*Nettavisen* Livsstil.

Følger du «CICO-dietten», går du ned i vekt. Men ekspertene advarer klart mot å gjøre det

CICO-DIETTEN baserer seg på at du skal telle alle kaloriene du inntar, og sørge for at antallet er lavere enn forbruket. Ekspertene er skeptiske til et detaljfokus på kaloriinntak - av flere grunner.

CICO-DIETTEN baserer seg på at du skal telle alle kaloriene du inntar, og sørge for at antallet er lavere enn forbruket. Ekspertene er skeptiske til et detaljfokus på kaloriinntak - av flere grunner. Foto: Getty Images

Det er ikke alle trender du bør hive deg på. CICO-dietten er en av dem, advarer eksperter.

04.11.19 08:56

Det aller meste kan bli trendy hvis det snakkes nok om på sosiale medier - også dietter og kostholdstips.

Men når det kommer til det rent fysiologiske, er det vanskelig å skulle finne opp kruttet på nytt. Kroppene våre fungerer tross alt på samme måte som de alltid har gjort, og prinsippene er de samme.

Likevel dukker det til stadighet opp nye, fancy måter å bli sterk, sunn og tynn på. Som regel er det imidlertid lite som er nytt, og heller bare gammel kunnskap i ny innpakning.

CICO-dietten er et godt eksempel på det. Plutselig snakker «alle» på sosiale medier om «fantastiske» CICO, og amerikanske medier har naturligvis hevet seg på.

Hva går så CICO-dietten ut på?

Et kjapt Google-søk kommer mest sannsynlig til å gjøre deg skuffa:

«CICO» står nemlig for «calories in, calories out», og går, helt enkelt forklart, ut på å innta færre kalorier enn du forbrenner.

Nytt? Nei.

Vil du gå ned i vekt av det? Ja.

Bør du umiddelbart hive deg på trenden? Absolutt ikke, sier ekspertene.

Hvis man legger opp kostholdet sitt etter prinsippet om at «en kalori er en kalori», er man på farlig grunn.

Hva er CICO-dietten?

Først og fremst:

Utgangspunktet for CICO-dietten, altså at man må forbrenne flere kalorier enn du inntar, er et grunnleggende prinsipp i enhver diett. Generelt sett kan vi si det slik at du gå i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt.

Samme prinsipp ligger til grunn i eksempelvis lavkarbodietter og fastedietter. For hvis du erstatter pasta, brød og ris med salat, så vil kaloriinntaket bli lavere. Og hvis du faster to dager i uka, vil også det totale kaloriinntaket gå ned.

CICO-dietten har imidlertid tatt det grunnleggende prinsippet for vektreduksjon, og gjort det til en leveregel. CICO-tilhengerne mener at nøkkelen til suksess, ligger i å tenke at «en kalori er en kalori - uansett hvor den kommer fra».

Tanken er altså at det ikke spiller noen rolle om du spiser 1500 kalorier i godteri eller 1500 kalorier i grønnsaker - så lenge du forbrenner mer enn 1500 kalorier totalt den dagen.

LES OGSÅ: Etter over tusen våkenetter, fant Anders løsningen på søvnproblemene

Hvis du er overvektig og prøver CICO-dietten for første gang, er det rimelig sikkert at den vil gi resultater. Du vil gå ned i vekt.

Men ekspertene advarer likevel mot å følge dietten, og flere ernæringsfysiologer har gått ut i amerikanske medier med sine bekymringer.

Therese Fostervold Mathisen, ernæringsfysiolog og forsker ved Høgskolen i Østfold, mener CICO-dietten er problematisk, og trekker hovedsakelig frem fire årsaker:

1. Du er ikke sikret de næringsstoffene du trenger

Hvis man legger opp kostholdet sitt etter prinsippet om at «en kalori er en kalori», er man på farlig grunn, mener Mathisen.

- Vi mennesker har identifiserte og definerte behov for tilførsel av vitaminer og mineraler, som vi trenger for å utvikle oss normalt, vedlikeholde vår helse og funksjon, og for å styrke immunforsvar. I tillegg har vi klare behov for enkelte fettsyrer, omega-3 og omega-6, samt at vi trenger tilstrekkelig mengder proteiner, sier Mathisen.

Les også: (+) Her er den mest effektive måten å gå ned i vekt på - med minimal innsats

Klikk på bildet for å forstørre. ERNÆRINGSFYSIOLOG: Therese Fostervold Mathisen anbefaler ikke CICO-dietten.

ERNÆRINGSFYSIOLOG: Therese Fostervold Mathisen anbefaler ikke CICO-dietten. Foto: Hiof

For helsa vår, er det altså på ingen måte det samme om du inntar 1500 kalorier i potetgull og godteri eller fisk, grønnsaker og kylling.

2. Du legger på deg raskt igjen - og det blir stadig vanskeligere å gå ned

Mange tenker kanskje at dette sier seg selv, men hvis ønsket om å gå ned i vekt er sterkt nok, er mange villige til å trosse sunn fornuft for å oppnå målet sitt.

LES OGSÅ: Fedmeekspert avliver kjemt slankemyte

Så hvis trusselen om mangelsykdommer, dårligere immunforsvar og svakere funksjonsevne ikke er nok, kan kanskje dette være en tankevekker:

Hvis du ikke passer på hva du spiser og sørger for å få i deg det kroppen din trenger, vil du miste mye muskulatur.

- Mister du muskulatur, vil du ikke bare redusere funksjonsevne på sikt, og oppleve en mindre stram kropp, men du står også i fare for å legge på deg veldig raskt igjen – og da med resultat at du har mistet muskulatur og får igjen mer fett. Og hvis du går opp og ned i vekt mange ganger, blir det etter hvert vanskeligere og vanskeligere å gå ned for hver runde, sier Mathisen.

3. Kroppen går i spareblussmodus

Årsaken til at det blir vanskeligere, er at jojo-slanking tukler med stoffskiftet ditt - altså forbrenningen.

- Kroppen vil overleve og derfor settes forbrenningen går ned. Dette kan gi en langvarig effekt, selv om du går opp igjen i vekt, sier Mathisen.

Vi lar fedmeekspert Jøran Hjelmesæth forklare oss hvordan kroppen fungerer under vektreduksjon:

Uansett hva du har veid, ønsker kroppen å opprettholde den høyeste vekten den har hatt. Har du veid 90 kilo og går ned 15, vil kroppen altså jobbe for å komme seg tilbake på 90 kilo igjen. Kroppen bryr seg ikke om at du har bedre helse på 75 kilo, den vil likevel opp igjen.

Problemet for mange overvektige, er derfor ikke selve vektnedgangen, men å opprettholde vekta etter oppnådd vektreduksjon.

Årsaken er at kroppen går i sparebluss-modus etter en tid med begrenset kalorinntak. Det vil si at du forbrenner mindre energi enn du gjorde før du slanket deg - både under hvile og i aktivitet - resten av livet.

- Det vil si at du må innta 20 prosent færre kalorier enn du gjorde før du slanket deg, selv etter du har nådd idealvekta, for å kunne opprettholde vekta. Dette er det mange som ikke er klar over, og det krever ganske mye av deg, har Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, tidligere sagt til Nettavisen.

Hvis du eksempelvis går ned 10 prosent i kroppsvekt, slik at du veier 81 kilo, så skulle man tro at man også kunne kutte kaloriinntaket med 10 prosent. Men når kroppen er i sparebluss-modus, må du altså kutte ytterligere 10 prosent.

Klikk på bildet for å forstørre. JØRAN HJELMESÆTH råder nordmenn med BMI under 30 til å ikke slanke seg.

JØRAN HJELMESÆTH råder nordmenn med BMI under 30 til å ikke slanke seg. Foto: ©Sykehuset i Vestfold

Betyr dette at du ikke skal slanke deg?

Vel, det kommer an på hvor overvektig du er.

Hvis du har en BMI på over 30, viser forskningen at du har helsemessige fordeler av å gå ned i vekt. Det betyr imidlertid ikke at du bør følge CICO-dietten.

- Hvis du skal ned i vekt må fokuset være på å sikre en sunnere livsstil over tid. Ja, du må gå i kaloriunderskudd, men vi anbefaler generelt sett ikke å telle kalorier resten av livet. Oppsøker man hjelp fra en ernæringsfysiolog for å gå ned i vekt, kan du få opplæring og kostholdsråd, noe som er mye bedre enn en kortvarig diettplan, sier Mathisen.

Hvis du har en BMI på under 30, er Nasjonalt råd for ernæring klar i sin tale:

Ikke slank deg. Øk heller det fysiske aktivitetsnivået, og fokuser på å holde vekten stabil.

Det er nemlig ingen som har kunnet dokumentere vitenskapelig helseeffekt av å gå ned i vekt hvis du har lett overvekt - så lenge du ellers er ved god helse.

- I dagens samfunn så skjønner jeg at mange med en BMI på rett under 30, vil gå ned i vekt av estetiske grunner. Men helsemessig kan jeg ikke anbefale en slankekur, fordi vi ser at helserisikoen er større enn gevinsten. For hvert forsøk du gjør, blir det vanskeligere å opprettholde en stabil og god vekt, og du risikerer en rekke negative helseeffekter, sier Mathisen.

4. Kan føre til overopptatthet og anstrengt forhold til mat

Mathisen er generelt sett skeptisk til å oppfordre til kaloritelling, uavhengig av om man følger CICO-dietten slavisk eller ikke.

- Det kan medføre en overopptatthet av mat, og noen får et anstrengt forhold til mat resten av livet. Ved å innføre et detaljfokus på kalorier, kan du rett og slett ta fra folk matgleden, sier Mathisen.

Det finnes imidlertid noen unntak:

- For dem som jobber for å redusere vekten fra fedme, eller har lidelser som for eksempel diabetes, kan kaloritelling være en nødvendig del av hverdagen deres. Men folk flest bør unngå det, mener Mathisen.

LES OGSÅ: Bør du spise frokost hvis du vil ned i vekt? Forskning knuser to etablerte myter

- Jeg skulle helst sett at regjeringen ser fordelen av tidlig innsats for folkehelse, og gitt mer rom for helsefokuserte fag som kosthold, matlaging og fysisk aktivitet gjennom hele grunnskolen – med faglært ekspertise! Det beste ville nemlig være om flere hadde grunnleggende ernærings- og matlagingskunnskap for å håndtere vekt og helse bedre, avslutter Mathisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.