Gå til sidens hovedinnhold

Gøy å gå tur i hodet

Hvert hundreår kommer en liten fugl og kvesser nebbet sitt mot et diamantfjell. Når fjellet er borte har det gått et sekund av evigheten.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Disse setningene om evigheten faller meg i hodet, og jeg vet at jeg har dette fra et eller annet sted, men hvor ordene kommer fra er jeg ikke kar om å huske.

Kan det være bibelen? Eller noe annet gammelt? Det er ikke godt å vite hvor alt man har i hodet kommer fra. Jeg begynner å skrive en petit.

Den går sånn:

Hvert hundreår kommer det en liten fugl og kvesser nebbet sitt mot et diamantfjell. Når fjellet er borte har det gått et sekund av evigheten. Jeg står i midt i dette sekundet og tenker: Alle ting skal ned. Selv det høyeste fjell skal en dag bli til ørken. Fjellet slipes og files ned av vind, kulde og hete. Fjellet males til sand og støv. Til slutt er det ikke mer tilbake enn sand.

Les også: Derfor takler jegere og fiskere korona bedre enn andre

Fjellet er borte for alltid. Det er blitt en ørken. Det er ikke mer å håpe på. Eller? Hvis da ikke sandkorn fanges av vinden og løftes til en reise opp i det store, store blå.

Sand fra Sahara kan virvles opp i atmosfæren, krysse Middelhavet, krysse Europa og falle ned hundrevis av mil lenger nord og blir starten på et nytt liv. Det er som en drøm dette. Sandkorn kan reise så langt og bli til noe helt nytt, kanskje en fantastisk katedral. Jeg liker denne tanken. Ingen ting blir borte.

Men før jeg publiserer denne petiten må jeg jo finne ut av det der med den lille fuglen og diamantfjellet. Jeg kan jo ikke late som jeg har funnet på dette bildet selv. Folk vil jo straks arrestere meg for plagiat. Det skjønner jeg jo.

Les også: Utgåtte sedler skaper skam i butikken

Jeg googler. Det tar ikke mange sekundene å finne kilden. Det viser seg at dette er fra eventyret «Gjetergutten» av de tyske brødrene Grimm som samlet eventyr på starten på 1800-tallet. Jeg må innrømme at jeg ikke kan huske å ha hørt eventyret «Gjetergutten» før. Men det må jeg åpenbart ha gjort.

Like etterpå går jeg tur med kona. Jeg sier for underholdningens skyld:

Blir du med på en spørrelek, en quiz? Det er kona med på.

Og jeg spør; kan du nevne de fem mest kjente eventyrene som de tyske brødrene Grimm ga ut for sånn omtrent 200 år siden?

Kona tenker seg godt om, men kan ikke komme på noen eventyr sånn i farten. Ikke et eneste ett. Jeg er tålmodigheten selv, og sier bare ta deg den tiden du trenger. Men kona kommer ikke på noen eventyr. Av brødrene Grimm.

Her kan du lese flere petiter av Baard Fiksdal.

Så da sier jeg med et smil. Si et hvilket som helst eventyr. Det første du kommer på.

- Hans og Grethe, sier kona.
- Det er brødrene Grimm.
- Askepott.
- Brødrene Grimm.
- Tornerose.
- Brødrene Grimm.
- Snøhvit.
- Grimm det også.

Nå ler vi høyt sammen. Det er ganske gøy å gå tur. I hodet. Og ellers.

Kommentarer til denne saken