Forskere har oppdaget et så enormt sort hull at det i teorien ikke skulle ha eksistert, skriver CNN.

Det sorte hullet ble skapt da en stjerne eksploderte. I astrofysikken har man trodd at massen på et slikt sort hull ikke kunne overstige 20 ganger massen til sola vår siden det meste av materialet til stjernen forsvinner mens den dør og til slutt slynges ut i verdensrommet i eksplosjonen.

Den teorien har nå fått en solid ripe i lakken.

– Skulle ikke en gang eksistere i galaksen vår

Det nyoppdagede sorte hullet har fått navnet LB-1 og har en masse tilsvarende 70 ganger solas, skriver forskerne i en pressemelding.

LB-1 befinner seg om lag 15.000 lysår fra jorden.

Forskerne redegjør for oppdagelsen i siste nummer av tidsskriftet «Nature».

– Sorte hull med en slik masse skulle ikke en gang eksistere i galaksen vår, i henhold til de fleste av de nåværende modeller for hvordan stjerner utvikler seg, sier forskningsleder Liu Jifeng.

Han er leder av forskningsgruppen bak oppdagelsen.

– LB-1 er dobbelt så massiv som det vi trodde var mulig. Nå må teoretikere ta utfordringen med å forklare hvordan det ble til.

Les også

(+) Buzz Aldrin: – Den sanne historien om dagen vi landet på månen

Black Week-tilbud Nettavisen Pluss, inkl Nettavisen Direktesport: Kun 10 kroner for 10 uker!

Kan være flere sorte hull

Foreløpig klør forskerne seg i hodet, men noen teorier har blitt luftet.

En forklaring kan være at det det sorte hullet ikke stammer fra bare én død stjerne, men to – og at det vi i virkeligheten ser, er to sorte hull som går i bane rundt hverandre.

En annen teori er at massen fra supernovaen da stjernen eksploderte ikke ble slynget ut i verdensrommet, men ble sugd tilbake og endte opp i det sorte hullet. Dette er i teorien mulig, men har aldri blitt bevist eller observert.

Les også: Mange voksne klarer ikke denne quizen. Klarer du?

To typer sorte hull

Det er verdt å merke seg at vitenskapen opererer med to typer sorte hull.

Sorte hull som dette, som dannes etter at en stjerne har kollapset, er relativt små sammenliknet med såkalte supermassive sorte hull, som antas å finnes i sentrum av de fleste galaksene.

Et supermassivt sort hull kan ha en masse tilsvarende flere millioner, om ikke milliarder, ganger solens masse, opplyser NASA.

Astrofysikere antar at sorte hull etter kollapsede stjerner er relativt vanlige i universet, men de er nærmest umulig å oppdage da de sjelden avgir noen form for stråling.

Les også: Forskere har fulgt med på underlige signal fra rommet. Nå er de tredoblet

Denne simuleringen illustrerer hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse:

Første bilde av et sort hull

Sorte hull dukket opp i vitenskapen først bare som en matematisk konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori. Ingen visste om de egentlig eksisterte. Einstein var skeptisk selv.

Det var først på 1960-tallet at røntgenteleskop indirekte bekreftet at de fantes.

På grunn av den enorme tyngdekraften til et sort hull unnslipper ikke engang lys, og det er derfor ikke mulig å ta bilde av selve objektet. Man kan kun observere det som kalles for hendelseshorisonten (se faktaboks).

Einsteins generelle relativitetsteori dikterer at det som skjer innenfor hendelseshorisonten ikke kan observeres av noen på utsiden.

Fram til april 2019 var vi faktisk ikke i nærheten av å kunne direkte bekrefte en hendelseshorisont. Alt vi har visst om svarte hull har vært basert på indirekte data samlet fra enorme avstander.

Det endret seg altså onsdag 10. april da forskere for aller første gang kunne publisere et faktisk bilde av sort hull, eller rettere sagt: Av hendelseshorisonten. Det hele omtales som en vitenskapelig sensasjon, og bildet ser slik ut:

Dette svarte hullet befinner seg i vår nabogalakse M87, og er et gigantisk sluk med en masse tilsvarende over seks milliarder soler.