FROGNER (Nettavisen): Onsdag åpner Gunhild Stordalen (43) opp dørene til sitt private liv og reisen hennes mot en sunnere planet i den nye dokumentarserien «Gunhilds kamp».

Mye har skjedd siden hun fikk diagnosen systemisk sklerodermi, en bindevevssykdom som rammer hud og organer. Hun har gått hardt inn i rollen som miljøforkjemper, lagt om livsstilen og blitt mamma til en kjempestor hund.

Les også: Ærlig talt: Gunhild Stordalen (42)

Stordalen har lenge følt at hennes meninger, og hva organisasjonen hennes EAT jobber for, har blitt misforstått av mange. Det har derfor vært en bevisst strategi å skape tillit til det norske folk ved å gi et innblikk i hennes overfylte timeplan.

– Hvis denne serien kan gjøre at folk blir bedre kjent med meg og får en bedre forståelse for hvorfor dette (arbeidet med EAT, red. anm.) er viktig, så tenker jeg at det er verdt det. Man må bjuda litt på, sier Stordalen til Nettavisen.

Traumatiserende debut

De siste årene har vært både utfordrende og innholdsrike for Gunhild Stordalen. Hun har i løpet av det siste tiåret kjempet to kamper mot en dødsdom, etablert livsverket sitt EAT og reist verden rundt for å få mat på agendaen og inn i klimaforhandlingene.

Overfor Nettavisen åpner hun seg ytterligere opp om de siste årene, som altså ikke bare har vært en dans på roser.

Etter at hun i 2012 debuterte med sitt aller første offentlige foredrag, skulle hun i senere tid bygge opp det hun selv trodde var prestasjonsangst.

En traumatiserende debut var det som satte i gang en frykt for å ikke prestere godt nok. Hun følte seg forhåndsdømt der hun stod foran en rekke mennesker i dress.

– Jeg stod der og hatet og led gjennom det i tjue minutter. Jeg var sikker på at de tenkte: «Hvem er hun finansfrua der, og hva har hun å komme med?», sier hun og forteller at for hver gang hun deretter holdt et foredrag forsvant lidenskapen i budskapet mer og mer.

– Jo mer jeg snakket, jo mer stressa ble jeg, og fikk desto mer prestasjonsangst. Jeg brukte altfor mye tid på å sitte oppe om natten og pugge vært eneste ord før jeg skulle holde taler, og det var utrolig slitsomt, forteller hun.

Les også: Marna Haugen utsatte legesjekk: Så kom sjokkbeskjeden

Til slutt ble det så ille at hun følte journalister var ute etter å ta henne, og hver gang hun forsøkte å snakke om klima og bærekraft dukket bilene og privatflyene til den tidligere ektemannen hennes, hotellkongen Petter Stordalen (59), opp. I tillegg skal flere av vennene hennes ha blitt veldig bekymret for henne.

– Jeg var så stressa at jeg ikke så det selv, og etter at jeg hadde kommet gjennom den andre behandlingen av sykdommen tok jeg til slutt til fornuften og gikk til en psykolog, først og fremst for å få hjelp med prestasjonsangsten min, forteller Stordalen.

– Og der fikk jeg plutselig en forståelse for problemet. Dette her er ikke prestasjonsangst, dette er stress, fortsetter hun.

Skrøt av lite søvn

Når hun i dag ser tilbake på starten av EAT-eventyret, innser Stordalen at hun har jobbet altfor mye. Ifølge henne selv brant hun lyset i begge ender. Hun hadde mangel på søvn og restituering, og til slutt sa det stopp.

– Før skrøt jeg av at jeg jobbet hele tiden, og hvor lite jeg sov. Jeg så på søvn som latskap. Høy prestasjon var noe jeg verdsatte høyt, sier hun.

Dersom hun skulle gjøre noe med prestasjonsangsten måtte hun gjøre noe med stresset, også. Hun ble introdusert til en mindfullness-lærer som presenterte meditasjon som et verktøy for å bli en bedre leder og utnytte mer av eget potensial.

Stordalen hadde hele livet vært skeptisk til meditasjon og det hun kaller «new age»-aktiviteter. Men etter å ha meditert i tjue minutter for første gang, skulle hun klare å sove gjennom hele natten uten å våkne eller bruke de regelmessige sovemedisinene sine.

– Det var en «game changer» for meg, og nå er jeg så lite stressa. Jeg rører ikke sovemedisiner lenger, forteller hun.

I dag er søvn og «ladetid» blitt en av hennes viktigste rutiner, til tross for å jobbe hardere enn noensinne. Blant annet bruker Stordalen meditasjon som et verktøy for å finne balansen i hverdagen. Hun starter alltid dagen med tjue minutter meditasjon der hun kobler seg ut av verden og fokuserer kun på én ting: Å slappe av og samle kreftene sine.

