RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Forførende nytt Disney-eventyr

Disneys nye eventyrfilm føles forfriskende og klassisk på samme tid, uten å kopiere gigantsuksessen ”Frost”.

Vaiana

USA 2016

Regi: Ron Clements og John Musker

Med (norske stemmer): Nora Gjestvang, Jeppe Beck Laursen, Bjørn Eidsvåg, Lars Sundsbø, Ida Lind, Lena Meieran, Scott Maurstad.

Aldersgrense: 6 år

Mens kvinner stadig er underrepresentert i ledende roller i amerikansk så vel som norsk film, har målrettede og kule jenter som hovedkarakterer nærmest blitt regelen i de store, familievennlige animasjonsfilmene.

Disneys nye film er intet unntak i så måte, og handler om en viljesterk 16-åring med samme navn som filmen – som for øvrig originalt er ”Moana”, men i Norge og en del andre land pussig nok har blitt omdøpt til ”Vaiana”.

Ut mot havet

Vår heltinne denne gang er datter av høvdingen på en Stillehavsøy, og føler en intens dragning mot havet, som hennes forfedre og –mødre både utforsket og krysset. Nå holder imidlertid øyfolket seg mer eller mindre trygt på land, da det ifølge sagnet hviler en mørk forbannelse over bølgene der ute.

Det stopper naturligvis ikke Vaiana fra å trosse sin fars innstendige formaninger og legge ut på en farefull seiltur – som begynner med å finne og alliere seg med en selvgod halvgud ved navn Maui, og som har som mål å oppheve den nevnte forbannelsen.


Ingen blåkopi av ”Frost”

Den unge høvdingedatteren står åpenbart på skuldrene til en rekke Disney-prinsesser, til tross for at hun i filmen insisterer på at hun ikke er noen prinsesse. Men det er som nevnt ikke lenger noen motsetning til å være verken modig eller handlekraftig.

Og selv om det er liten tvil om at Disney gjerne vil gjenta den gigantiske suksessen med ”Frost”, er det gledelig at de ikke har forsøkt seg på en blåfrossen kopi. ”Vaiana” er ikke bare lagt til en nokså annerledes setting på helt andre breddegrader, men er også en historie med en litt annen dynamikk. Her står det ambivalente og fornøyelige forholdet mellom hovedpersonen og den brautende og ikke så rent lite testosteronfylte semigudommeligheten i sentrum, med et forfriskende fravær av det nærmeste obligatoriske romantiske subplottet.

Men den morsomme sidekicken fra dyreriket er selvfølgelig på plass, i form av en ikke spesielt oppvakt hane.


Fin signatursang

Det pleier sjelden å være noe å utsette på selve animasjonen i slike filmer, men ”Vaiana” imponerer like fullt med sine livaktige bakgrunner og uttrykksfulle figurer – som nesten virker plastelinaaktige, til tross for at de er dataanimerte.

Filmen har dessuten en leken holdning til sine musikalkonvensjoner, som gir seg utslag i at flere av karakterene kommenterer sin tendens til å bryte ut i sang. Disse musikalske innslagene holder også generelt høyt nivå, riktignok med noe færre sanger enn i filmer det er naturlig å sammenligne med. Som kompensasjon gjentas hovedpersonens egen signatursang et par ganger – og heldigvis er den fin nok til at dette er helt greit.

Vellaget og medrivende

Denne anmeldelsen er basert på den norske versjonen, der Nora Gjestvang og Jeppe Beck Laursen gjør seg utmerket som henholdsvis Vaiana og Maui, i tillegg til at Bjørn Eidsvåg dukker opp i en artig (om enn ikke alt for klar i diksjonen) gjesterolle som narsissistisk monsterkrabbe.

Det spørs vel om ”Vaiana” kan nå samme kommersielle høyder som ”Frost”, som tross alt hadde en mer gjenkjennelig eventyrsetting, komplett med en eller to mer tradisjonelle prinsesser. Ikke desto mindre er ”Vaiana” et svært vellaget og medrivende eventyr, som føles friskt og klassisk på samme tid. Og som har noen sanger man tar seg i å nynne på en god stund etter at rulleteksten er over.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere