*Nettavisen* Livsstil.

Glemmer du ofte ting? Dette er faresignalene for tidlig demens

 

Det er forskjell på å være glemsom og å vise tegn på tidlig demens, selv om begge deler rammer hukommelsen. Foto: Getty Images

Aldersforskeren forklarer hvorfor du kanskje har vært mer glemsk i det siste enn du ellers er. – Det er ikke rart i det hele tatt.

20.09.20 11:41

Har du en tendens til å glemme ting, før du, enten spøkefullt eller med redsel i stemmen, sier «jeg kommer til å bli tidlig dement»?

Det er du neppe alene om. Navn, nøkler, avtaler, å rydde ut av vaskemaskinen, sette skoene i skohylla, kjøpe lefser til fredagstacoen... Spørsmålet er nesten mer om hva som ikke blir glemt, fremfor hva vi husker.

– Vi har begrenset kapasitet i korttidsminnet og mye handler om at hjernen er dårlig til å multitaske og gjøre flere ting samtidig, forteller hjerneforsker Ole Petter Hjelle, som denne uken har demens som tematikk i podkasten sin, «Hjernesterk».

Et eksempel på dette er når man ser på mobilen eller stirrer intenst på et tv-program, og man virkelig ikke klarer å få med seg noe som blir sagt i rommet.

– Folk i tidsklemma eller med mange baller i luften vil ofte ha større problemer med å huske enkeltting. Det stresset kan bidra til at du glemmer mer, forteller han.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

I familien kan det å glemme ting ofte være en verkebyll, som å glemme å sette inn i oppvaskmaskinen, legge skittentøy alle andre steder enn skittentøyskurven, ta ut pizzaen før den blir brent og kanskje til og med glemme en bursdag.

– Det er noe annet og heldigvis langt fra demens, sier Hjelle.

– Vi husker lettere det som er viktig for oss og det vi er motivert til å huske, så det er forklaringen på hvorfor noen kan få en beskjed mange ganger og likevel glemme den. Det er rett og slett fordi det er andre beskjeder i hjernen som er viktigere for deg å prioritere, sier Hjelle, og kommer med et eksempel mange kan kjenne seg igjen i:

– Du kan spørre barna dine om de vil ha brus senere og da glemmer de ikke at de skal få brus, men så kan du be dem om å rydde rommet, men dét blir glemt så fort de klarer.

– Akkurat nå er vi litt glemske

Koronakrisen har ført til en unntakstilstand som neppe har gjort hukommelsen vår noe bedre, mener aldersforsker Linda Hildegard Bergersen.

– Vi er i en skvis nå midt i koronatidene, for vi er mye på skjerm, mange får kanskje ikke gjennomført den fysiske aktiviteten de har behov for og mange harmeldt at de sover dårlig.

– Så akkurat nå er vi litt glemske, fordi det har gått over stokk og stein med pandemien og vi har mange bekymringer. Så den effekten vi ser nå, det er ikke rart i det hele tatt, påpeker hun.

Glemsomhet: Tegn på tidlig demens?

Å bli dement er noe de færreste, om noen, ønsker seg, men er det egentlig slik at det å glemme mye også kan tyde på økt risiko for demens?

Hjelle påpeker at demens dreier seg om mye mer enn å glemme hvor du har lagt mobilen eller om du har glemt en avtale.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Hjerneforsker Ole Petter Hjelle mener det er viktig å ikke tro at man er tidlig dement om man har enkle hukommelsesbrister, som å glemme avtaler, glemme å henge opp klesvasken og ikke finne nøkler. Foto: Høyskolen Kristiania

– Demens er en sykdom mange frykter fordi det går virkelig kan gå hardt ut over funksjonsnivået i hverdagen, eksempelvis at du ikke husker hvor du er, navnet til mennesker rundt deg; som barn og ektefelle, hvordan du kler på deg og hva du gjorde i går eller skal gjøre i dag, forteller hjerneforskeren Hjelle.

Fakta

Faresignaler for tidlig demens

De som sliter med tidlige tegn på demens, opplever dette som en vanlig problemstilling:

Du kan huske godt hva som har skjedd tidligere i livet, men du klarer ikke klarer å komme på hva du gjorde i går.

– Det er et typisk faresignal, men det er klart at det også kan minne veldig om glemsomhet, forteller aldersforsker Linda Hildegard.

Hun eksemplifiserer: En typisk situasjon mange vil kjenne seg igjen i, er når du føler du har noe på tunga, du prøver å komme på et navn, men du kommer ikke på det.

– Så dukker det kanskje opp i løpet av dagen eller dagen etter. Da er det ingen fare, forteller aldersforsker Bergersen og fortsetter:

– Forskjellen for demenspasienten er at de ikke kommer på det igjen.

LES OGSÅ: Kom du plutselig på noe du «hadde på tunga»? Dette skjedde i hjernen din

Likevel understreker hjerneforsker Ole Petter Hjelle at de aller fleste som frykter demens ikke nødvendigvis er pasientene selv. Det kan være pårørende som tar kontakt fordi de merker at noe er annerledes enn det har vært.

Da er det ikke bare samtaler med pasienten, men ulike tester og hjernescanning som er med på å sette diagnosen.

Tydelig varselsignal

Demens kan i de aller flest tilfeller begynne rundt 70 års alder, men det kan også inntreffe i 50-årene hvis man er arvelig belastet.

– Hvis du får det tidlig, er det en sannsynlighet at du ikke har tatt vare på seg selv, men du har levd et liv hvor du brenner lyset i begge ender, forteller aldersforsker Bergersen.

Les også (+): Nina (54) har gått ned 35 kilo: - Jeg føler meg yngre enn jeg gjorde for ti år siden

Hjerneforsker Hjelle mener det er én ting som er et helt tydelig varselsignal.

– Det aller viktigste som skiller å glemme litt i ny og ne mot det å være dement er: Har du demens, så er det noe som går hardt utover de dagligdagse tingene du gjør. Demens er ofte mye mer enn et hukommelsestap, det er et identitetstap og ofte en tydelig endring av personligheten.

– Hvis du merker at du over relativt kort tid har fått en betydelig reduksjon eller tap av det vi kaller kognitive funksjoner; som hukommelse, evne til å planlegge og gjennomføre oppgaver, sånn at det reduserer funksjonsnivået i hverdagen, kan det være greit å gå til legen for en undersøkelse, sier Hjelle.

Disse grepene gjør at du kan huske mer

Dessuten blir hukommelsen uansett naturlig svekket med alderen, uten at det bør bety at man er på vei til demens.

– De aller fleste som kommer til legen og er bekymret for at de har blitt demente, er ikke det. Det er mange andre forstyrrende årsaker som kan ligge bak den sviktende hukommelsen, sier Hjelle.

Bergersen og Hjelle lister derfor opp fire faktorer som forstyrrer hukommelsen din.

Om du er blant dem som sliter med hukommelsen kan du trøste deg med at det er noen relativt enkle grep som gjør forutsetningene for å huske ting mye bedre.

1. Søvn

Aldersforsker Linda Hildegard Bergersen har en helt klar oppfordring til de som frykter tidlig demens, og det er kanskje ett av de aller enkleste grepene.

– Mangel på søvn er en ting jeg er veldig opptatt av. Det gjør at du faktisk blir glemsk, og det kan føles veldig ubehagelig.

Les også: Fire øvelser som hjelper deg i søvn

– Har man dårlig søvn over mange år, påvirker det hjernen din. Det å ikke få nok søvn gjør at du igjen er utsatt for å bli dement, forteller Bergersen.

Klikk på bildet for å forstørre. ALDERSFORSKER: Linda Hildegard Bergersen oppfordrer nordmenn til å få opp pulsen.

Aldersforsker Linda Hildegard Bergersen mener noe av det viktigste du kan gjøre for hukommelsen er å få en god natts søvn. Foto: Privat

Derfor mener hun det er viktig at man ikke utsetter søvnproblemene, men at man prioriterer å ta tak i det.