Les også: Dette er årets «Paradise»-deltakere

Blitt mer bevisst

Den 43 år gamle forretningskvinnen har lenge vært opptatt av klima og bærekraft, men har gått enda grundigere til verks de siste årene. Blant annet har hun stadig blitt mer bevisst på egne vaner, som å handle mye klær, som kanskje ikke egner seg like godt med budskapet hun brenner for.

I mai tok hun til sosiale medier for å ta et oppgjør med seg selv og det hun selv mener er en dårlig vane.

– Det har litt med at kriseforståelsen har økt betraktelig. Ikke bare for meg, men for verden, sier hun til Nettavisen.

Hun har derfor jobbet med å kvitte seg med de uønskede vanene steg for steg og finne en naturlig tiltredelse til en mer bærekraftig livsstil.

I dag er hun fornøyd med egen livsstil og er hundre prosent dedikert til saken. Hun ofrer alt for kampen om å nå FNs bærekraftmål innen 2030.

Til tross for at hun nå har gått gjennom en livsstilsendring, er det fortsatt én gammel vane som henger igjen hos henne: Å skille jobb og fritid.

– Det er vel ikke så veldig stor forskjell på jobb og privatlivet mitt. Jeg er jo som noen av venninne mine sier, monoman, sier hun lattermildt og fortsetter:

– Jeg snakker jo om dette (EAT, red. anm.) både på jobb og på privaten så det er en veldig utvisket grense. «Lifework-balance» det er jeg ikke så veldig god på. Men sånn er det når du er så heldig å kunne leve for å jobbe.

– EAT er min baby

For Gunhild kjennes ikke jobb ut som jobb, for henne er arbeidet det mest meningsfulle i verden for henne.

EAT-organisasjonen har oppnådd mye på kort tid. På spørsmål om hun rekker å feire mellom slagene, velger hun å sitere eksmannen sin:

– Jeg hørte ofte at jeg må bli flinkere til å suge på karamellen. Når man har enorme ambisjoner og massive prosjekter som krever mye tid og kapasitet, blir det til at vi ikke feirer nok. Verken EAT eller meg som privatperson, men det er på agendaen, understreker hun og legger til:

– Vi har faktisk etablert egne bærekraftsmål i organisasjonen, der det siste er «have more fun». Det er viktig å ha det moro, oppi alt alvoret og hastverket.

Les også: Gunhild Stordalen langer ut mot laksenæringen: - Det er fullstendig galskap

Selv om Gunhild i 2022 fortsatt er ganske lik den tidligere Gunhild med altfor høyt stressnivå, er det en helt annen prioritering som ligger øverst på lista i dag, nemlig helsa.

Det er likvel få røde dager i klimaforkjemperens kalender, men Stordalen forsøker å ta en dag borte fra PC-en innimellom. Helst én gang i uka. Hun har innsett at det å holde hviledagen hellig faktisk er et poeng.

– Jeg har lært at det er viktig å lade hjernen og koble litt av. Bortsett fra det så er ikke dette en jobb, det er en livsstil, forteller hun.

– Det er livet mitt og EAT er min baby, understreker Gunhild Stordalen.

Ikke planer om å investere i nytt forhold

Høsten 2019 valgte Gunhild og Petter Stordalen å gå hver til sitt etter 14 år sammen. Stordalen har delt lite om privatlivet både før og etter etter skilsmissen, men én ting hun ikke har holdt skjult for offentligheten er den nye samboeren sin, hunden Rammstein.

Rammstein er en så kalt Grand Danoiser som er kjent for sin enorme størrelse. Den nye samboeren til Gunhild veier 80 kilo og har fått kongeplassen i senga.

– Den eneste alfa malen som får komme inn i senga mi permanent er dette dyret (Rammstein Journ. anm.), sier hun lattermildt.

På spørsmål om hvordan det står til med kjærligheten har Stordalen et klart og tydelig svar:

– Det er veldig enkelt. Jeg har vært gift med verdens beste mann. Når ikke det funka, så ikke søren om jeg skal ha en ny mann, not an option, sier hun.

Videre forsikrer hun om at hun har mye kjærlighet i livet og at det er fint, men hun har ingen planer om å investere i et langvarig forhold igjen.

– Nå må jeg bare ha begge henda på rattet og kjøre steinhardt frem til 2030. Da skal verden ha nådd bærekraftsmålene, sier hun, selv om det noen ganger virker som en fjern drøm.

Når målene er nådd, eller når Stordalen har gitt alt, så er drømmen å kjøpe et lite regenerativt småbruk, med masse glade frittgående dyr og en flokk med Grand Danoiser. Når alt koker og hun er sliten, påminner hun seg om de fremtidige planene.

– Da tenker jeg på at det bare åtte år til jeg kan bli jordbruker på heltid, avslutter hun.