– Jeg gråter store dammer inni meg fordi noe så fint som Barne-Pride har blitt omstridt. Meningen med Barne-Pride er å få barn til å forstå at også det som er annerledes er greit, selv om de selv er annerledes eller om de kjenner noen som er det. Verre og mer konspiratorisk er det ikke.
Slik åpner Fredrik Solvang sin seneste post på Instagram sent torsdag kveld. Han følelsesladde oppgjør med de som ber folk dempe seg i sin entusiasme for Pride og dets budskap, har utløst et skred av reaksjoner i sosiale medier.
Les også: Forsker frykter massedød: – Dette overgår de verste prognosene
– Jeg blir slått i bakken av alle kommentarer om at «det er greit at dere er her, men demp dere». For jeg tror ikke de som skriver sånt forstår at flommen av uttrykk for sorg, smerte og redsel, som har kommet til uttrykk ett år etter masseskytingen 25. juni, er summen av følelsen av å alltid være under angrep, fortsetter Solvang.
Innlegget høster mye støtte i kommentarfeltet, men den kjente programlederen får også motbør:
Nettavisen har vært i kontakt med Fredrik Solvang som ikke ønsker å kommentere noe mer enn det som kommer frem i innlegget.
Gråt på direkten
Den hardtslående journalisten og debattlederen har også tidligere skapt høye bølger i sosiale medier når han har vist personlige følelser. Før jul i fjor var fattigdom tema i hans eget program «Debatten» da han brast ut i gråt.
Her ser du det sterke TV-øyeblikket:
Økende, negativ omtale
Det har vært en betydelig økning i negativ omtale av skeive og skeiv tematikk på Twitter og Facebook. Det viser en ny rapport fra Amnesty og Fri, skriver NTB fredag morgen.
Rapporten analyserer utviklingen her i landet de siste fem årene og viser et klart tøffere ytringsklima for skeive på nett.
Antall tweets om skeive temaer økte fra 6457 til 44.620 i perioden. Antallet Twitter-meldinger om transpersoner økte fra 1485 til 23.465. 47 prosent av Twitter-meldingene om transpersoner har en kritisk tilnærming, mens 40 prosent er støttende.
– Dette viser en eksplosiv økning i trøkket mot skeive på nett. Et slikt ytringsklima kan føre til diskriminering av skeive minoriteter og skremme folk fra å delta i debatten, sier politisk rådgiver Ingrid Westgaard Stolpestad i Amnesty International Norge.