*Nettavisen* Livsstil.

Gjennombrudd i kreftforskning: - Ny form for immunterapi kan muligens behandle mange krefttyper

KREFTCELLER: Lovende labresultat gir håp for kreftpasienter.

KREFTCELLER: Forskere har funnet en ny type T-celle, som muligens kan brukes til å behandle en rekke krefttyper.  Foto: Wikimedia Commons

– Spennende resultat, sier kreftforsker Johanna Olweus, men understreker at det er for tidlig å si noe om potensialet.

22.01.20 07:22

Forskere ved Cardiff University i Wales har gjort et gjennombrudd innenfor kreftforskning, som kan komme til å få betydning for bruk av T-celler i immunterapi.

Da de analyserte blod fra en blodbank i Wales, fant de nemlig en T-celle med helt spesielle egenskaper. Håpet er at komponenter fra denne cellen kan brukes til å behandle en rekke krefttyper.

LES OGSÅ: Alzheimer-gåten: – Enormt gjennombrudd

T-celler som er genetisk modifisert med målstyrende enheter, altså immunreseptorer, blir allerede brukt i immunterapi, men de målstyrende enhetene fungerer kun på enkelte krefttyper. T-cellen forskerne ved Cardiff University fant, har en målstyrende enhet som potensielt kan brukes på langt flere.

– Her finnes det en mulighet for å behandle hver pasient. Dette trodde ingen var mulig, sier forsker Andrew Sewell til BBC, og fortsetter:

– Det gir en forhåpning om kreftbehandling som kan brukes på mange krefttyper, at én type genmodifiserte T-celler kan være i stand til å ødelegge mange av de ulike krefttypene som finnes i befolkningen.

Studien er publisert i Nature Immunology, og er omtalt av en rekke store medier, deriblant BBC og The Telegraph. Forskningen er imidlertid i startfasen og har altså ikke blitt testet på mennesker ennå, men forskerne selv mener den har «enormt med potensiale».

– Ser veldig spennende ut

Johanna Olweus ved Institutt for kreftforskning er en anerkjent forsker på immunterapi. Hun synes studieresultatet er interessant.

– Noe av kunnskapen som kommer frem, er kjent fra før, men det ser veldig spennende ut. Men før man kan si noe om potensialet, må vi vite mer om mekanismen bak, mer spesifikt hvorfor denne T-cellen reagerer som den gjør, sier Olweus til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. KREFTFORSKER: Johanna Olweus synes resultatet fra studien er spennende, men sier det er for tidlig å si noe om potensialet.

KREFTFORSKER: Johanna Olweus synes resultatet fra studien er spennende, men sier det er for tidlig å si noe om potensialet. Foto: Oslo universitetssykehus

Vi har veldig mange ulike typer T-celler i kroppen, som alle beskytter mot ulike infeksjoner og bakterier.

– T-cellene tar seg av alt det fremmede som kommer inn i kroppen. Noen tar seg av influensa, andre tar seg av vannkopper, forklarer Olweus.

Det forskerne nå har identifisert, er en T-celle med en ny type immunreseptor som gjenkjenner et molekyl som kalles MR1. Dette molekylet er til stede i flere kreftceller, men også i normale celler. Det ser imidlertid ut til at denne bestemte T-cellen er effektiv når det kommer til å drepe kreftceller - men ikke normale celler.

Men forskerne vet ennå ikke hva det er som gjør at denne T-cellen reagerer med MR1-molekylet bare på kreftcellene. Trolig er grunnen at MR1 molekylet på kreftcellene er i kompleks med komponenter som ikke finnes i de normale cellene.

- Neste steg er derfor å finne ut hvorfor den reagerer, og i tillegg gjøre flere forsøk, blant annet i dyr. Først da kan man si noe om hvordan den eventuelt kan brukes i behandling av kreft hos mennesker, sier Olweus.

CAR-T-behandling

Immunterapi går kort fortalt ut på å gi kroppen hjelp til å ta knekken på kreften. Behandlingsformen påvirker pasientens immunsystem, i hovedsak T-cellene, slik at det kan angripe kreften. Immunterapi brukes i dag med suksess på føflekkreft, leukemi, lymfekreft, nyrekreft og noen former for lungekreft.

T-celler brukes også i en form for immunterapi som kalles CAR-T cellebehandling. Da henter man T-celler ut av pasientens blod. Cellene blir deretter genetisk modifisert med målstyrende immunreseptorer (Chimeric Antigen Receptors – CARs), før de tilbakeføres til pasienten.

LES OGSÅ: Norsk vaksine skal testes i ny studie - kan gi håp for kreftpasienter

T-cellene klarer da å finne og drepe enkelte kreftceller ved hjelp av sin CAR.

- I dag brukes CAR-T behandling mot lymfekreft og leukemi, der CAR er målstyrt mot CD19 proteinet på B-celler, sier Olweus.

Tanken er at de nye T-cellene skal brukes på samme måte: at man tar dem ut, genmodifiserer dem og tilbakefører dem til pasienten.

Forskerne ved Cardiff University har håp om at den nye T-cellene kan behandle lungekreft, hudkreft, blodkreft, brystkreft, tarmkreft, benmargskreft, prostatakreft, nyrekreft, livmorhalskreft og eggstokkreft.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag