*Nettavisen* Livsstil.

Forskere lover kreftkur innen ett år, men norske leger advarer: - Svært usannsynlig

Kreftforskning

KREFTCELLER: Israelske forskere mener de har funnet en kreftbehandling som kan kurere alle krefttyper. De norske overlegene Jon Amund Kyte og Åslaug Helland (innfelt) er derimot skeptiske. Foto: Privat/UiO

- Det som ser ut til å være for godt til å være sant, er som regel det, advarer overlege Jon Amund Kyse.

30.01.19 22:01

Israelske forskere blir møtt med kritikk fra fagmiljøet etter å ha gått ut med følgende nyhet:

- Vi tror vi vil kunne tilby en kur mot kreft innen et år.

Uttalelsen kommer fra Dan Aridor, eier av selskapet Accelerated Evolution Biotechnologies Ltd. (AEBi). Det er AEBi som utvikler den nye behandlingen.

LES OGSÅ: Denne krefttypen tar flest liv i Norge

Aridor lover videre at behandlingen vil innebære få bivirkninger, tilbys til lave kostnader og kunne kurere alle krefttyper. Nyheten ble først omtalt av Jerusalem Post, men har siden blitt omtalt av flere internasjonale aviser, deriblant Fox News, CNBC og Forbes.

Ben Neel, lege og direktør for Perlmutter kreftsenter i New York, er imidlertid svært skeptisk og mener det er usannsynlig at forskerne har greid å finne en kur mot alle krefttyper:

- Det som er mer sannsynlig er at dette går inn i rekken av falske, uansvarlige og, til slutt, falske løfter for kreftpasienter, sier Neel.

- Svært usannsynlig

Neel får støtte fra norske leger, som også mener det er urealistisk at forskerteamet i Israel skal ha funnet en kreftkur som kan tas i bruk om et år.

- Det er svært usannsynlig at forskerne har funnet en kur mot alle krefttyper. Teknologien de bruker er forøvrig bredt anvendelig og brukes av mange forskningsmiljø, men utfra det jeg leser så virker det ikke som det er grunnlag for å kunne si at de har videreutviklet teknologien slik at den vil fungere så effektivt og på alle krefttyper, sier overlege Jon Amund Kyte, seksjonsleder ved utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, til Nettavisen, og legger til:

- Dette er et tydelig eksempel på at man er ute og lover at noe kommer til å bli veldig bra - lenge før man vet om det faktisk blir det. Mest sannsynlig vil ikke behandlingen gi det resultatet de lover.

LES OGSÅ: Ni av ti som får kreft er over 50 år - men én krefttype rammer hovedsakelig unge

Overlege Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus, er helt enig med Kyte.

- Dette synes å være veldig optimistisk. Vi vet at kreftceller har mange mekanismer for å «slippe unna» behandlingen, og vi har fått svært lite data på effekten hos mennesker, sier Helland til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

SKEPTISKE: Overleger Jon Amund Kyte og Åslaug Helland mener begge det virker svært usannsynlig at det israelske forsker-teamet skal ha funnet en kur mot alle krefttyper. Foto: Privat/UiO

Kun testet på mus

Behandlingen, som kalles «MuTaTo», er så langt bare testet på mus.

- Det er veldig mange kreftmedisiner som virker godt på mus, men som ikke gir samme resultat på mennesker, enten fordi de ikke har samme effekt eller fordi de gir for mange bivirkninger. Man kan ikke konkludere med noe som helst ut fra musestudier, og denne behandlingen er så langt ikke testet på et eneste menneske, sier Kyte.

Skulle det mot formodning vise seg at behandlingen fungerer slik som Aridor sier, vil det likevel ta mange år før behandlingen er tilgjengelig for bruk, understreker Kyte.

Et problem med feilinformering

Det florerer av helseinformasjon på internett - alt fra forskningsnytt til kjerringråd mot alvorlige sykdommer. I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom det som er troverdig og det man bare bør avskrive som useriøst.

- De fleste nordmenn er flinke til å skille mellom troverdig og ikke-troverdig informasjon, og er de usikre så spør de som regel oss, sier Kyte, og legger til:

- Når det er sagt så er dette informasjon som er tilgjengelig for alle, og hvis man er i en desperat situasjon så kan det gi falske forhåpninger. I enkelte tilfeller greier ikke folk å legge det fra seg, og det trenger ikke nødvendigvis å være pasienten selv som har latt seg overbevise av ikke-troverdig informasjon. Det kan være venner, naboer eller slektninger som har lest et eller annet, og som ønsker at pasienten skal ta kontakt med oss for å for eksempel prøve ut en ny medisin. Da tenker jeg at dette er et problem.

LES OGSÅ: Ny forskning: God kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt

Overlege Helland mener det er uheldig at media omtaler studier som denne som en gladnyhet til kreftpasienter, lenge før man vet om behandlingen faktisk vil fungere.

- Det er ikke lett for folk flest å skille gode studier fra mindre gode studier, og det kan medføre et falskt håp hos pasienter og pårørende, sier Helland.

Generelt synes Kyte at norske medier er relativt flinke til å være kritiske overfor nyheter innenfor forskning og helse, men mener fortsatt at vi har litt å gå på.

- Hvis det skjer noe nytt innenfor forskningen vil det som regel alltid bli tatt opp på de store konferansene, eller referert til i de mest velrenommerte tidsskriftene. Nevnes det ikke her, er det nok en grunn til det, avslutter Kyte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag