 50 ettåringer og mødrene deres deltok i eksperimentet, som gikk ut på at barna ble etterlatt alene i et rom med en fremmed og deretter gjenforent med mor. Måten barna reagerte på, kartla tilknytningsstilen deres. Ainsworth delte da opp i tre tilknytningsstiler, som man fortsatt i dag:
- Trygg: Barna ble engstelig når mor forlot rommet, viste tegn til frykt overfor den fremmede men ble glade og trygge når mor kom tilbake. Har du en trygg tilknytningsstil, har du opplevd trygg, forutsigbar og stabil kjærlighet og omsorg. Som barn visste du at du, ved behov, fikk både nærhet og omsorg fra omsorgspersonene dine.
- Engstelig: Barna viste enda større tegn til frykt og uro når mor forlater rommet en de med trygg tilknytningsstil, samt viser tegn til frykt overfor den fremmede. Men når mor kommer inn i rommet, kunne de søke kontakt samtidig som de avviste mor. Har du en engstelig ambivalent tilknytningsstil, har du opplevd omsorgspersoner som vekslet mellom å gi emosjonell støtte og avvisning. Som resultat frykter du kontinuerlig avvisning, og kan bli klamrende og krevende fordi du aldri vet hvordan du blir møtt.
- Unnvikende: Barna viste liten tegn til frykt overfor den fremmede og viste liten tegn til interesse når mor kom tilbake. Har du en engstelig/ambivalent tilknytningsstil, har du gjerne opplevd foreldre som er lite sensitive overfor dine behov. Foreldrene har ofte ikke vært tilgjengelig når barna har hatt behov for emosjonell støtte, og barna har derfor blitt vant til å måtte klare seg selv.
- Desorganisert: Barn som har opplevd omsorgssvikt(sterk mangelfull omsorg, altså alvorlige brister i emosjonell kommunikasjon. Her har omsorgspersonene vært kilden til frykt og utrygghet for barnet.
- Hvis du har opplevd at det å være nær et annet menneske er utrygt og skummelt, så vil du vegre deg for å gå inn i nære relasjoner senere i livet. De menneskene som har erfaring med at nærhet ikke er godt, vil heller ikke søke nærhet på samme måte som de som har positive erfaringer med å slippe andre mennesker inn, sier Thompson.
LES OGSÅ: Dette skjer i kroppen din etter et «one night stand»
Er du en av de som har mange såkalte «tremånedersforhold», hvor du backer unna når den andre begynner å komme nær deg, så kan det tenkes at det kommer av en utrygg tilknytningsstil.
- På et eller annet tidspunkt bør man få i gang det som er motoren i langvarig kjærlighet, nemlig å være der for hverandre, lene seg på hverandre, trøste, gi kjærlighet og omsorg. Dette handler rett og slett om å tørre å bli viktig for hverandre.
- Vi har turt å være sårbare
Sara Jansson (30) og Joakim Aleksander Mäkiperä (39) er kjent fra TV-serien «Gift ved første blikk», hvor et ekspertpanel matcher par som må gifte seg første gang de møtes.
Etter totalt fem sesonger og 15 ektepar, er Jansson og Mäkiperä ett av kun to par som fortsatt er sammen i dag.
Jansson kjenner seg godt igjen i det Thompson sier om at romantiske følelser gjerne oppstår som følge av at man tør å være sårbare og åpne. Selv om paret i dag er veldig forelsket, tok det rundt tre måneder før Jansson fikk de følelsene. Da hadde hun turt å åpne seg for ektemannen, og han for henne.
- Litt av årsaken til at vi fungerer så godt i dag, er akkurat det Per-Magnus sier: Vi har turt å være sårbare, selv om vi har hatt kamera over oss til alle døgnets tider. Vi har turt å gå i dybden og ikke bare prate om de overfladiske temaene som man gjerne tar for seg på første og andre date, sier Jansson til Nettavisen.
- La oss si at du og Joakim skulle gått på Tinder-date, tror du det ville gått bra?
- Det ville nok vært litt sånn «dette gikk greit, men vi lar det være med det», slik mange Tinder-dater er. Jeg tror vi ville vært såpass kleine i den situasjonen at vi ikke hadde turt å ta det lenger. Joakim og jeg er like på mange områder, men også ulike på en del andre, så jeg vet ikke om vi ville vært noen umiddelbar match på date, sier Jansson, og legger til:
- Det spørs faktisk om vi i det hele tatt ville gått på date? sier hun og ler.
- Er han ikke din type?
- Ikke i utgangspunktet. Men mange av Joakims kvaliteter er ting jeg har lett etter hos en kjæreste, men ikke klart å finne selv. Han er utrolig snill, og så er han der for meg når jeg virkelig trenger han. Og det er viktig!
Ekspertene matchet 15 par, kun to har holdt sammen. De har én ting til felles
Maks ni kandidater
Thompson er ikke den eneste «kjærlighets-eksperten» som oppfordrer single til å gi potensielle kjærester litt tid, og potensielt flere dates, før man avslår noen med unnskyldningen om at «man ikke har kjemi».
Sosialantropologen Helen Fisher, som har studert kjærlighet i 40 år, kommer med samme oppfordring.
- Over femti prosent av etablerte par sier de ikke opplevde noen særlig kjemi på første date, og heller ikke spesielt mye på andre date. Det kan ta tid før det oppstår, sier Fisher til Nettavisen.
Fisher har følgende, relativt konkrete råd, til de som ønsker seg en kjæreste og er lei av å bla og bla i Tinder-bunken:
- Studier av hjernen viser at vi mennesker i gjennomsnitt bare greier å forholde oss til maks ni valgmuligheter. Etter at du har fått ni ulike kandidater presentert, bør du velge én å bli bedre kjent med. Hjernen får helt «overload» av flere enn ni valgmuligheter, sier Fisher.
LES OGSÅ: Sexolog med oppfordring til frustrerte menn: Slik vekker du kvinnens sexlyst
Fisher råder oss derfor til å stoppe opp etter maks ni ulike dates. Så velger man seg en eller to av dem, og inviterer på flere dates.
- Gjør ulike ting sammen og bli bedre kjent. Hjernen er bygd til å si nei, til å finne ut hva som er galt med andre mennesker. Drit i at han har stygge sko eller at hun snakker litt rart. Bli kjent med den andre personen, gi vedkommende en sjanse, sier Fisher, og legger til:
- Kjemi kan oppstå når som helst! Jeg er 73 år og sammen med en mann jeg hadde kjent i flere år før vi ble kjærester. Han var der i tre år, og jeg tenkte ikke nevneverdig over ham. Men så, plutselig en dag, skjedde det noe og jeg falt pladask. Den delen av hjernen som styrer de romantiske følelsene kan bli trigget når som helst - etter ett minutt, seks måneder eller flere år.
