- Den største trusselen mot helsa vår er at det skapes betennelse i kroppen, mener den svenske forskeren og spesialisten i allmennmedisin, Bertil Marklund.
Bertil Marklund har skrevet boka «10 tips om helse - Få det bedre og lev 10 år lenger» som nå er å finne i norske bokhandlere.
Boka er hittil solgt til 27 land.
Betennelse i kroppen, mener han hovedsakelig skyldes en usunn livsstil.
- Som igjen gir for mange frie radikaler i kroppen. Som igjen kan skade celler i vev, blodkar og ulike organer.
I tillegg blir immunforsvaret vårt dårligere, mener han.
- Vi kjenner ikke til god forskning som kan dokumentere dette, kontrer Henriette Øien i Helsedirektoratet.
Nettavisen har snakket med Bertil Marklund om den forskningen han legger til grunn, og har også hørt med andre fagfolk som er uenig med ham.
- Bekymret for barn og unge
Han mener betennelse kan oppstå på ulike måter, men at det først og fremst dreier seg om frie radikaler i systemet vårt.
Verstingen er røyk, men et usunt kosthold med for mye sukker er noe Marklund er spesielt bekymret for.
- Jeg er bekymret for at mange barn og unge får i seg alt for mye sukker i dag og at kroppen blir tidlig skadet av et for høyt inntak.
Han forteller at sukker suges raskt opp fra tarmen, gir en direkte forhøying av blodsukkeret, som igjen gjør at insulin dannes og at sukkeret går inn i cellene. Denne prosessen gir en insulintopp. Dersom man drikker mye brus og spiser mye søtt så flyter betennelsen i kroppen, skader immunsystemet og ulike organer, mener Marklund.
- Sukker er ikke en gift
Avdelingsdirektør i avdeling ernæring og forebygging i Helsedirektoratet, Henriette Øien, mener på sin side at slike teorier ikke er holdbare.
- Jeg har ikke lest boka til Marklund, men vi kan være enige i at et for høyt inntak av sukker er uheldig for blant annet tannhelsen og at det kan bidra til overvekt og risiko for type-2 diabetes, sier hun.
Men at for mye sukker gir betennelse i kroppen, mener hun det ikke fins god dokumentasjon for.
- Vi kjenner ikke til god forskning som kan dokumentere dette. Sukker er ikke en gift og de fleste tåler litt sukker i kostholdet sitt, som en sjokolade i ny og ne, et stykke kake eller et glass brus.
Hun viser også til en nylig gjennomgang kalt Carbohydrates and Health Report (SACN), gjort av den britiske vitenskapskomiteen for mattrygghet.
- Her ble det konkludert med at det totale inntaket av karbohydrater ikke hadde sammenheng med betennelse i kroppen, sier Øien.
Ifølge Helsedirektoratet og rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer er det overbevisende eller sannsynlig dokumentasjon for sammenheng mellom inntak av tilsatt sukker og følgende kroniske sykdommer: karies, tannerosjon, vektøkning, overvekt og fedme.
Barn og unge får i seg for mye sukker
Selv om kostens innhold av tilsatt sukker har minsket betydelig de siste ti årene og sukkerinntaket i befolkningen har gått betydelig ned, så er det gjennomsnittlige sukkerinntaket for barn fortsatt for høyt.
Ifølge Helsedirektoratet er gjennomsnittlig inntak av tilsatt sukker under 10 energiprosent (slik anbefalingene tilsier) hos voksne, mens det fortsatt er over 10 energiprosent hos barn og unge. De største kildene til sukker i dag er brus, saft og godteri.
- Det fins nok av forskning
Bertil Marklund hevder at selv om Helsedirektoratet ikke mener det fins belegg for å si at høyt sukkerinntak kan gi betennelse i kroppen, er det nok av forskning som bekrefter dette.
Han viser til professorene Maj-Lis Hellenius ved Karolinska Institutet og Tommy Cederholm ved Uppsala Universitet, som i den svenske Läkartidningen har skrevet om matens betydning for aldring og livslengde.
- De mener begge at betennelse i kroppen bidrar til tidligere aldring og at sunn mat, som for eksempel middelhavskost, minimerer betennelse i kroppen, sier Marklund.
Han nevner også forskeren Sanna Ehdin, som har skrevet en rekke bøker og har fordypet seg i psykoneuroimmunologi, et forskningsområde som blant annet studerer forholdet mellom helsen og tanker, følelser og kosthold.
- I sin bok «Den självläkande människan» skriver hun blant annet at «sukker hemmer immunforsvaret og er betennelsesfremmende. Dermed øker risiko for blant annet kreft. Dette bekreftes også i boka «Anticancer» av forskeren David Servan-Schreiber.
- Han viser til at kroppens kroniske betennelsestilstand er en av de mest avgjørende faktorene for helsen, sier Marklund.
Han påpeker allikevel at på hvilken måte sykdommer eksakt oppstår, er en komplisert prosess.
- Det kommer stadig nye fakta fra forskning og jeg vil si at det viktigste er at både jeg og Helsedirektoratet allerede nå kan gi riktige råd - som er at sukkerinntaket ikke bør være for høyt.
- Kan beskytte cellene
Bertil Marklund mener at det heldigvis ikke skal så mye til for å bedre helsa.
- Det som er positivt er at antioksidanter kan beskytte cellene våre mot frie radikaler. Og antioksidanter får du blant annet fra frukt, bær og grønnsaker.
Og ikke minst svart kaffe, som vi i de nordiske landene drikker mye av.
- Får du også i deg Omega-3, en neve nøtter, litt mørk sjokolade (70 prosent) og olivenolje, er du godt rustet mot de frie radikalene.
- Jeg vil gi sunne faktaråd
Boka til Marklund presenteres som en vitenskapelig dokumentert oppskrift på hvordan vi kan leve et lengre liv som friske mennesker.
- Trenger vi enda en bok om livsstil og helse?
- Haha, nei jeg er lei selv. Og det var en av grunnene til at jeg skrev denne boka. Jeg har lest bøker på bøker om spesifikke kosthold og treningsformer på over 300 sider, som jeg aldri har orket å lese ut. Det var en av grunnene til at jeg ville skrive en kort bok med vitenskapelig forankret helsetips, som favner alle områdene for hvordan man kan leve lenger. Jeg ville gi sunne faktaråd.
- Hvordan vet vi at du ikke har lett etter forskning som understøtter dine egne teorier?
- Der jeg ikke har funnet at det er enighet i forskningen, har jeg heller ikke tatt det med i boka.
- Hvorfor skal vi leve lenger? Vi lever jo allerede veldig lenge?
- Fordi mange lever med sykdom. Poenget med boka er tips til et lengre og friskere liv.
- Jeg ville finne ut hvorfor noen er så friske
Marklund forklarer at hans egne foreldre døde 10-20 år «før tiden» og at det gjorde at han begynte å tenke på hvordan han selv skulle unngå det.
- Jeg ville snu det på hodet. Altså finne ut hvorfor noen er så friske, ikke hvorfor folk er så syke. Jeg ville finne friskfaktorene, sier han.
Han mener genene våre ikke på langt nær har like mye å si for levealder som livsstilen.
- Livsstilen betyr desidert mest. Hvor lenge du lever kan tilskrives 25 prosent gener og 75 prosent livsstil. Så hvordan du velger å leve livet ditt har absolutt mest å si for levealderen og om du holder deg frisk, mener han.
Han trekker fram tvillingstudier der begge har samme genmateriale, men livsstilen har vært ulik.
- I slike studier ser man klart at genene har mindre å si og at det er livsstilen som i det store og hele har mest innflytelse på både hvor frisk man er og hvor lenge man lever. Studier på svenske og danske tvillinger viser at den genetiske arven styrer omtrent 25 prosent av livslengden vår. Dette konstateres av professor Nir Barzilai ved Albert Einstein College of medicine i New York.
Studiene han viser til heter «The quest for genetic determinants of human longevity: challenges and insights» og «The heritability of human longevity: a population-based study of 2872 Danish twin pairs born 1870-1900.»
Studiene er ifølge Thomas Sevenius Nilsen i Folkehelseinstituttet, avdeling for helseundersøkelser, «så gode studier man kan få det på dette feltet.»
- Mange tror de får kreft av å gå ut i solen
På 10 tips-lista til Marklund finner vi ikke overraskende at fysisk aktivitet, søvn, munnhelse, stress og kosthold kan påvirke helsa og livslengden.