– Fordelen er at god søvn sørger også for at hukommelsen kommer tilbake. Får du en helg med god søvn, så vil du raskt kjenne at du er mer deg selv igjen og du vil huske bedre, slår Bergersen fast.

2. Stress

– Noen får altfor mange inntrykk i løpet av én dag. Man klarer ikke å ta inn så mye og da er det lettere å glemme ting, forteller Bergersen.

Les også: Fedmeekspert advarer mot bagatellisering av «feriekiloene»

Hun trekker sammenligninger til at vi tidligere ikke har vært vant til å ha så enormt mye som trekker oppmerksomhet fra oss.

– Vi har et annet tempo nå. Da man dro hjem fra jobb før var det færre skjermer, kanskje leste man avisen eller en bok, samlet familien, trente og så litt på tv på kvelden, men så var det nok stimulering for den dagen.

3. Stimuli

En av måtene å stimulere hjernen på, er å være sosial, møte folk, prate og lytte.

– Å sitte og snakke med noen, og ha en hyggelig samtale, se mimikk, lytte og høre andres historier - det er veldig stimulerende for hjernen. Sosial aktivitet er altså en stimulering i seg selv, sier Bergersen.

Selv om ekspertene mener vi fortsatt er gode på å søke etter mennesker og sosial omgang i det fysiske livet, mener de likevel det er verdt å ta et avbrekk fra vårt rike digitale liv.

Les også: NTNU-forsker setter incels på agendaen: - Det bør være rom for empati for de som er ensomme hele tiden

Dessuten er det en annen stimuli vi har mistet mer og mer med årene på grunn av den digitale verden.

Hjelle omtaler det som digital demens, nemlig alle de tingene vi ikke lenger trenger å anstrenge oss for å huske, fordi mobilen eller datamaskinen husker det for oss.

– Dette handler om at hjernen styrkes når flest mulige områder blir brukt. Det er «use it or lose it»-prinsippet som gjelder, og det handler om at de områdene av hjernen som brukes mye styrkes, mens de du ikke bruker så ofte svekkes.

Vi venner altså hjernen vår til å slippe å tenke på visse ting, som eksempelvis telefonnummer og kalenderavtaler.

– Nå tar telefonen seg av alle telefonnummer, plinger så du husker avtaler på jobb og du får en sms dagen før du skal til legen. Skal vi til en ny adresse så trenger vi ikke orientere oss, vi bare plotter den inn og kjører avgårde og følger bare instruksjonene.

– Dette er ting som egentlig er bra for hjernen å huske og å kunne bryne seg på sånne oppgaver, men vi har altså tatt en del av oppgavene som hjernen driver med selv, for eksempel hukommelse, og gitt den oppgaven til smarttelefonene våre, sier Hjelle og legger til:

– Det er sunt å stille spørsmålstegn ved hva dette gjør med oss, og om dette vil svekke hukommelsen vår på sikt.

4. Helse

Å prioritere søvn og unngå stress er vanlige komponenter for å være snill med kroppen din. Det er vel heller ikke overraskende at et sunt kosthold og trening er bra for deg, også når det gjelder hukommelsen.

– Blodårene må være friske og raske for å ha gode nerveceller, og er man fysisk aktiv og har et sunt kosthold, så vil det bidra til at man er mer robust mot å utvikle demens, sier Bergersen.

Hun mener det ofte er lett at disse tingene henger sammen, altså at noen har bedre forutsetninger til å få det til på grunn av livsstilen de har ellers også.

– De som tar vare på helsen sin ved å være fysisk aktive, de spiser jo også gjerne sunt, og har overskudd til å gjøre noe hyggelig, som å møte andre og få sosial stimulans, som igjen fører til at du husker bedre, sier Bergersen, og avslutter:

– På samme måte så havner man i en negativ spiral når man alltid er stresset, sover lite, drikker for mye og heller ikke rekker å lage ordentlig mat.

Les også

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.