«Min kone, som er en flott og sporty kvinne, har gradvis mistet lysten og interessen for sex. I begynnelsen av forholdet var det naturligvis annerledes, og vi hadde et spennende og godt sexliv. Etter at barna kom, har dette gradvis endret seg. Hun tar aldri lenger initiativet til sex og sier hun mangler lyst og interesse.»
Dette skriver en frustrert mann i et innlegg til parterapeut Frode Thuen i Aftenposten. Mannen er en av flere menn som har skrevet til Thuen den siste tiden med samme problematikk: Partneren viser liten eller ingen interesse for sex, og når mennene tar det opp som et problem, opplever de i stor grad å bli avfeid.
Etter 30 år i terapirommet med par som har det vanskelig, er Thuen godt kjent med den såkalte «lystproblematikken». Han viser til undersøkelser som sier at en av tre menn er misfornøyde med sexlivet sitt, og at det er middelaldrende menn i langvarige forhold som er mest frustrert.
- Dette er et veldig vanlig problem, som er tilstede i rundt halvparten av parforholdene jeg er borti. I de aller fleste tilfellene er det mannen som er frustrert, men det hender også at det er kvinnen, sier Thuen til Nettavisen.
Kvinners unnlatelsessynd
I et svar til en av de frustrerte mennene, skriver Thuen at «kvinners mest typiske unnlatelsessynd i kjærlighetslivet handler om manglende seksuell interesse og initiativ». I de tilfellene hvor mannen kommer til sin kone med frustrasjoner over et skrantende sexliv, er Thuen tydelig på at kvinner må ta problemet på alvor.
- Mener du at kvinner skal ha sex med mannen sin selv om de ikke har lyst?
- Nei, mitt poeng er ikke at kvinner skal ha sex uten å ville det, men at begge parter må ta situasjonen på alvor. Å lukke øynene for partnerens behov, lyster og savn, det er det som er unnlatelsessynden her, sier Thuen.
Thuen tror gjerne at det er den av partene som er minst interessert i sex, som også er minst opptatt av hva sextørket gjør med partneren.
- Kvinner må ta ansvar for sin del av situasjonen. Hvis mannen er frustrert over sexlivet, må man sammen sette seg ned og forsøke å finne løsninger. I et parforhold må man alltid forholde seg til partnerens lengsler og savn, det er mitt poeng.
Dette gjelder ikke bare behovet man kan ha for sex, men også behov når det kommer til kommunikasjon og felles interesser, mener Thuen.
- Vi vet jo at kvinner oftere har et større behov for å snakke om følelser og mellommenneskelige forhold, og da er det like fullt mannens ansvar å imøtekomme kvinnen på dette området.
Etter 17 års ekteskap spurte Robin ektemannen om lov til å ha sex med andre menn
- Kan ikke kreve sex
Psykolog Sidsel Fjelltun reagerer på sammenligningen mellom menns behov for sex, og kvinners behov for å snakke om følelser.
Hun har lest Thuens svar på leserinnleggene, og har selv skrevet en kronikk i Aftenposten der hun understreker at «ingen skylder sin partner sex».
- De aller fleste av oss må innimellom høre på partneren snakke om ting vi ikke er interessert i. Det kan ikke sammenlignes med å gi sex. Man kan ikke kreve sex, sier Fjelltun.
Hun mener vi bør skille mellom sex som aktivitet og sex som nærhet.
- Sex som nærhet kan man til en viss grad forvente i et forhold, men det kan man få på så mange måter, ikke bare gjennom samleie. Sex som aktivitet, derimot, kan man ha ulik interesse for. Det er nok litt vanligere at menn har større interesse for sex som en aktivitet, mens kvinner søker nærhet.
- Kanskje hun aldri syntes det var så bra?
Fjelltun understreker at det er helt vanlig å ha ulike seksuelle behov. Mens enkelte har behov for hyppig og regelmessig sex, er det andre som nesten ikke kjenner på behov for å ha samleie.
- Men mennene som skriver til Thuen forteller at de har hatt et godt sexliv med sin partner, men at det nå har endret seg. Hvis et aktivt sexliv var et av premissene for forholdet, har man ikke da lov til å reagere når det endrer seg?
- Jeg tenker jo at hvis sexlivet har vært så bra som disse mennene beskriver, så er det mest sannsynlig også noe kvinnen savner. Så hvis hun plutselig ikke viser noen interesse for sex, kan det jo tenkes at hun aldri synes det var så bra fra starten av?
Fjelltun mener dessuten man bør skille mellom en dårlig periode og en permanent tilstand.
- Det er jo veldig vanlig at sexlysten går litt opp og ned i perioder, og hvis man har det fint sammen og begge føler seg godt ivaretatt, så er det én ting om sexlivet skranter litt i en periode. Det er noe annet om det setter seg som et mønster, men her kan man likevel ikke bare kreve sin rett, mener Fjelltun.
I stedet for å si «jeg synes vi har for lite sex» eller «jeg trenger mer sex», så bør man forsøke å komme til bunns i hvorfor sexlivet har endret seg, mener Fjelltun.
- I stedet for å anklage partneren, bør man se på seg selv. Har jeg vært for selvfokusert? Er det noe jeg gjør som fører til at partneren min ikke er så interessert i sex? Vi vet jo at kvinner bruker mer tid på barna og på husarbeid, kanskje finnes det en ekstrabyrde der et sted?
Et felles prosjekt
Fjelltun understreker at sexlivet bør være et felles prosjekt, hvor begge deltar fordi de har lyst. Man må gjerne uttrykke et behov for nærhet fra partneren, men problemet kan ikke løses ved at en av partene stiller opp i senga kun for å glede den andre.
- Det er ingen i Norge som har rett på sex. Det man kan gå til partneren sin med er dette savnet etter det man hadde, ikke det behovet man har for å få orgasme en gang om dagen eller en gang i uka.
- Har du forståelse for at enkelte velger å bryte ut av et langvarig forhold eller et ekteskap hvis partneren ikke møter deres seksuelle behov?
- Det er naturligvis opp til hver enkelt. De fleste forbinder det å være i et forhold med en viss mengde fysisk nærhet, men uansett tror jeg ikke et ultimatum er det beste virkemiddelet for å lokke frem lysten. Man må kunne ta det opp på en OK måte, og gi partneren rom til å ta egne avgjørelser. Om man ønsker seg et godt sexliv, er ikke løsningen at kvinnen bare stiller opp for å gjøre mannen sin glad.
Laura har fotografert 100 peniser: - Jeg ante ikke at så mange menn bar på så mye usikkerhet
Har du sett disse videoene?