*Nettavisen* Livsstil.

Frykter bakterie-mareritt vil kreve millioner av menneskeliv. Nå har NTNU-forsker gjort et viktig funn

FORSKERE: Marit Otterlei ved NTNU har gjort funn av en ny antibiotika, som fungerer på en annen måte. Her er Otterlei sammen med kollega Geir Slupphaug.

FORSKERE: Marit Otterlei ved NTNU har gjort funn av en ny antibiotika, som fungerer på en annen måte. Her er Otterlei sammen med kollega Geir Slupphaug. Foto: Geir Mogen (NTNU)

Antibiotikaresistens kan ta millioner av liv. Nå kan NTNU-forskere ha gjort et viktig gjennombrudd.

26.06.20 08:52

I jakten på kreftmedisin, fant NTNU-forskere et helt annet stoff som kan bli svært viktig i fremtiden.

Koronaepidemien har snart krevd 500.000 menneskeliv, og en rekke land jobber på spreng for å utvikle en vaksine. Til tross for iherdig innsats, er vaksinen likevel mange måneder unna.

Samtidig advarer forskere om et mye farligere scenario enn det vi nå har stått overfor:

Stadig flere antibiotikaresistente bakterier, som kan ta livet av millioner av mennesker på verdensbasis.

LES OGSÅ: Hjertespesialist med klar oppfordring til pasienter i risikogruppen

Til forskjell fra pandemier som korona eller svineinfluensaen, som tross alt har begrenset varighet, vil utbredt antbiotikaresistens kunne være langvarig.

- Koronaepidemien vil dø ut, enten av seg selv eller ved bruk av vaksine, og da er problemet løst. Antibiotikaresistens, derimot, øker gradvis år for år. Det er en permanent trussel, sier Morten Lindbæk, professor og forskningsleder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, til Nettavisen.

Som Gemini skriver: Kun en eller to typer antibiotika virker nå mot multiresistente gule stafylokokker, som gir infeksjoner i sår eller kan føre til lungebetennelse. Hva gjør vi når disse også slutter å fungere?

Klikk på bildet for å forstørre. MORTEN LINDBÆK er forskningsleder for Antibiotikasenteret for primærmedisin

MORTEN LINDBÆK er forskningsleder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, og positiv til de ferske funnene. Foto: Helle Nilsen (Side2)

Overraskende funn

Det var derfor svært gledelig da Marit Otterlei, kreftforsker og NTNU-professor, kunne melde om et noe overraskende gjennombrudd, skriver Gemini.

Otterlei og kollegene var på jakt etter ny kreftmedisin da de, ved en tilfeldighet, oppdaget et stoff som hadde antibiotisk effekt mot flere bakterier.

Det hadde oppstått infeksjon i noen av kreftcellene, men de cellene som hadde fått tilsatt stoffet peptider, hadde ikke fått noen infeksjon.

– Jeg tenkte at det må bety at peptidene våre har en antibakteriell effekt, sier Otterlei til Gemini.

Forskningen ble nylig publisert, men funnene ble gjort allerede i 2011. Otterlei ba nemlig om støtte til å sjekke funnene ordentlig, og har nå gjennomført forsøk på mus og rotter - med stor suksess.

Stoffet tar ikke bare knekken på bakterier, men hindrer også cellene fra å kopiere DNA-et sitt, samt hindrer deres evne til å mutere seg.

LES OGSÅ: Psykolog: Dette er den vanligste grunnen til utroskap (+)

Otterlei håper stoffet kan bli utviklet for kommersiell bruk, men det vil ta noen år før det eventuelt er på markedet.

Fagmiljøet er imidlertid begeistret - spesielt siden det ikke har blitt lansert nye antibiotikaklasser på over 30 år.

- Det er tidlig å si, men absolutt spennende funn. Hvis vi kan få en ny anibiotikaklasse som kan brukes i siste instans, altså i de tilfellene hvor bakterien ikke lar seg knekke av andre antibotika, så er det veldig positivt, sier Lindbæk.

Kan nå målet på grunn av korona

Antibiotikaresistens kommer som følge av overforbruk av antibiotika, og tar mellom 700 og 800.000 menneskeliv på verdensbasis hvert år.

Disse menneskene dør altså av sykdommer som ikke lenger kan behandles med antibiotika fordi bakterien har blitt resistens.

Antall dødsfall forventes å øke betraktelig. Fortsetter vi som nå, viser prognoser at tallet vil stige til rundt 10 millioner.

LES OGSÅ (+): Så mange kalorier sparer du på å velge lettprodukter

Til sammenligning dør nærmere 18 millioner av hjerte- og karsykdommer, og rett under 10 millioner av kreft, ifølge Illustrert Vitenskap.

- Dette er jo skrekkscenarioet, som vi tror skjer hvis vi fortsetter som ingenting. Men det skjer heldigvis mye positivt på området i mange land nå, sier Lindbæk.

I Norge går utviklingen relativt langsomt, og det antas at rundt 70 nordmenn dør av antibiotikaresistens hvert år, forteller Lindbæk.

- Vi er flinke til å bruke lite antibiotika i Norge, til sammenligning fra andre land i eksempelvis Sør-Asia, hvor alt kjøpes reseptfritt over disk.

Norge har som mål å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen utgangen av 2020. Takket være koronaepidemien, kan vi kanskje nå målet.

- Antibiotikabruken har gått drastisk ned, både fordi folk har vært flinke med smittevern, og dermed har færre blitt syke, men også fordi folk har gått mindre til legen med infeksjoner. Så det har vært en positiv effekt av korona, avslutter Lindbæk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag