12. mars 2020 var en spennende dag.

Regjeringen kalte inn til pressekonferanse, beordret nedstengning av Norge og ga oss beskjed om å gå hjem. De påfølgende dagene fulgte vi alt av nyheter, pressekonferanser og meldinger fra FHI.

LES OGSÅ: En typisk dag på hjemmekontoret: Tiden går fort når man ikke jobber

De fleste av oss hadde aldri vært med på lignende. Tenke seg til, en ordentlig pandemi! Sykehusene rustet opp mens vi skjelvende leste om Italia, hvor legene måtte velge hvem som fikk leve eller dø.

I begynnelsen var det som om nedstengningen av Norge åpnet for nye muligheter. Nå hadde vi plutselig tid til å gjøre alt vi vanligvis utsatte! Hjemme i de tusen hjem var det «Hele Norge baker»-stemning, og sportsbutikkene ble utsolgt for alt av hjemmetreningsutstyr - innkjøpt for å kompensere for all baksten.

Folk handlet turutstyr som om de straks skulle på ekspedisjon med Lars Monsen, og la avgårde med hengekøya i sekken - klare for å Instagramme at også de var blitt turfolk. Ved norske kjøkkenbord var det kontinuerlig kunst- og håndtverkstime, avbrutt av litt pusling av lekne 10.000 brikker.

LES OGSÅ (+): Fem tips som øker sexlysten

Men etter hvert så ble alt dette liksom litt ... Kjedelig?

Smittetallene gikk ned, vi fikk lov å samles i mindre grupper og til og med lov til å velge oss én klemmevenn.

Og så begynte vi å savne.

Savne folk, fest og dansegulv. Savne reising og fotballkamper og dytting på konsert. Lengte etter det åpne kontorlandskapet, lønningspils og kolleger som sa «ses i morra».

Og så bare varte det. I månedsvis, med ny smittebølge og nye smittevernstiltak, og ingen tegn til lys i tunnelen.

Les også

Før dere legger ut på langtur i fjellet, vit at det er dette som er Norges-ferie

Nå har vi har helt sluttet å tulle med «korona-hilsen» og manko på klemming. Det hører liksom til et tidligere liv. Nå er det bare kjærestepar og foreldre/barn som holder hverandre i hånda. Fryserne er fulle av boller, puslespillene ferdig (eller kasta) og fargeblyantene lagt i en skuff.

Spenningen er borte for lengst, og erstattet av en ny følelse - en følelse vi nesten har glemt at finnes.

«Acedia» er et gammelt begrep

For husk, du har fortsatt tid. Du har fortsatt de samme, om ikke flere, mulighetene som de du hadde i mars. Men hvor har det blitt av følelsen av pågangsmot og nysgjerrighet?

Kanskje har den blitt erstattet med «acedia», et begrep som stammer fra antikkens Hellas, skriver Psykologisk.no.

Acedia defineres som følelsen av å være rastløs og anspent, men samtidig likegyldig, treig og giddeløs.

Les også

Hele livet har vi blitt fortalt at vi kan få alt – og fortjener alt. Nå får vi oss en lærepenge

Det var munken John Cassian som første omtalte følelsen i skriftlig form:

«En slik kroppslig sløvhet og gjespende sult, som om han hadde vært på en lang reise eller gjennomgått faste. Han ser seg stadig rundt og sukker når han innser at ingen kommer for å se til ham. Vandrer inn og ut av cellen sin, og ser på solen som om den går for sakte ned».

Forsker Jonathan Zecher mener acedia har rammet mange i denne fasen av koronaepidemien og skriver følgende på nettstedet The Conversation:

«Sosial distansering begrenser fysisk kontakt. Nedstengningen begrenser både fysisk rom og bevegelse. Hjemmekontor eller arbeidsledighet ødelegger rutiner og vaner. Under slike omstendigheter er det kanskje på tide å ta tilbake begrepet igjen».

LES OGSÅ: Samlivsterapeutene spådde skilsmisseboom etter korona. Kanskje tok de helt feil?

Kjenner du deg igjen i dette?

Du ligger på sofaen og kjeder deg. Vil at det skal skje noe, og rister litt i føttene som egentlig vil gå, løpe eller hoppe. Men du gidder ikke finne på noe. Orker ikke samle gjengen til løpetur eller skogstur. Føler deg litt nedstemt og trøtt, selv om du sov i ni timer.

Så du ser en ny episode av noe på Netflix. Følger med sånn halvveis, mens du scroller gjennom sosiale medier. Er vant til å se folk på en skjerm. Vil egentlig spise middag med venner, ha nærkontakt, drikke litt vin og kanskje stikke ut for å danse?

Men ingenting går. Ingenting er lov, sier du til deg selv, selv om du vet at det egentlig er feil.

Så du blir liggende, og føler deg stadig mer deppa hvor hver episode som ruller forbi.

Tredobling av depressive symptomer

Psykolog Sverre Urner Johnson vet en del om nordmenns psykiske helse under koronaepidemien. Sammen med kollegene Omid Ebrahimi og Asle Hoffart, har Johnson forsket på konsekvensene regjeringens tiltak har hatt på nordmenns psykiske helse.

