Gå til sidens hovedinnhold

Forsker Bjørn Hofmann: - Magefølelsen kommer fra hjernen og hjernen lurer oss

Magen er viktig for følelsene våre, men det er ikke her intuisjonen vår sitter, forteller forskerne.

«Daglig tar vi små og store beslutninger ut fra magefølelsen. Om vi stoler på et menneske - om vi kjøper bruktbilen eller ikke - avhenger ofte av magefølelsen. Men kommer magefølelsen egentlig fra magen - og kan vi stole på den? Svaret er «nei» på begge spørsmålene.» Sånn starter Bjørn Hofmann sitt innlegg på Medisinbloggen til UIO

- Magefølelsen er mest en metafor. Historisk har vi tillagt ulike organer forskjellige funksjoner, sier Hofmann til Nettavisen.

Bjørn Hofmann er forsker og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for helsevitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik.

Videre skriver han at det er ingen tvil om at magen er viktig for følelsene våre. Som for eksempel at man kan få «sommerfugler i magen» når man er spent eller nervøs og mange kjenner det også i magen når man er forelsket. Dette kan blant annet skyldes at man har mange nerveceller i mageregionen.

Les også: Kan du stole på magefølelsen din? Det kommer hovedsaklig an på to ting

Enkelte forskere mener at tarmene har har et eget nervesystem som er koblet til hjernen, som Scott Anderson skriver om i boken «New Scientist», mens andre går enda lengre og mener som, Hanna Luczak i hennes vitenskapelige artikkel, at magens nerveceller kan bestemme og styre hjernen, som at man nærmest har en ekstra hjerne i inne i magen. Andre igjen hevder at både følelser og tenking er kroppslig.

- Teorien om at man har en ekstra hjerne i magen er interessant, men lite sannsynlig. Hjernen er stjernen, fortsetter Hofmann.

Les kommentar: - Nå skal de fattige nektes å kjøre bil

Blant forskere er det bred enighet om at våre intuisjoner kommer fra hjernen, selv om det er ulike forsøk på å forklare hvordan magefølelsen egentlig fungerer. Evolusjonen har vist oss at hjernen har blitt trimmet til å ta raske beslutninger i møte med overraskende situasjoner - og til å handle automatisk. Ifølge Hofmann er dette ofte lurt, men ikke alltid.

- Vi har to deler i beslutningsentret. Det å «skyte fra hofta» eller å tenke oss om. Vi tar en del raske beslutninger basert på instinkt, noe som er bra, men kan også være for raske, forteller Hofmann videre, før han fortsetter:

- Når vi tenker oss om går det litt tregere, så vi er avhengige av den raske tankegangen. Men det er viktig å tenke over når man skal bruke det grundige og sene systemet også.

Ved UiO og NTNU Gjøvik har Hofmann studert en type beslutninger, som ofte går på automatikk, men der det såkalte «magefølelsen» tar feil. Der har han undersøkt beslutninger innen anskaffelse og bruk av helseteknologi. Det har vist seg at intuisjonen til mennesker lure hver og én. Eksempler Hofmann bruker på dette er:

  • Avansert er bedre enn enkelt: Magefølelsen tilsier at dette er smart, men i praksis trenger ikke resultatene å bli å bli vesentlig bedre - bare veldig mye dyrere.
  • Nytt er bedre enn gammelt: Mennesker har en tendens til å tenke at det nye er bedre enn det gamle. Det kommer mye nytt men det må ha en verdi utover nyhetsverdien.
  • Tidlig er bedre enn sent: Det virker lurt å oppdage sykdom tidlig, som for eksempel kreft. Men dette forutsetter at man faktisk har en sykdom eller en plage. Om man istedet oppdager noe som ikke vil utvikle seg til sykdom. Da behandles pasienten til ingen nytte. Da gir man faktisk pasienten en sykdom som kan komme til skade personen gjennom unyttig behandling istedenfor å hjelpe dem.
  • Mye er bedre enn lite: Det er brukt antibiotika mot alle former for bakterieinfeksjoner. Nå ser man at dette har skapt et problem: antibiotikaresistens.
  • Å vite er bedre enn å ikke vite: I dag finnes det mange undersøkelsesmetoder som gir raske svar, noe som er bra. Men ikke alltid. Ingen undersøkelser er perfekte og feil funn kan lede til unødvendig behandling med alvorlige bivirkninger. Det finnes tester som kan forutse demens 10-20 år før man merker noe.

Konklusjonen til Hofmann er enkel: Magefølelsen kommer fra hjernen og hjernen lurer mennesker. Derfor må man ofte granske både nyrer og hjertet - og hjernen - og tenke grundig gjennom hva man gjør - ikke minst i helsetjenesten.

Reklame

Nå i dag: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet

Kommentarer til denne saken