Forsker: - Ren mat fins ikke og detox-kurer er bortkasta penger

- Det fins ingen kurer som kan rense kroppen for miljøgifter eller andre giftstoffer på så kort tid. Kroppen har et eget naturlig avgiftningssystem uansett, forteller toksikolog Gro Haarklou Mathisen.

- Det fins ingen kurer som kan rense kroppen for miljøgifter eller andre giftstoffer på så kort tid. Kroppen har et eget naturlig avgiftningssystem uansett, forteller toksikolog Gro Haarklou Mathisen. Foto: (Foto: Colourbox/Mediehuset Nettavisen)

- Vi vil avkrefte myter og gi folk forskningsbasert informasjon, sier forfatterne av boka «Bra mat - hva forskningen forteller oss».

19.02.18 13:32

I boka har de to forfatterne intervjuet forskere innen mat og ernæring og fått dem til å oppsummere hva forskningen sier at vi bør spise og hva vi bør være forsiktige med.

- Det fins ikke noe som heter ren mat. All mat inneholder miljøgifter i større eller mindre mengder, sier toksikolog Gro Haarklou Mathisen til Nettavisen.

Derfor mener hun det er viktig å spise litt av ulike typer mat.

 - Det er et ganske stort gap mellom hva forskere vet er sunn og trygg mat og hva mange forbrukere tror må til for å spise sunn og trygg mat, sier toksikolog Gro Haarklou Mathisen. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

- Det er også slik at en detox-kur aldri vil kunne rense kroppen for avfallsstoffer, fordi kroppen vår fungerer ikke slik, forteller Gro Haarklou Mathisen.

Detox-kurer er bortkasta penger, rett og slett fordi det ikke fungerer.

- Det fins ingen kurer som kan rense kroppen for miljøgifter eller andre giftstoffer på så kort tid. Kroppen har et eget naturlig avgiftningssystem og noen stoffer blir vi kvitt raskt ved at det skilles ut med urinen med en gang, mens andre stoffer tar lenger tid å bli kvitt, sier kommunikasjonsrådgiver i Veterinærinstituttet, Astrid Bjerkås.

- Ikke stol blindt på magefølelsen

Ifølge de to forfatterne Gro Haarklou Mathisen og Astrid Bjerkås bør vi bekymre oss for helt andre ting enn hva enn det de fleste av oss bekymrer oss for.

- Det vi tror er sunn og trygg mat er for ofte basert på synsing og myter, sier Gro Haarklou Mathisen. Hun har doktorgrad i toksikologi og jobber i Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

Sammen med Astrid Bjerkås, vil hun med boka «Bra mat - hva forskningen forteller oss» gi forbrukerne en oppsummering og en helhet av kunnskapsbildet rundt maten vår.

Bjerkås er til daglig kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet, men de påpeker at de har skrevet boka på fritiden som toksikolog og kommunikasjonsrådgiver og ikke som ansatte der de jobber.

Sunt eller ikke? Proteinpulver, økologiske epler, vitaminer i pilleform eller spirulina pulver? Det er verken sunnere eller bedre enn variert og vanlig sunn mat. Mye ferdigmat er ikke så sunt, men dersom du er redd for alle tilsetningsstoffene maten er tilsatt, så er det helt unødvendig, ifølge forskningen. Foto: (Foto: Colourbox)

- Vi vil gi folk de enkle tommelfingerreglene basert på forskningen.

Og når de sier forskning så mener de ikke hva en tilfeldig enkeltstudie sier, men hele kunnskapsbildet, som er det all forskningen viser.

- Det er så mye informasjon der ute og magefølelsen vår kan fort spille oss et puss, sier Bjerkås.

Hun sikter til ulike mattrender som skal gi helsegevinst, enkeltstudier som viser at ditt eller datt er farlig å spise. Eller dårlig samvittighet for ikke å velge økologisk eller lage mat fra bunnen av.

- Det er et ganske stort gap mellom hva forskere vet er sunn og trygg mat og hva mange forbrukere tror må til for å spise sunn og trygg mat, sier Haarklou Mathisen.

- Og det er ikke så rart med den strømmen av informasjon vi får om mat, legger Bjerkås til.

Disse mytene kan avkreftes

Til stadighet skrives det om kyllingkjøtt med antibiotikaresistente bakterier, fisk med miljøgifter, grønnsaker fulle av sprøytemidler eller at vi aller helst bør holde oss unna mat med for mange tilsetningsstoffer.

- Matrådene kommer fra alle kanter og det er lett å bli forvirra. Vi vil slå et slag for vitenskapen ved å fortelle folk hva som er trygt og sunt basert på forskningen som finnes. Og hva man kan være litt forsiktig med, sier Bjerkås.

Forfatterne ville også rydde opp i en del myter som har fått godt fotfeste og i boka har de intervjuet en rekke forskere innenfor ulike fagfelt.

- Hvilke myter kan avkreftes?
- At honning er sunnere enn sukker, at kokosfett er sunnere enn annet mettet fett, at noen typer salt er bedre enn andre typer salt, at økologisk mat er sunnere enn annen mat og at vi trenger såkalt supermat. Det finnes riktignok enkeltstudier som kan si noe annet, men basert på all forskning som er tilgjengelig i dag, så er det ifølge forskerne vi har intervjuet ikke grunnlag for å hevde noe av dette, sier Bjerkås.