- Ser det ut til at mange av oss faktisk har «acedia»?

- Acedia er jo bare et begrep. Det du beskriver, er depressive symptomer. Tiltaksløshet, nedstemthet, likegyldighet, giddeløshet - alt dette er symptomer på depresjon. Og her har vi sett en økning, sier Johnson.

I perioden etter tiltakene ble innført, altså i mars og april, viste tallene en tredobling av depressive symptomer og en dobling av angstsymptomer.

- Mellom 25 til 30 prosent av befolkningen rapporterte om vesentlige nivåer av symptomer på angst og depresjon. Det er veldig høye tall.

LES OGSÅ: Disse faktorene øker risikoen for utroskap i et parforhold

Det er viktig å merke seg forskjellen mellom symptomer og diagnose. Selv om man har mange av symptomene på depresjon, betyr det ikke at man er deprimert. For å sette en diagnose, må man også se på varighet og grad av funksjonssvikt.

- Nå har vi ikke fått analysert tallene fra fase to ennå, men det blir veldig interessant å se nærmere på hvorvidt vi er tilbake til normalnivået eller om økningen har fortsatt.

- Er det fornuftig å bruke begrepet «acedia» om disse depresjonssymptomene mange kjenner på under korona, eller bidrar det bare til sykeliggjøring?

- Det som er viktig er å normalisere følelsene slik at folk kan kjenne seg igjen. Dette er en unntakstilstand, og det er helt normalt å kjenne på disse følelsene. Så for noen kan det hjelpe å gi det et navn, mens det for andre kan gi assosiasjoner til en diagnose, og derfor virke distanserende.

Les også

Traumespsykolog har én viktig oppfordring til alle nordmenn nå

Disse personlighetstypene er bedre rustet

Tidlig i koronakrisen fikk Nettavisen professor Svenn Torgersen, ekspert på personlighetspsykologi, til å karlegge hvilke personlighetstyper som var bedre rustet til å klare seg godt gjennom koronakrisen.

Torgersen mente at personer med disse personlighetstrekkene var bedre rustet:

• Lav på nevrotisisme (ser løsninger, ikke problemer. Mindre engstelig, nervøs og bekymret).
• Høy på planmessighet (innretter seg enkelt etter regler og systemer, og opplevde derfor smitteverntiltakene som enkle å forholde seg til).
• Relativt lav på ekstroversjon (introverte trives bedre i eget selskap og tåler derfor å være mer alene. Ekstroverte har imidlertid én fordel: At de er flinkere til å ta kontakt med andre og ofte har et stort nettverk, som kan være fordelaktig i bekjempelsen av ensomhet).
• Relativt lav på medmenneskelighet (i utgangspunktet er det positivt å score høyt her, da er du omsorgsfull og empatisk. Men under korona kan det bety at du bekymrer deg veldig for at du smitter andre, samt tar innover deg andres utfordringer og bekymringer i for stor grad).

Les også

Kjenner du en slik person? Da bør du gi litt ekstra omsorg nå

Johnson er enig i Torgersens kartlegging.

- Det er helt klart noen personlighetstyper som har lettere for å trives i dette nye systemet som vi nå lever i, sier Johnson, og fortsetter:

- Hvis du for eksempel er veldig ekstrovert, kan du bli sliten av begrensningene. Du får ikke gå på konsert, være sammen i store grupper eller omgås folk som vanlig, og det kan tære på i lengden.

To gode råd for absolutt alle

Uavhengig av hva vi kaller det; disse depressive symptomene er ikke noe vi liker å kjenne på. Så da er spørsmålet:

Må vi bare godta at vi skal ha det sånn frem til dansegulvene, konsertene og badestrendene åpner igjen? Eller kan vi gjøre noe for å få det bedre?

Heldigvis det siste, og her er det to skritt mot bedring:

1) Bli bevisst følelsene dine

- Det viktigste er å anerkjenne at det skjer noe nytt med deg. At dette er følelser og tanker du vanligvis ikke har, kanskje har du aldri hatt de før, men at du ønsker å gjøre noe med det, sier Johnson.

2) Sette til verks tiltak

- Her er det en stor fordel om du kjenner deg selv litt, både når det kommer til egne risikofaktorer for dårlig psykisk helse og hva som skal til for at du skal ha godt humør, sier Johnson.

Hvis du er ekstrovert, må du finne måter å omgås folk på. Får du mye glede av trening, prioriter det.

Ellers er det to tiltak Johsnon trygt kan anbefale - for absolutt alle:

- Vi vet at det å komme seg ut i naturen har god effekt. Da flytter du oppmerksomheten bort fra deg selv og ut i verden, i tillegg til at du øker sannsynligheten for å treffe andre, sier Johnson, og avslutter:

- I tillegg bør man begrense tiden man bruker på grubling og bekymring. Det er et godt råd.

Vil du lære deg å gruble mindre? Her har du oppskriften.