Gå til sidens hovedinnhold

404 - File Not Found

[]

Forskere har ny teori om hvorfor få greier å holde vekta nede: - Vanskelig mekanisme å overvinne

Problemet er ikke å gå ned i vekt, men å holde vekta nede. Slik lurer du hjernen din til å være på lag med deg i kampen mot kiloene som trenger seg på igjen.

Vet du hva som skjer i hjernen din når du spiser mat som inneholder mye fett og sukker?

Det blir fest. Dopaminfest, om du vil.

Hjernens belønningssenter skiller nemlig ut stoffet dopamin, og du får umiddelbart en god følelse.

Dopamin utløses i mange andre situasjoner også. Når du drikker alkohol, for eksempel. Eller når du har sex. Når du hører på musikk du liker eller når du trener.

Og, ikke minst: Når du er forelsket.

LES OGSÅ: Dette skjer i kroppen din etter et «one night stand»

Hvilke følelse er det du gjerne kjenner på i disse situasjonene? Jo, en følelse av glede, ikke sant? Lykke, velvære... Ekstase, i enkelte tilfeller, hvis det pumpes ut nok dopamin.

Men også en følelse av å ville ha mer. Mer sjokolade, mer vin, høyere musikk, bare én time til med den du er forelska i.

Og etter en stund, så trenger du faktisk mer for å oppnå samme følelse.

- Hvis du ofte spiser mat med mye fett, så tyder studier på at hjernen din blir vant til det. Belønningssenteret i hjernen blir mindre følsomt for dopamin, og du må spise enda mer for å få tilbake den samme ruslignende velværefølelsen.

Det sier Ole Petter Hjelle, fastlege og hjerneforsker. Og selv om det ikke er lurt å øke «dosen» fettrik mat, så forstår han at mange gjør det.

- Vi mennesker utviklet tidlig et evolusjonsmessig system som gir oss belønning når vi spiser mat med mange kalorier. Denne mekanismen var livreddende for mennesker i tusenvis av år fordi en av de største truslene mot overlevelse var sult. Så når de først spiste, var det viktig å få i seg mat med flest mulig kalorier.

Men i dagens Norge, hvor vi har nærmest fri tilgang på mat og drikke, er ikke denne mekanismen livreddende mer - snarere tvert imot.

LES OGSÅ: Fedmeekspert med overraskende råd til to millioner nordmenn

- Men mekanismen er fortsatt veldig sterk. Den er vanskelig å overvinne. Så mange ender opp med å overspise for å oppnå den samme følelsen.

Problemet er å holde vekt nede

Visste du at fedme regnes som den mest kostbare folkesykdommen i Norge?

Fedme koster Norge rundt 70 milliarder i året. Det kom frem i en rapport i februar, som la på bordet en rekke lite oppløftende tall:

  • På verdensbasis har andelen mennesker med fedme tredoblet seg de siste 40 årene.
  • Norge ligger i toppen blant vesteuropeiske land - kun slått av Storbritannia Irland og Spania.
  • Norge er det landet i Norden med høyest andel voksne innbyggere med fedme.

Problemet er imidlertid ikke å gå ned i vekt, sier ekspertene, men å holde vekta nede. Forskning viser nemlig at svært få med fedme har greid å holde vekta etter en vektreduksjon. Blant dem som greier å gå ned i vekt, er rundt 30-35 prosent av vektreduksjonen tilbake etter ett år.

Blant dem som oppsøker profesjonell hjelp for å gå ned i vekt, er det kun én av seks som lykkes i å holde vekta nede.

Leger og forskere har forklart at mye av årsaken til at det er så vanskelig å holde kiloene unna, skyldes det såkalte «spareblussmoduset». Kort forklart, er det noe som slår inn når du slanker deg fordi kroppen oppfatter vektreduksjon som fare.

Den vil da gjøre sitt beste for å holde på vekta, og slår på mekanismer som skrur ned forbrenningen. Det vil si at du forbrenner færre kalorier, både under hvile og ved aktivitet, enn før du gikk ned i vekt.

Les også

Mysteriet kan være avslørt i ny studie: Derfor får kvinner orgasme

Etter endt slankekur, må du derfor spise mindre for å opprettholde vekta. Tommelfingerreglene har vært at du må redusere matinntaket med 20 prosent for å opprettholde et vekttap på 10 prosent, noe som utgjør et sted mellom 300 og 500 kilokalorier per dag.

Nå er imidlertid forskerne usikre på om de kan ha overvurdert effekten av spareblussmoduset, og at det heller er snakk om andre mekanismer som gjør vekta så vanskelig å holde nede.