 - Variert, vanlig sunn hverdagsmat er topp, mener forfatterne av boka «Bra mat - Hva forskningen forteller oss». Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

- Spis vanlig mat

Listen er lang for såkalte mattrender som sies å ha helsegevinst, uten at det stemmer overens med forskning.
- Ta ingefærshots - som selges over en lav sko i butikkene nå. Det er ifølge forskere ikke godt nok dokumentert i forskningen at ingefær gir helsegevinst, foruten studier som tyder på at det kan hjelpe mot svangerskapskvalme. Men hvis du liker ingefær, kan du selvsagt kjøpe det, og forbrukere kan jo selv vurdere om det er verdt pengene, sier Bjerkås.

- Vi vil bort fra den dårlige samvittigheten enkelte trender er med å skape og mener debatten omkring kosthold ligger på feil sted. Vi vil hente tilbake det som virkelig er viktig og fokusere på det.

Velger du sukker eller honning? Det er ett fett, mener forskerne. Foto: (Foto: Colourbox)

- Hva er det enighet om?
- At et variert kosthold er det beste. Spis vanlig mat, la hverdagsmaten bestå av mest grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrens mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Dette bør du bekymre deg for

-Hva bør vi bekymre oss for?
- Det mange kanskje bekymrer seg lite for, er de tingene forskere er mer opptatt av. Som tilberedning og oppbevaring av maten, sier Astrid Bjerkås.

 - Det stemmer ikke at syntetiske tilsetningsstoffer er «farligere» enn naturlige tilsetningsstoffer, sier Astrid Bjerkås. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

- På hvilken måte?
- Kjemiske stoffer fra materialer som er i kontakt med maten kan lekke over i maten. Derfor er det viktig å bruke riktig beholdere når du oppbevarer mat. Ikke bruk tomme isbokser til oppbevaring av annen mat enn det de er ment for, for eksempel, sier Bjerkås.

De forteller også at mat bør serveres mens den er rykende varm. Det er fordi de fleste matsmittebakteriene dør ved 70 grader. Det er også viktig å avkjøle maten raskt før den settes i kjøleskapet.

- Det gjelder særlig for ris og pasta. Men generelt er det ikke så lurt å spise mat som har stått lenge på kjøkkenbenken, sier Bjerkås.

- Gjennomstek hamburgeren

Selve tilberedningen av maten kan også skape problemer med tanke på bakterier.

- Skal du spise kylling og svin bør det alltid være gjennomstekt, det samme gjelder for farseprodukter fra alle dyr, som for eksempel hamburger. I tillegg kan brent mat gi oss en del uheldige stoffer, så pass på at du ikke svartsteker maten. Når det gjelder miljøgifter så er rådet å spise variert mat så du ikke i deg for mye av noe, sier Haarklou Mathisen.

 - Ikke svartstek eller svartgrill maten. Det kan gi deg en del uheldige stoffer. Foto: (Foto: Colourbox)

Dette kan du droppe å ha dårlig samvittighet for

- Hva kan vi droppe å ha «dårlig samvittighet» for?
- Å ikke spise økologisk, for eksempel. Og vi trenger ikke ha dårlig samvittighet for å spise mat med tilsetningsstoffer.

Bjerkås forteller at skillet mellom syntetiske og naturlige tilsetningsstoffer ikke fins for forskere.

- Det stemmer ikke at syntetiske tilsetningsstoffer er «farligere» enn naturlige tilsetningsstoffer. Du tåler for eksempel ti ganger mer av det kjemiske søtstoffet aspartam enn det naturlige søtstoffet stevia. Tilsetningsstoffer er i tillegg nøye regulert gjennom Mattilsynet, med øvre grense for akseptabelt daglig inntak.

- Sprøytemidler utgjør ikke helserisiko

- Hva med sprøytemidler?
- Sprøytemidler har en funksjon og skal beskytte plantene mot sykdom og skadedyr. Blant norske bønder er det stor bevissthet rundt sprøytemidler og i tillegg er det dyrt med sprøytemidler, så det er ikke slik at det pøses på med sprøytemidler der det ikke trengs, forteller Bjerkås.

Når det gjelder rester av sprøytemiddelrester i norsk mat så inneholder økologisk mat mindre mengder enn konvensjonelt dyrkede matvarer. Men også i økologiske matvarer fins det rester.

- Forskeren vi har intervjuet mener at basert på all forskningen som fins i dag så utgjør ikke de mengdene som fins av rester av plantevernmidler i norsk mat noen helserisiko, forteller Haarklou Mathisen.

Du trenger verken juice-maskin, detox-kurer eller supermat i flytende form, mener forfatterne av boka «Bra mat - Hva forskningen forteller oss». Foto: (Foto: Colourbox)

- Kjøp deg en god kokebok og la deg inspirere

Forfatterne forteller at fagpersonene de har intervjuet i boka er opptatt av matgleden og de mener selv at variert, vanlig sunn hverdagsmat er topp.

- Har du et variert kosthold av vanlig mat får du i deg det du trenger. Istedenfor å tenke på at du skulle valgt økologisk, drukket smoothie til frokost eller kjøpt dyr supermat, så kjøp deg heller en god kokebok eller følg en matblogger du liker som lager sunn og variert mat. La mat være glede og kos, og la deg inspirere til å lage mat du liker, sier Astrid Bjerkås.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.