LOS ANGELES (Nettavisen): I helgen vil hele filmeliten samles i Hollywood for årets Oscar-utdeling. I den forbindelse vil også norske aktører i bransjen møtes i Los Angeles.

Arrangementet «NOW – Norwegian Oscar Weekend» går av stabelen i Los Angeles fredag og lørdag. Og en rekke profilerte nordmenn har meldt sin ankomst – blant annet Tommy Wirkola, Harald Zwart, Kevin Vågenes og Julie Andem.

Under arrangementet vil det bli gitt ut en pris til en norsk kvinne og mann som det siste året har utmerket seg ekstraordinært internasjonal innen film eller TV og vært med på å sette Norge på kartet.

Prisen er oppkalt etter en norsk skuespiller som gjorde det stort i filmbransjen. Hun omtales som «Norges første Hollywood-stjerne», men for mange er nok Greta Nissen et ukjent navn.

Ble oppdaget

Greta Nissen het opprinnelig Grethe Ruszt-Nissen, og ble født i Oslo i 1906. Hun vokste opp i Bogstadveien med norsk mor og tysk far.

Gretas mor var opptatt av at datteren skulle bli stjerne. Greta hadde begynt med ballett, og moren sørget for at talentet fikk opptre foran selveste dronning Maud. Dronningen ble så imponert at hun ga Greta et stipend til å studere ballett i København.

I tenårene danset Greta Nissen på Nationaltheatret, hun turnerte i Norge og spilte i danske filmer.

Tidlig i 1924 ble hun invitert til å opptre på Broadway i New York. Nissen gjorde en god figur og ble trukket frem i anmeldelsene.

Det vekket nysgjerrigheten til Jessy J. Lasky, en direktør ved Paramount Pictures. Studioet var på utkikk etter en ny stjerne etter å ha mistet Gloria Swanson til et nystartet produksjonsselskap.

Lasky dro til New York, og ble meget imponert over det han så. Greta Nissen ble tilbudt en kontrakt med Paramount Pictures, noe hun skrev under på - bare 19 år gammel.

Året etter debuterte Greta Nissen i sin første stumfilm, «The Wanderer». Hun fikk gode anmeldelser, blant annet i New York Times, som skrev at Nissen var grasiøs i sine bevegelser og ansiktsuttrykk.

- Gretas personlighet var herlig, og hun viste aldri til publikum at hun var bevisst på at hun ble filmet, stod det også i anmeldelsen.

Nissen medvirket så i flere filmer og ble en stumfilmstjerne. Navnet hennes stod med stor skrift på filmplakatene og hun ble kalt «The Paramount Blonde».

Da hun sikret seg en stor rolle i 1927, lå alt til rette for at Greta Nissen skulle bli blant Hollywoods aller største.

Offer for utviklingen

Greta Nissen hadde fått den kvinnelige hovedrollen i storfilmen «Hell’s Angels» av Howard Hughes. Hun fikk en lønn på 2500 dollar i uka, en enorm sum på den tiden.

Teaterinstruktør Niels Petter Solberg, som har skrevet bok om norske filmdivaer i Hollywood, uttalte på NRKs «Norgesglasset» at det sier mye om Nissens status på den tiden.

- Hun fikk den rollen fordi hun hadde et navn som kunne bære en film og fordi folk var kjent med navnet hennes.

Howard Hughes var en ambisiøs og eksentrisk industrimann og filmprodusent. For folk flest er han kanskje mest kjent for å være rollen Leonardo DiCaprio spiller i «The Aviator.

Hughes brukte lang tid og mye penger på å lage krigsfilmen. Imens gikk filmindustrien gjennom en revolusjon, noe som skulle få store konsekvenser for Greta Nissen.

Da «The Jazz Singer» hadde premiere i 1927, ble Hollywood endret for alltid. Det var den første spillefilmen med lyd, og Howard Hughes skjønte at det var fremtiden.

Han bestemte seg for å spille inn scenene med dialog på nytt. Det viste seg å bli problem for den norske skuespilleren.

Greta Nissen hadde nemlig en tung norsk aksent. Hennes karakter filmen skulle være en «english lady», og Nissen klarte ikke å overbevise om at hun kunne være troverdig i en slik rolle. Nissen ble fjernet fra filmen.

Hennes erstatter, Jean Harlow, fikk sitt store gjennombrudd med «Hell’s Angels» og ble i årene som fulgte en av Hollywoods aller største stjerner.

Varierende karriere

Greta Nissen klarte aldri helt å komme seg etter skuffelsen. Hun spilte riktignok i sin første lydfilm to år senere og medvirket i årene som fulgte i nærmere 15 lydfilmer, både i USA og England.

Filmene var imidlertid av meget variabel kvalitet. Det var også rollene Nissen spilte.

Hun spilte også ofte roller som fristerinne eller elskerinne, og ikke «the girl next door» som det amerikanske publikummet var spesielt glad. Dermed fikk hun ikke tilbake stjernestatusen, selv om hun medvirket i mange filmer.

I 1937, etter å ha flyttet til England fire år tidligere, spilte Greta Nissen i sin siste film. 41-åringen ga opp skuespillerkarrieren, først og fremst på grunn av alderen.

Etter karrieren møtte Nissen industrimann og millionær, Stewart Eckert. Det ble Nissens andre ektemann, etter hun tidligere hadde hatt et kort ekteskap med en skuespiller.

Greta Nissen fikk to sønner med Eckert, og de trakk seg tilbake fra rampelyset. Sent i livet fikk Nissen Parkinsons sykdom, og hun døde i familiens hjem i Montecino i California i 1988.

Norges første Hollywood-stjerne ble 82 år gammel. Ifølge ektemannen fikk Nissen fanbrev fra hele verden helt fram til hennes død.

Pris oppkalt etter seg

Arrangørene av «NOW – Norwegian Oscar Weekend» kjente først ikke til Greta Nissen. Men da de ble oppmerksom på hennes fascinerende historie, var det et lett valg å oppkalle prisen etter henne.

- Prisen går til nordmenn som fortjener oppmerksomhet for sine prestasjoner innen film og TV. Da er det passende å oppkalle den etter Norges første store Hollywood-stjerne, sier Dave Spilde til Nettavisen.

Sammen med Moods of Norway-gründer Stefan Dahlkvist står han bak det norske Oscar-arrangementet der rundt 250 mennesker er ventet å dukke opp.

Greta Nissen-prisen ble delt ut for første gang i 2016. Vinnerne bestemmes en jury i Norge bestående av topper i film- og mediebransjen.

Tidligere har profilerte navn som Ingrid Bolsø Berdal, Kristoffer Hivju, Espen Sandberg og Joachim Rønning vunnet prisen.

- Det har vært verdige vinnere hvert år, og det er det også nå, lover Dave Spilde.

Kilder: IMDB, Store norske leksikon, Wikipedia, NRKs Norgesglasset.