Et kanskje mer kontroversielt råd er soltipsene. Marklunds råd for soling, er å sole seg uten solbeskyttelse i 15-20 minutter midt på dagen når solen er på sitt sterkeste sommerstid.
- Det høres risikabelt ut?
- Dersom du begynner allerede i april med å bli eksponert for sola uten solkrem, har du et godt nok grunnlag til å sole deg i 15-20 minutter midt på sommeren uten beskyttelse, mener han.
Marklund forklarer at han selvsagt er klar over risikoen for mye sol kan gi.
- For mye sol gir rynker og risiko for hudkreft. I boka mi beskriver jeg også hvilke risikogrupper som bør være forsiktige med solen og er tydelig når jeg skriver at det som virkelig er farlig, er å brenne seg.
- Solen - en kilde til god helse
Han viser til en stor svensk studie fra 2016 der 29.518 kvinner ble fulgt over en periode på 20 år.
- Den gruppen kvinner som holdt seg unna solen, hadde like stor risiko for å dø som røykere. Med disse fakta som grunnlag vil jeg gjerne bidra til solen som en kilde til god helse, ikke bare noe som gir hudkreft.
Og legger til:
- For hver person som dør av hudkreft, dør 30 på grunn av D-vitaminmangel. Det konstaterte professor Edward Giovannucci allerede i 2005. I Harvard Magazine kan vi lese at professor i medisin, ernæring og epidemiologi ved Harvard School of Public Health, Edward Giovannucci, viser til studier gjort på dyr,
Studien skal ha vist en sammenheng mellom D-vitamin-mangel og multippel sklerose, osteoperose, og patologiske prosesser hos dyr som kan gi ulike former for kreft som tarmkreft, brystkreft, prostatakreft og kreft i fordøyelseskanalen.
- Hvis du ser på disse kreftformene som en gruppe vil du se at 30 mennesker dør av disse kreftformene for hver person som dør av hudkreft, sier Giovannucci til Harvard Magazine.
Han påpeker allikevel at det trengs flere studier for å konkludere med at mer sol og et høyere nivå av vitamin D i kroppen beskytter oss mot kreft.
LES OGSÅ: Margareth (45) har solt seg uten solkrem i alle år
- Vanskelige råd å følge
Avdelingssjef for forskning og forebygging i Kreftforeningen, Kirsten Haugland, mener det er godt dokumentert at mangel på D-vitamin gir risiko for skjelettsykdommer hos barn og voksne.
- Utover dette er det ikke vitenskapelig grunnlag for å konkludere at D-vitamin kan forebygge andre sykdommer.
Hun påpeker at hun ikke har lest boka til Marklund og uttaler seg på generelt grunnlag.
Rådet hans om å være i sola i 15-20 minutter uten beskyttelse, mener hun vil være vanskelig å følge for mange.
- Det er individuelt hvor mye sol som skal til før vi blir solbrent, og ikke minst kan rådet være risikabelt hvis man er på solferie, sier hun.
Og legger til:
- Vi trenger sol, men det er ingen grunn til å risikere hudkreft for å få D-vitamin. Undersøkelser viser at personer som bruker solfaktor ikke har mindre D-vitamin i blodet enn andre - snarere litt høyere, blant annet fordi de er mer i solen.
Haugland mener også at det blir feil å si at noen dør av D-vitamin-mangel.
- Man må skille på hva som er årsak og hva som er virkning. Vitamin D-mangelen kan være et resultat av sykdommen, og ikke omvendt.
- Viktigst å være fysisk aktiv
I boka til Marklund er det ett råd han brenner ekstra mye for og her er det i hvert fall bred enighet i forskningen.
- Å holde seg fysisk aktiv er det aller viktigste. Vær i aktivitet 30 minutter hver dag. Bare der har du redusert risikoen for en 30-40 ulike sykdommer. Fysisk aktivitet påvirker nemlig hele kroppen, hjerte- og blodkar, immunsystemet, musklene, skjelettet og den psykiske helsen, avslutter han.
SE HVOR MYE SUKKER DET SKJULER SEG I SAFT:
SÅ MYE SUKKER ER DET I FROKOSTBLANDINGEN:
Roper varsko om norske barns tenner
Hvilken appelsinjuice bør du velge?
