*Nettavisen* Livsstil.

Forskjellen på virus og bakterier

Bakterier og virus spres i lufta når noen nyser. Men vet du egentlig forskjellen på de to?

Bakterier og virus spres i lufta når noen nyser. Men vet du egentlig forskjellen på de to? Foto: Illustrasjonsbilde (Colourbox)

I motsetning til bakterier, er ikke egentlig virus levende organismer. De kan heller ikke formere seg uten hjelp.

24.03.20 22:26

Bakterier er encellede mikroorganismer, som er i stand til å formere seg selvstendig ved deling, og kan på mange måter sees på som små dyr.

Virus er imidlertid noe helt annet. Forskere beskriver virus som hverken levende eller døde. De er ikke i stand til å formere seg uten hjelp. Når de svever i lufta og setter seg på en gjenstand, klarer de ikke å bevege seg for egen maskin. De er også avhengige av en vert for å reprodusere seg selv, og det er nettopp det som er det skumle med dem.

Når vi da kommer i kontakt med et virus, starter det med å angripe cellene våre. Vi blir syke når det sprer seg og bryter ned flere og flere celler. De eldre og syke har ofte ikke like sterk motstandsdyktighet til å kjempe mot dette og i ytterste konsekvens kan det være dødelig.

NYHETSSTUDIO: Få de siste nyhetene om koronavirus-pandemien

Hva er bakterier?

Store norske leksikon kan du lese at bakterier sannsynligvis var de første levende organismer på jorden. De har derfor også spilt en helt essensiell rolle for hele livsgrunnlaget på planeten vår.

Noen er harmløse og nyttige for hele vår eksistens, mens andre kan forårsake livstruende sykdommer hos mennesker og dyr.

Enkelte bakterier er imidlertid i stand til å fremkalle sykdommer. Noen har kommet til feil sted (som en tarmbakterie kan gi betennelse i blæren), mens andre rett og slett ønsker å invadere oss og kan skape livstruende sykdommer.

NHI forklarer at problemene oppstår når harmløse bakterier i kroppen formerer seg i store antall og forårsaker infeksjoner, eller når skadelige bakterier trenger inn i kroppen. Dette skjer ofte ved at man får et kutt i huden eller når vi spiser.

Les også: Dette er forskjellen på korona, influensa og forkjølelse

Hva er virus?

Til forskjell fra bakterier, har virus egentlig ikke noen annen funksjonalitet enn å invadere oss fordi de trenger en vertscelle. Grunnen til det er at de ikke kan formere seg selv.

Når virus svever i lufta eller sitter på et dørhåndtak, er de uten evne til å bevege seg av egen hjelp. De er omtrent like levende som en stein.

Kommer de i kontakt med en plante, et dyr, en bakterie eller et menneske de liker, aktiviseres de og er klare for å gjøre potensielt stor skade.

Denne mikroorganismen er årsaken til de verste sykdommene vi kjenner til. Meslinger, influensa, hiv og nåtidens koronavirus er de mest kjente, mens andre virus også står bak mer ufarlige sykdommer som vorter og forkjølelse.

Les også: Klappjakt på den første som ble smittet: Kan ha svar på korona-gåten (+)

Hvorfor er luftveiene spesielt sårbare for virus?

Cellene i slimhinnene våre, og spesielt luftveiene våre særlig utsatte for virusangrep, fordi de ikke er dekket av hud som beskytter den, skriver NHI på sine nettsider.

En infeksjon i luftveiene gjør derfor forkjølelse og influensa til noen av vanligste sykdommene som finnes.

Koronavirus er noe nytt, men den angriper luftveiene på samme måte. Det som virker å være så farlig er at det smitter så lett.

- Forkjølelsesvirus har kort inkubasjonstid på ett til to døgn og gir rennende nese, ofte sammen med sår hals. I sjeldnere tilfeller får man også feber. Men det finnes varianter som gir influensalignende symptomer med feber, tørrhoste og muskelverk, sier førsteamanuensis ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, Svein Arne Nordbø, til Nettavisen i en tidligere artikkel om forskjellen på korona, influensa og forkjølelse.

- Det nye koronaviruset gir ofte feber og tørrhoste, og de alvorlige tilfellene er preget av pusteproblemer som sjelden forekommer hos pasienter som er forkjølet eller har influensa, fortsetter han.

Les også: Dyrevelferd som oppskrift på en bedre og virusfri verden

Hvor kommer virus fra?

Bjørn-Erik Kristiansen, professor i mikrobiologi, forteller i sin kronikk i TA.no at de fleste virus har sitt opphav i dyr før det spres til mennesker.

De årlige influensaepidemiene som vi regner som kommer fra virus stammer hovedsakelig fra svin og fugler. Under spredningen av slike virus blant dyr kan det oppstå helt nye varianter av som kan infisere mennesker med noe som er ukjent for oss.

Koronavirusets opprinnelse kobles med et fiskemarked i Wuhan, Kina, kan du lese på nettsidene til Universitetet i Oslo.

Viruset ble på bakgrunn av dette identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.

Kristiansen spekulerer også i den samme årsakssammenhengen, men peker på et spesielt dyr; flaggermusen.

Les også: Kina må betale for koronavirusets fatale spredning og dødsfall over hele verden

- Det første tilfellet av den pågående pandemien ble koplet til et såkalt «wet market» som er salgsboder i Kina der både levende og døde dyr blir solgt som menneskemat. Man regner med at viruset har oppstått i flaggermus som i enkelte områder er en lekkerbisken, skriver Kristiansen.

Flaggermus-teorien blir også bekreftet av Folkehelseinstituttet.

Hva gjør virus med kroppen?

Når et menneske har kommet i kontakt med et virus, bryter det seg inn i en eller flere celler i kroppen. Cellene som har blitt angrepet skiller ut et protein som advarer cellene i nabolaget. På den måten blir de mer motstandsdyktige mot viruset.

Dette er ikke alltid nok, og viruset sprer seg videre til flere og flere celler som brytes ned og slutter å fungere som de skal. Det er da vi blir syke.

Hos eldre og syke er ofte denne motstandsdyktigheten ikke så sterk.

Folkehelseinstituttet forteller at det nye koronaviruset har mange likheter med en vanlig influensa. Den fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Lungesvikt og dødsfall kan derfor forekomme hos de mest utsatte gruppene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag