Da landet stengte ned i mars i år var det mange som så positivt på at det var vår i lufta, lyst ute og mange muligheter til å finne på noe utendørs.
Nå er situasjonen fundamentalt annerledes. Landet er igjen stengt ned, men nå er det med mindre dagslys, mer mørke og ikke minst kaldere temperaturer.
Desember-måned pleier dessuten å være den mest sosiale tiden for mange i løpet av året. Kanskje er du en av de som har noen faste, sosiale juletradisjoner?
LES OGSÅ: Ny følelse sprer seg blant nordmenn. Tredobling av disse symptomene
Venner på julelunsj, stappfulle gymsaler til juleavslutning, kollegaer på julebord eller tid med familien gjennom jula, og ikke minst julehandel som sild i tønne på kjøpesentre og gågater.
Når alt dette endres for oss og vi nok en gang stenger ned landet, hvordan påvirker det vår mentale helse?
– Kan være ekstra krevende
Til å svare på dette oppsøker vi psykologteamet ved Universitetet i Oslo og Modum Bad Sykehus ledet av Omid V. Ebrahimi, Sverre Urnes Johnson og Asle Hoffart.
Etter nedstengningen i mars forsket de på nordmenns mentale helse, og fant oppsiktsvekkende tall: En dobling i angst-symptomer og en tredobling i depresjonssymptomer blant den norske befolkning.
LES OGSÅ (+): Fem tips som øker sexlysten
Forskerteamet ser ikke for seg at dette blir særlig annerledes i den mørke vinteren.
Vi har, basert på egne funn og såkalte internasjonale meta-studier, grunn til å tro at dette kan være ekstra krevende for vår psykiske helse, og da særlig med tanke på ensomhet og nedstemthet.
Det forteller Omid V. Ebrahimi.
Les også: Atle Pettersen trodde han kjøpte klokke til 30.000: – Megatabbe!
Likevel er ikke forskerteamet udelt pessimistiske til det de ser.
Les også: Vond rygg etter hjemmekontor? Disse fire øvelsene vil hjelpe
For selv om forsker Ebrahimi sier det er for tidlig å snakke om langtidskonsekvenser, forteller tidligere erfaringer fra pandemier at de mentale plagene man opplever knyttet til pandemier har vært forbigående for de aller fleste.
– Det er viktig å understreke at de aller fleste av oss vil helt fint komme oss ut av dette, sier Ebrahimi.
Forskerteamets råd
Ta vare på ditt sosiale liv
– En god måte å forsøke å dempe disse angst- og depresjonssymptomene på, i tillegg til ensomhetsfølelsen, er å prøve å ta vare på tilknytningsbehovet som vi har på en forsvarlig måte, selv om det selvsagt er blitt vanskeligere, forteller forsker Omid V. Ebrahimi.
– Å forsøke å skape og opprettholde en form for sosial kontakt gjennom for eksempel digitale treff kan være et godt alternativ i den kommende perioden der strengere tiltak til dels kommer i veien for fysiske treff.
Lag skillelinjer mellom jobb og fritid
– I tillegg vet vi at det å generelt forsøke å holde på rutinene sine vil være viktig, særlig i en hverdag hvor jobb og hjem har begynte å sammenblandes. Det å forsøke å vedlikeholde et skille mellom jobb og hjem selv om man er på hjemmekontor vil være fordelaktig, forteller Ebrahimi.
Om du opplever depressive symptomer
– Vi ser også at for de som opplever mest depressive symptomer, altså individer som opplever mest plager som blant annet nedstemthet og håpløshet, mangel på motivasjon, lav energi, og følelse av mislykkethet, at det som hjelper mest er å forsøke å få trene, på forsvarlig vis komme seg ut på tur og erfare naturen, i tillegg til å engasjere seg i aktiviteter man vanligvis ikke ville hatt tid til i den travle hverdagen.
Om du opplever angstsymptomer
– For de som opplever mest angstsymptomer, altså plager som blant annet frykt, redsel og bekymring over hvordan ting skal gå, og vanskeligheter med å slappe av, ser vi at en av tingene som hjelper mest er tilgangen på tydelig og forutsigbar informasjon fra myndighetene om hva som vil skje i tiden fremover, med et tydelig rasjonale om hva som er målet med dette, sier Ebrahimi.
– Vi vet også at repeterende bekymring forsterker angstsymptomer. Å forsøke å ta et skritt ut av dette gjentagende mønsteret ved å engasjere seg i noe eller gjennom forsvarlig sosial kontakt med andre vil være viktig. Vi er i en periode der vi både trenger litt ekstra omsorg fra oss selv og andre.
Denne gruppen skaper uro
– Jeg tror mange gruer seg til en vinter og jul med sosiale begrensninger. Jeg tror at mange frykter ensomheten, sier psykolog Line Marie Warholm.
Daglig møter hun folk som er i begge situasjoner, som både lider av og som trives i den nye situasjonen vi befinner oss i.
– Og så må vi huske at det ikke er slik for alle. Noen puster også lettet ut over at kravene til at man skal delta og være tilgjengelig er forandret. For noen gir dette nye muligheter, påpeker hun.
Les også: Har du kjøpt eller skal kjøpe bolig? – Dette er en skjult bombe for mange (+)
Psykolog Line Marie Warholms tips til en lysere korona-hverdag
Se muligheter
– Det er veldig viktig å forsøke å se nye muligheter i denne situasjonen. Skape nye lyspunkter, lage moro selv.
Sørg for å pleie nære relasjoner
– For eksempel er dette en mulighet til å bruke mer tid sammen med sine nærmeste. Man kan jobbe med relasjonen til partner eller til egne barn.
Gjør noe godt for andre
– Den aller fineste metoden for å øke eget velbehag er å gjøre noe godt for andre.
– Der kan vi være litt kreative nå og finne på hyggelige ting for dem som strever. Selv om vi ikke kan invitere på besøk, så kan vi sende fine kort, ta en telefon, få barna til å lage noe, gjøre ærend eller hjelpe med andre ting.
Det er to grupper hun tenker vil ha det vanskeligere enn noen andre denne vinteren, og fellesnevneren for disse er ensomhet.
– De som er ekstra utsatt nå er de som bor alene eller i relasjoner med høy grad av avvisning og fiendtlighet. Vi mister muligheten til å få annen positiv respons på oss selv og da blir vi sårbare overfor dem vi fortsatt kan omgås.
Føler du lett at verden er urettferdig, at du ikke tror du klarer å mestre eller endre ting, tror psykolog Warholm at dette kan bli en spesielt vanskelig tid for deg.
Les også: Gjør koronakrisen deg rastløs, men likegyldig og treig? Det kan være «acedia»
– For de som allerede strever skikkelig kan små belastninger være dråpen som får begeret til å renne over.
Hun mener de som står best rustet er de som er vant til å ta tak i livet sitt og gjøre det beste ut av det. Derfra kan dette også være en slags øvelse i takknemlighet, mener hun.
Likevel har ikke alle den muligheten til å ta tak i og endre ting, selv om de skulle ønske de kunne det, og da er det lett at ensomheten får rå.
– Ikke alle har mulighet til å endre situasjonen sin. Med få nære relasjoner og for eksempel helseutfordringer i tillegg er det ikke så lett å skaffe den kontakten man trenger, påpeker hun og legger til:
– Mange har fått en vanskelig situasjon økonomisk etter pandemien. Det påvirker mulighetene vi har til å ta grep i egen hverdag og er en ekstra belastning for dem som strever mentalt. Det øker følelsen av håpløshet i denne situasjonen og skaper ekstra bekymring og uro.
Må ikke glemme at vi har «trent» på lockdown
– Under «lockdown» så vi en oppblomstring av de typiske psykiske plagene vi har, som uro, engstelse, oppgitthet. Slike ting folk føler blir når livet blir ille, uansett hva du ellers måtte streve med, forklarer Ole André Solbakken.
Han er professor og fagavdelingsleder ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.
– Når vi nå går inn i en tid som ellers er veldig sosial, kan nok mange blir skuffet når de sammenligner det vi har nå, med det de ellers har håpet på og forventet av denne sosiale tiden, påpeker Solbakken.
Les også: Samlivsterapeutene spådde skilsmisseboom etter korona. Kanskje tok de helt feil
Han er likevel optimistisk med tanke på mørketiden og peker på menneskers evne til å lære av det man står i.
– Vi har siden mars fått trene på denne situasjonen hvor vi må være mindre sosiale og mer for oss selv.
Han tror denne treningseffekten og at vi for en periode har vendt oss til å leve med begrensninger vil bidra til å trekke i positiv retning.
– De fleste er blitt bedre på å håndtere lockdown, og det som har skjedd er at vi er mindre redde, mindre engstelige og opprørte fordi vi ikke lenger sliter med å forholde oss til virkeligheten på den måten vi gjorde da dette traff oss.
– Derfor tror jeg det blir færre som opplever angst- og depresjonssymptomer i denne perioden vi går inn i nå, men det er selvsagt kun min spekulasjon. Det er først når dette er over at vi får svaret, forteller han.
– Jula kan bli ekstra jævlig for en del
Likevel er han helt tydelig på at det er grupper som ikke bare sliter som følge av nedstengningen, men som får dette som et ekstra lag av et eksisterende problem.
– Denne jula kan også bli ekstra jævlig for en del. Du har på en side de med en erfaring med at jul er vanskelig, de føler ikke tilhørighet eller er elsket der de er. Så er det også en del som sliter med mange begrensninger, kanskje har de blitt permittert eller mistet jobben, så livet er vanskelig.
– Dette er ting som kan legges oppå alt det andre som et nytt lag, og som man kan gruble over og være negativt innstilt til, og da blir selvsagt totalsummen enda verre, men dette gjelder ikke de fleste, men et fåtall, påpeker han.
Denne jula kan også bli ekstra jævlig for en del.
Psykologens klare råd: – Gjør mer av dette
Så for alle som ikke nødvendigvis føler de har symptomer på depresjon og angst, men som likevel synes det er tunge tider, hva kan man gjøre for å gjøre tilværelsen lettere?
Professor Solbakken har tro på at det er én ting som vil skape positivitet for mange i tiden som kommer.
– Jula kan være viktigere i år enn noensinne for Ola og Kari Nordmann, forteller han og utdyper:
– For meg er jula uttrykk for en årtusen-gammel tradisjon hvor man sprer lys der mørket rår, det handler om å se frem og ha det godt når det mørke. Så jeg synes jula er en fenomenal ide og i år kommer den som bestilt, humrer han.
Han mener det er veldig positivt å ha ritualer, som å pynte huset med lys eller bake julekaker. Selv om det kanskje virker som svært så overfladiske ting, kan slik kjente ritualer bidra til at du føler forutsigbarhet, kontroll og det gir en følelse av at ting er kjent og som de skal være.
– Ritualer er en en fin ting å bruke i møte med uforutsigbarhet. Da har vi ritualene å støtte oss til. For de fleste nordmenn som lever nå har det aldri vært et sånt år hvor man trenger lys, pynting og kosen som jula bringer så mye, så den ekstra innsatsen for å få til det er viktig, understreker Solbakken.
Derfor er hans sterke anbefaling at man ikke pynter huset noe mindre, eller dropper kakebakst eller julekortene til jula i år, selv om du kanskje ikke får like mye besøk som du pleier.
– I år trenger vi mer av alt, slår professoren fast.
Og om du ikke feirer jul, mener han at jula kan brukes som et symbol på at man er på vei ut av mørket.
– Det er en tid som viser at omstillingen virkelig er i gang, vi har markert at sola har snudd, vi er på vei mot lysere tider og varmen er på vei. På mange måter snakker vi om vår i sjelen og jeg tror våren har noe av det i seg, når det begynner å dryppe litt fra takrenna, gro i jorda og sola varmer litt, så er det noe med at det er et naturlig løft for oss mennesker, forteller han.
Kan ha gitt oss et nytt syn på livet
Dessuten tror Solbakken at pandemien har gjort at mange har fått endret perspektiv og kanskje også gjort oss mer bevisst på å se andre.
– Vi har nå møtt og stått ovenfor vår kollektive dødsangst, og det er ubehagelig, men noen ganger også ganske verdifullt, fordi du begynner å erkjenne betydningen av ting i livet ditt som du kanskje har tatt som selvfølge. Litt som når en som har overlevd kreft sier de har fått et nytt syn på livet.
Han håper dette også kan være en vei til å ta en telefonsamtale til folk du kjenner som kanskje sliter med ensomhet, men også til å se de du har rundt deg mer enn du kanskje har gjort tidligere.
– Det er selvsagt spennende å se hva langtidseffekten blir, men jeg håper og har en magefølelse på at dette har bidratt til at vi verdsetter tilknytning til andre mye mer, og at det å strekke ut varme og velvilje til alle vi møter er blitt lettere.
Ble drapstruet på tivoli
iPhonen din har en skjult «knapp» du neppe vet om – og den er genial