Og her kommer vi tilbake til dopaminfesten i hjernen din. Forskere tror nemlig at slanking påvirker det hedoniske systemet, altså belønningssenteret i hjernen din.

Les også

Forskere med håpefull melding til overvektige: - Dette ble tidligere regnet som science fiction

Tror belønningssenteret påvirkes av vektreduksjon

Professor Catia Martins og hennes kolleger ved NTNU har studert hvileforbrenningen hos totalt 71 mennesker. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet The American Journal of Clinic Nutrition, og først omtalt av NRK.

Deltakerne i studien fikk kun spise 1000 kilokalorier om dagen i åtte uker, mens de i de neste fire ukene fikk tilpasset kostholdet slik at de stabiliserte vekta.

Forskerne målte kroppsvekt, fett- og muskelmasse, samt hvileforbrenning, etter ni uker, deretter etter 13 uker og så etter ett år.

I snitt gikk de ned 14 kilo på ni uker, mens de i snitt hadde gått opp igjen cirka 4 kilo etter ett år.

Les også

Fedmeekspert advarer mot bagatellisering av «feriekiloene»: - I løpet av noen få uker, bør du tilbake til gammel vekt

Men det viste seg at hvileforbrenningen gikk tilbake til normalen, altså kunne det ikke være det som var årsaken til at de la på seg igjen.

– Vi fant at den metabolske tilpasningen ikke ser ut til å være årsaken til at noen går opp i vekt året etter vektnedgang, sier Martins til NRK.

Forskere har derfor en teori om at slanking påvirker belønningssystemet i hjernen, slik at det blir enda vanskeligere å si nei til kaloririk mat etter endt slankekur. At vekttap aktiverer belønningssystemet er kjent fra før av, men i hvilken grad kan det forklare at vektnåla sakte, men sikkert kryper oppover etter en slankekur?

Les også

Ny rapport viser tredobling i fedme. Norske eksperter er helt enige om løsningen

- Motbeviser ikke spareblusseffekten

- Det er spennende og interessant forskning, sier Jøran Hjelmeseæth, overlege og professor ved Universitetet i Oslo.

Hjelmesæth leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og Nasjonalt råd for ernæring.

- Når det er sagt så motbeviser ikke denne studien effekten av spareblusseffekten. Det finnes også en rekke tidligere studier av svært høy kvalitet som viser at spareblusseffekten absolutt er med på å forklare hvorfor mange legger på seg igjen etter en vektreduksjon, sier Hjelmesæth, og legger til:

- Men kanskje har vi overvurdert spareblusseffekten. Vi har jo hatt en hovedregel på at man må innta 300 til 500 kilokalorier mindre per dag etter vektreduksjon, men kanskje er det gjennomsnittlig færre enn det. Det er også store forskjeller i grad av spareblusseffekt mellom individer.

Fire årsaker

Hjelmesæth understreker at belønningssenter-teorien er akkurat dét: En teori.

Det betyr ikke at teorien ikke stemmer, men det finnes også en rekke andre årsaker til at det er vanskelig å holde vekta nede, understreker overlegen:

1. Økt sult og nedsatt metthetsfølelse

2. Gammel vane, vond å vende

3. Belønningssenteret i hjernen

4. Spareblussmoduset

- Hvis jeg skal veie hvilken som er viktigst av disse fire årsakene, vil jeg si at nummer én er klart mest avgjørende. Det er jo nettopp derfor fedmekirurgi er så effektivt, fordi det demper sultfølelsen og øker metthetsfølelsen. Det virker med én gang, og gir en gjennomsnittlig vektreduksjon på 25-30 prosent, sier Hjelmesæth, og fortsetter:

- I tillegg vet vi at mye handler om rutiner og vaner. Det tar tid å endre livsstil.

LES OGSÅ: Ny rapport kartlegger nordmenns kosthold: Helsedirektoratet har fire bekymringer

Årsak tre og fire, mener Hjelmesæth at man mest sannsynlig kan likestille.

- Det er klart at det hedoniske systemet påvirker hva vi spiser. Vi vet at mange har et følelsesmessig spisemønster, de spiser ikke bare fordi de er sultne, men også får å døyve vonde følelser. Så når de har gått ned i vekt og møter ny motsand i livet, bruker de mat for å føle seg bedre.

Løsningen

Med denne kunnskapen i bakhånd, blir spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å hjelpe de som har lykkes i å gå ned i vekt med å holde vekta?

Hjelmesæth er ikke i tvil:

- Vi trenger strukturelle tiltak fra politikerne som gjør det vanskeligere å velge usunn mat og lettere å velge sunn mat!

Tirsdag leverte ernæringseksperter rapporten Sunnere matomgivelser i Norge, hvor de kommer med 25 forslag til hva myndighetene kan gjøre for å få nordmenn til å spise sunnere.

- Det er veldig positivt. Så merker jeg meg at helseminister Bent Høie ber ekspertene om å være mer kreativ i forslagene sine, men dette er tiltak man vet gir resultater. Og kort fortalt handler det om å gjøre mat og drikke med mye sukker dyrere, sier Hjelmesæth.

LES OGSÅ: Disse seks krefttypene blir vanligere blant unge mennesker

I tillegg kan pasienter med fedme nå få medisiner som skal dempe sultfølelsen og øke metthetsfølelsen.

- Disse medisinene har vi behandlere i mange år kjempet for å få på blå resept. Men selv om de fungerer, gir de bare en gjennomsnittlig vektreduksjon på fem prosent. Så jeg gleder meg veldig over at det nå prøves ut en ny type medisin, som er dobbelt så effektiv, sier Hjelmesæth, og legger til:

- Hvis den går gjennom, ser jeg frem til å kunne tilby den til pasienter med sykelig fedme.

Les også

Slik bevarer dere sexlivet - selv etter mange år som kjærester

Kan du trene opp hjernen din?

Tilbake til hjerneforsker Ole Petter Hjelle. For la oss si at forskernes teori stemmer, og det faktisk er det hedoniske systemet som ødelegger for de som prøver å holde vekta nede, er det da noe vi kan gjøre for å «trene opp» belønningssenteret vårt?

- Dette er komplekse spørsmål, men i første omgang ville jeg forsøkt å finne noe annet å erstatte dopaminfesten i hjernen med. Det kan være så mangt, men det viktigste er å gjøre noe du liker. Eksempelvis vet vi jo at trening og sosialt samvær også gir dopaminutskillelse.

- Men tror du folk legger fra seg sjokoladen til fordel for en løpetur?

- Nei, det vet vi jo at kan være vanskelig, men det finnes andre måter å få dopaminutskillelse på også.

Som å sette på en låt du liker og danse på stuegulvet. Eller gå en tur i skogen. Ha sex. Spille dataspill. Gå på date. rett og slett gjøre noe annet som er lystbetont.

- Når det kommer til livsstilsendringer, viser mye forskning at man bør begynne i det små. Ikke gå fra å være inaktiv til å trene hver dag. Det er sannsynligvis det samme med mat. Hvis du spiser McDonalds til middag hver dag og litt sjokolade etterpå, bør du sannsynligvis ikke prøve å droppe alt av sukker og fett umiddelbart. Det holder sjeldent i lengden.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

Trikset er å innarbeide nye rutiner - steg for steg, sier Hjelle.

For det er faktisk mulig å trene opp viljestyrken sin.

Hjernen, som primært ønsker å velge minste motstands vei, blir nemlig sliten i løpet av dagen. Og hvis du må bruke mye tid på å overbevise den om å velge noe annet enn det som er naturlig for den, altså det du har en rutine på, blir den raskere utslitt.

Eksempel: Du spiser gjerne ikke sjokolade og is til frokost, ikke sant? Det handler om rutiner. Du er så vant til å spise havregryn til frokost at du knapt vurderer smågodt.

Det samme gjelder trening. Har du en fast rutine på at du trener etter jobb tirsdag og torsdag, så vurderer du ikke å droppe det. Hjernen bruker ikke nevneverdig med energi på avgjørelsen fordi det er en innøvd rutine.

Oppsummert kan vi si det slik: Dess flere gode rutiner du har, dess mindre energi bruker hjernen din. Så når du plutselig får tilbud om is, vin og sjokolade på en tirsdagskveld, er det lettere å si nei hvis hjernen din har energi til overs, enn hvis den allerede er utslitt etter å ha kjempet mot sitt naturlige instinkt hele dagen.

- Dess mer sliten hjernen din er, dess vanskeligere er det å ta gode valg, sier Hjelle.

For å hjelpe hjernen litt på vei, runder han av med noen praktiske tips som alle kan begynne med:

  • Ikke handle mat på tom mage. Da er blodsukkeret lavt og du tar lettere usunne valg.
  • Hvis mulig, handle mat på internett. Da kan du sitte rolig og mett i sofaen og ta fornuftige valg.
  • Planlegg hva du skal spise gjennom uka, måltid for måltid. Handle inn alt du trenger i ett, slik at du slipper å gå på butikken hver dag.
  • Når suget etter kaloririk mat melder seg, forsøk å finn andre måter å ha dopaminfest på. Ofte kan en rolig gåtur eller en annen aktivitet som gir deg glede være nok.
Reklame

Oppdateres daglig: 10 kupp du gjør i dag

Kommentarer til denne saken