*Nettavisen* Livsstil.

Fire mystiske radiosignaler kommer fra galakser lik vår

 

Magellan-teleskopet i Chile ble brukt for å finne kilden til fire radioglimt. Det viser seg i at de ikke kommer fra midten av sin hjemmegalakse, men i utkanten. Alle galaksene har dessuten én ting til felles med den galaksen du leser dette i akkurat nå ... Foto: (NASA)

Fire mystiske radiosignaler stammer fra galakser som alle har én ting til felles med vår egen galakse Melkeveien.

05.06.20 13:02

En spesiell type signal, kjent som radioglimt, regnes for å være et av de merkeligste mysteriene i kosmos akkurat nå.

En av årsakene er at forskere ennå ikke aner hva det er som forårsaker dem.

De første signalene ble fanget opp i 2006, og i 2019 kunne astrofysikere notere seg en tredobling i antall registrerte radioglimt.

I februar 2020 bekreftet forskere at «noe» i rommet sender signaler til jorden hver 16. dag. Oppdagelsen av et repeterende signal var den første av sitt slag.

Signalet vi registrerer her på jorden er ifølge Store norske leksikon energirike glimt av radiostråling (radiobølger). De fanges opp av radioteleskoper og varer bare i noen millisekunder. På engelsk kalles de «fast radio bursts».

Forskere er blanke når det gjelder hva det er som produserer signalet og nøyaktig hvor de kommer fra, men har lansert noen teorier.

Les også: Asteroide på størrelse med en fotballstadion «sneier» jorden på lørdag

Klikk på bildet for å forstørre. Lorimer Burst – Observation of the first detected fast radio burst as described by Lorimer.

Bildet viser det første registrerte radioglimtet, kjent som Lorimer-glimtet. I over ti år har disse sjeldne radiosignalene forbløffet forskere, som nå kan ha fått en viktig ledetråd til å finne ut hva kilden er. Foto: Psr1909 (CC BY-SA 4.0)

En tidligere hypotese har vært at de forårsakes av enormt kompakte objekter som kolliderer – som svarte hull eller nøytronstjerner – men det virker helt usannsynlig at dette skulle skje i et slikt repeterende mønster.

Repeterende signal kan forklares med at kilden går i bane rundt et massivt objekt – som en svart hull – og at vi derfor kun fanger opp signalet på gitte tidspunkt i banen.

Et annet forskerteam argumenterer for at signalet kan bli produsert av en stor stjerne og en neutronstjerne som går i bane rundt hverandre.

Les også: Oppdagelse på Antarktis forbløffer forskerne: Skal ikke være fysisk mulig

– Ny oppdagelse utelukker supermassive sorte hull

Professor Shivani Bhandari ved den australske forskningsetaten CSIRO hevder nå at svarte hull er utelukket som kilde.

Tidligere er kilden til radioglimt lokalisert til galakser generelt, men det australske forskerteamet har klart å stedfeste kilden til fire signaler mer nøyaktig.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Oppdagelsen av radiostrålingen har ført til nye radioteleskop, som CHIME-teleskopet i Canada (Canadian Hydrogen Intensity Mapping Experiment). Det var med dette teleskopet forskere oppdaget gjentagende radioglimt fra verdensrommet. Foto: CHIME

Det viser seg at signalet ikke kommer fra midten av galaksene som tidligere foreslått, men i utkanten. Det går fram av en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet «The Astrophysical Journal Letters» denne uken.

– Radioglimtene er presist lokalisert til utkanten av sin galakse, som fjerner muligheten for at de har noe med supermassive sorte hull å gjøre, sier Bhandari, ifølge Forbes.

Les også: Kina meldte om «bisarr og uventet» oppdagelse på baksiden av månen – her er bildet av hva de egentlig fant

Har alle en ting til felles med Melkeveien

Alle de fire radioglimtene kommer fra galakser som har én ting felles: De er massive galakser som danner nye stjerner i et beskjedent tempo, tilsvarende vår egen Melkevei.

– Akkurat som videokonferanser lar oss titte inn i kollegaers hjem og gir oss et lite glimt av deres liv, kan hjemmegalaksen til radioglimt gi oss innsikt i deres opprinnelse, forklarer Bhandari.

De nye funnene er et nytt kritt på veien for å finne ut hva radioglimtene egentlig er og hva som skaper dem, men enn så lenge er kilden en godt bevart hemmelighet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.